Ingen global plastavtale 

Over 180 land har de siste to ukene forhandlet om en avtale som skal begrense økende plastforurensning i verden.

Fredag morgen ble forhandlingene i Genève avsluttet uten at partene hadde kommet til enighet.

Over 100 land ønsket at avtalen skulle omfatte hele plastens verdikjede – fra produksjon og design til forbruk og avfallshåndtering. Men de møtte kraftig motstand fra et mindretall, hvorav flere land i Midtøsten med store økonomiske egeninteresser i olje- og plastproduksjon, som ønsket å begrense avtalen til å handle om avfallshåndtering.

– En liten, men sterk gruppe land har motsatt seg en avtale som forplikter land til å gjennomføre felles tiltak, slik som globalt forbud mot enkelte engangsprodukter i plast og stanse bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier i plast. Disse landene har også ønsket sterke begrensninger på muligheten til å utvikle avtalen over tid. Det har hindret enighet om en global avtale, sier Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Forhandlingene har pågått i flere runder siden 2022.

– Vi er selvfølgelig svært skuffet. Plastforurensning er en trussel for både mennesker og miljø over hele verden, og ingen kommer til å klare å løse dette problemet alene, sier Bjelland Eriksen.

Produksjonen av ny plast kan nemlig øke med 66 prosent innen 2040 uten nye tiltak, ifølge Nordisk ministerråd.

Bjelland Eriksen mener en global avtale er avgjørende for å lykkes med å finne alternativer til engangsplast, fase ut farlige kjemikalier i plast og etablere effektive avfallshåndteringssystemer i alle land.

– Norge kommer til å fortsette arbeidet for å få på plass en avtale som kan få bukt med alle kilder til plastforurensning, sier han.

Norge har blant annet ledet en høyambisjonskoalisjon sammen med Rwanda, med mål om en sterkest mulig avtale.