Brasil-valg: Dilma øker forspranget

Meningsmålingene er forbløffende samstemte. 40 prosent til Dilma, 24 til Marina og 20-21 til sentrumhøyre-kandidaten Aecio Neves, er resultatet på to meningsmålinger offentliggjort av gallupbyråene Datafolha og Ibope torsdag. Om lag seks prosent av velgerne har ikke bestemt seg.

Dilma har også en ledelse over Marina – med om lag sju prosent - når velgerne blir spurt om hva de vil stemme i en andre valgomgang.

Bærer arven videre

På hovedgaten Avenida Paulista i Sao Paulo bruker vi likevel lang tid på å finne noen velgere som er villige til å si at de skal støtte presidenten. Men Sandra Alves do Nascimento (40), vil gjerne stå fram og si at hun skal stemme på Dilma.

– Hun er den beste av de som stiller, og hun er den som bærer arven etter Lula videre, sier Alves.

Hun viser til at millioner av brasilianere har kommet ut av fattigdom etter 12 år med presidenter fra PT – åtte år med den populære og karismatiske metallarbeideren Lula da Silva og fire år med hans håndplukkede etterfølger Dilma Rousseff.

Den 40-årige rådgiveren forteller at hun har minst tre nevøer som har kommet inn på universitetet som følge av kvoter og støtteordninger som er innført under Lulas og Dilmas regjeringstid. – Før var universitetene bare for eliten. Det var nesten umulig for folk fra en fattig bakgrunn, sier hun.

Moralsk forbilde

Den 72-årige pensjonisten Jesus Goncalvez dos Santos er blant de som vil støtte Marina Silva, men ikke fordi hun er en kjent miljøverner. Han vektlegger hennes livshistorie som en fattig kvinne fra små kår i en gummitapperfamilie i regnskogen.

– Dette landet trenger ledere som er moralske forbilder, som gjenreiser troen på familien, som viser respekt for foreldre og besteforeldre. Marina kommer for alltid til å huske hvor hun er født og oppvokst, sier Goncalvez.

Han er, på samme måte som pinsevennen Marina Silva, medlem av en evangelisk menighet.

Dilmas røde fortid

I Rua Augusta, to kvartaler unna, treffer vi heller ikke mange PT-sympatisører. De vi møter er heller ikke klar over at det var på en bar i denne gaten at senere president Dilma Rousseff ble stoppet og ransaket av militærregimets politimenn 20. januar 1970.

Hun var revolusjonær og medlem av bygeriljaen. Siden den 22-årige studenten bar på et våpen, ble hun arrestert og sendt til et av regimets verste fengsler. Forhørene varte i 22 dager og innebar grov tortur.

Dilmas fortid som marxist og geriljasoldat er ikke noe hun snakker om i valgkampen, og det er heller ikke hennes røde fortid som gjør at hun er favoritt til å vinne valget. Snarere er det de sosialpolitiske reformene hun og forgjengeren Lula har gjennomført som appellerer til velgerne.

Kontantstøtteordningen Bolsa Familia til fattige husholdninger, boligstøtte og egne kvoter for svarte studenter er blant reformene som har hjulpet veldig mange brasilianere ut av fattigdom de siste 12 årene. Selv oppgir myndighetene at over 30 millioner er hjulpet ut av fattigdom.

Ut av fattigdom

– Det aller viktigste Lulas og Dilmas regjeringer har fått til er støtten til de som var nederst på rangstigen. Støtteordninger som Bolsa Familia og høyere minstelønn har vært viktige reformer. Plutselig har de som har levd i fattigdom og maktesløshet fått rettigheter, og de har fått et håp. De er blitt medborgere av Brasil som stiller egne krav, sier Iara Pietricovsky som er leder av organisasjonen Institutt for økonomiske studier (INESC) i Brasilia.

Hun karakteriserer støtteordningene for landets fattige som «den største nyheten for Brasil på 500 år».

Korrupsjon

Derimot er hun og andre analytikere svært skeptiske til andre sider ved regjeringskoalisjonens politiske meritter. Flere korrupsjonsskandaler, blant annet i oljeselskapet Petrobras, er blant årsakene til at mange velgere ønsker seg en endring på toppen i brasiliansk politikk.

• Les saken: Oljeskandale griser til valget i Brasil

I en pressemelding 26. september prøver presidenten å motvirke kritikken ved å lansere ulike tiltak mot korrupsjon og straffefrihet, blant annet endringer i valgloven.

Rousseff har også forsikret velgerne om at viktige sosiale tiltak vil fortsette tross økonomisk krise.

• Les saken: Valgkamp i skyggen av økonomisk nedgang

Svertekampanje

I tillegg har Dilma – med støtte fra blant andre Lula – kommet med kraftig kritikk av hovedrivalen Marina Silva, blant annet for usammenhengende politikk, svake lederegenskaper og manglende kompromissvilje. Selv mener Silva at PT har utsatt henne for en svertekampanje.

Silva, som for få uker siden kjempet jevnt med og ledet foran Dilma på meningsmålingene, har hatt en nedgående popularitetskurve siden slutten av august. Hun er heller ikke lenger skråsikker på å bli nummer to etter første valgomgang, siden konservative Aecio Neves ligger bare få poeng bak.

Professor i statsvitenskap David Fleischer tror Silva vil slå Neves, og at hun dermed får rett til å stille alene mot Rousseff i andre runde. Da vil begge kandidater få like lang reklametid på tv.

– Million-dollar-spørsmålet er hvordan Neves vil forholde seg i andre runde, om han velger å kaste seg for fullt inn på Marina Silvas side, sier Fleischer.

Er de til å stole på?

Tilhengere av Silva tror at meningsmålingene kan gi et galt inntrykk av folkets stemmer.

– Under forrige presidentvalgkamp, da Silva stilte opp for «De Grønne» hadde hun bare rundt 10 prosent på meningsmålingene. Ved valget fikk hun 19 prosent av stemmene, sier en Marina Silva-sympatisør.

Norske Brasil-kjennere har tidligere uttalt til Bistandsaktuelt at Marina vil være den klart beste støttespilleren i kampen mot avskoging i Amazonas. Norge har støttet dette arbeidet med om lag 4,6 milliarder kroner de siste årene.

Les mer: Valgthriller i Brasil - utfallet vil påvirke norsk skogsatsing

Politisk værhane?

I Brasil er derimot meningene om Marina langt mer delte - selv i miljøbevegelsen. Mens noen ønsker seg Marina, er andre langt mer skeptiske.

– Det er nesten sjokkerende å se hvordan Marina har «solgt ut» sine opprinnelige standpunkter for å skaffe seg støtte, sier en annen erfaren miljøaktivist til Bistandsaktuelt.

Hun viser til at Silva i valgkampen har alliert seg med svært konservative partier i Kongressen, blant annet som følge av allianser hun overtok etter partiets førstekandidat Eduardo Campos. Han ble drept i et flykrasj i august.

Silva har også skiftet ståsted i flere sentrale miljøsaker. Mens Silva før var imot offshore oljeutvinning, den eksportrettede landbruksindustrien, atomkraft og genmodifisert landbruk, har hun i løpet av valgkampen enten skiftet standpunkt eller kommet med svært uklare svar i valgdebatter.

– Skal man bli valgt i Brasil, må man være forberedt på å svelge mange frosker, kommenterer statsvitenskap-professor David Fleischer.