Mexico fusker med likestillingslov

Mexicos kvoteringslov sier at 40 prosent av de som settes opp på valgbare plasser på partienes valglister, må være kvinner. Men nå har mennene funnet en måte å unngå loven på. De setter opp sine koner eller sekretærer som førstekandidater og seg selv som vararepresentanter. Senere må kvinnene gå av.

- Dette er en skam for Mexicos kongress, sier kongressmedlem Leticia Quesada Contreras.

Hun har sammen med flere andre medlemmer levert inn en protest, og håper nå på en lovendring. Hun er opprørt over at kvinner settes opp på partienes valglister bare for å oppfylle kvoteringsloven, og siden blir tvunget til å gå av. De forsøkte ikke en gang å skjule fuskingen. Bare 24 timer etter at Parlamentet åpnet, hadde kvinnene gått av til fordel for sine mannlige vararepresentanter.

- Kvinnene uteble rett og slett fra Kongressen, sier Contreras sint.

Dette førte til at vararepresentantene måtte kalles inn, og det viste seg at flere dem var makkere til kvinnene som hadde gått av. Contreras mener det ikke finnes noen unnskyldning for oppførselen til disse kvinnene.

Et hån

- De håner likestillingsloven vår, sier hun.

- Hvor er deres identitet som kvinner? Denne handlemåten har ført til at kongressen i Mexico har fått nesten 15 prosent færre kvinner.

Den nyeste lovreformen fra 2007 pålegger partiene å sette opp kvinnene på valgbare plasser. Dessuten bør vararepresentanten være av samme kjønn som kandidaten på listen, slik at eventuelle avganger ikke påvirker fordelingen mellom kvinner og menn. Men det siste har ikke partiene tatt hensyn til. Da Kongressen åpnet her om dagen, hadde til sammen 18 kvinner gått av, og de utgjorde nesten 15 % av de kvinnelige parlamentarikerne. Ifølge Contreras finnes det i dag ingenting som kan stoppe denne utviklingen.

- Loven sier bare bør og det har gitt mannssjåvinistene en mulighet til å håne våre ambisjoner om å skape likestilling, sier hun.

For å unngå at det skjer igjen, kommer Contreras til å presentere en reform som innebærer at vararepresentantene må være av samme kjønn som den innvalgte parlamentarikeren.

- Vi arbeider med dette i ulike politiske partier, og ideen er å utøve press for å få til en avstemning i Kongressen om reformen, sier hun.

Machosamfunn

Contreras forklarer dette fenomenet med at machismo-kulturen fortsatt er dominerende i det mexicanske samfunnet.

- Når det gjelder å dele ut flygeblader, bruker partiene flittig kvinner. Men når det handler om plassene i den lovgivende forsamlingen, duger ikke kvinnene, sier hun.

- De anses rett og slett ikke som egnet til å representere noen.

En annen forklaring er lovens utforming. Forskning på kvoteringslover i Latin-Amerika viser at de strengeste lovene lykkes best med å skape likestilling. Da Argentina innførte loven om at 40 prosent kvinner skulle settes opp på valglistene, forsøkte de argentinske partiene først å fuske ved å plassere kvinnene langt nede på listene. Kvinnene protesterte imidlertid, og valgnemnden sto på deres side og truet med å gjøre om partienes valglister hvis de ikke gjorde det selv. Resultatet ble at Argentina i dag har omkring 40 prosent kvinnelige parlamentarikere. I Brasil har man derimot mulighet til å stryke kandidater, og det har ført til at kvinner blir strøket. I et land som Mexico, der kvinner frivillig går med på å gå av til fordel for menn, bør løsningen i henhold til denne forskningen være en lov som forbyr denne praksisen.

- Vi kommer ikke til å gi opp før det kommer en ny reform, sier Contreras.

- Og vi håper at kvinneaktivister i andre land vil sende protestbrev til partiene i Mexico. Ellers er det en risiko for at denne fremgangsmåten virker naturlig, og da blir det mye vanskeligere å forandre den, sier hun.