Meninger:
Spåkulen 2024: Et år i sultens, overvektens og energiens tegn
Hvordan er utsiktene for krig, sult og katastrofer i 2024? Den som forsøker å titte inn i fremtiden vil finne en verden som beveger seg både forlengs, baklengs og til siden når Pluto går inn i Vannmannens tegn.
Publisert
Oppdatert
Å se inn i fremtiden er en krevende øvelse. Det forhindrer ikke økonomer, statsvitere og politikere i å komme med sine analyser. I år 1555 lanserte Nostradamus 942 profetier for verden frem til år 3797.
Her har jeg begrenset meg til åtte utsikter for 2024 som vil interessere Panoramas lesere.
1. Til urnene!
2024 står i valgets tegn. Ifølge The Economist vil det bli avholdt over 70 valg i land som tilsammen huser rundt 4,2 milliarder mennesker. Det har ifølge dem aldri noen sinne skjedd før.
Det betyr nemlig at mer enn halvparten av jordens befolkning skal avgi sin stemme i år. I alle fall i teorien.
Den engelske publikasjonen The Guardian kaller 2024 sin globale valgbonanza for «Democracy´s superbowl» og skriver om 40 valg som skal forme verdenspolitikken dette året.
Men som både The Economist og The Guardian påpeker; mange valg betyr ikke det samme som mer demokrati. Flere sentrale internasjonale publikasjoner skriver om frykten for at autoritære ledere i flere av verdens mektige land vinner frem (eller tviholder på makten), på bekostning av demokratiet.
2023 var det sjette året på rad der flere land opplevde demokratisk tilbakegang enn land som opplevde en forbedring, ifølge rapporten Democracy tracker, som startet sine registreringer i 1975.
Spåkulen viser at demokratiet fortsatt er i trøbbel og ikke kan tas for gitt. På den håpefulle siden viser undersøkelser fallende korrupsjon og overraskende høye nivåer av politisk deltakelse på verdensbasis.
2. Flere sultne mennesker enn før
2022 var året da matsikkerhet var tilbake på toppen av listen over verdens store utfordringer. Pandemien fikk noe av skylda for det.
Inntil 2020 pekte pilene riktig vei, med færre som gikk sultne til sengs enn før. Så kom Russlands krigføring mot Ukraina og eksporten av korn til land i Nord-Afrika og Midtøsten stoppet opp. Hveteprisene skjøt i været med sult som følge.
Israels angrep på Palestina økte tallet ytterligere på utsultede sjeler mot slutten av 2023. Det nedslående resultatet er at omkring 783 millioner mennesker nå går sultne til sengs hver dag, opp fra 613 millioner i 2019.
Å utrydde all sult er FNs bærekraftsmål nummer to. Dessverre ser målet foreløpig ut til å være uoppnåelig. Det til tross for at det finnes nok mat i verden til alle. Verdens matvareprogram beskriver sultproblemet som en giftig cocktail av konflikt, klimaendringer, naturkatastrofer og strukturell fattigdom.
Burkina Faso, Mali, Palestina, Sør-Sudan og Sudan er landene som nå topper det som på bistandsspråk blir kalt «hunger hot spots». Men kanskje kan du selv bidra litt til løsningen på problemet? Les mer om hvordan her!
3. En tung, tung verden
På den motsatte siden av sultstatistikken finner vi tallene på sykelig overvekt. På engelsk brukes ordet «obesity» som refererer til den delen av befolkningen som har en kroppsvekt de kan bli syke av.
Antallet overvektige globalt har nå oversteget tallet på undervektige. I mars 2023 kom World Obesity Atlas med sin sjokkerende fremtidsprognose: mer enn halvparten av jordens befolkning vil være overvektige innen 2035.
I dag er tallet på rundt 40 prosent, opp fra 23 prosent for 15 år siden. En stadig økende andel av overvektige befinner seg i lav- og mellominntektsland.
Tidligere WHO-sjef Margaret Chan har uttalt at overvekt mange steder står i fare for å spise opp de positive effektene av økonomisk vekst.
De fattige landene vil rammes hardest. Likevel går under to prosent av verdens bistandsbudsjetter til ikke-smittsomme sykdommer og FNs bærekraftsmål nevner ikke overvekt med et ord. Det mener World Obesity er et sort hinder og en tapt mulighet til å gjøre noe med det.
Spåkulen forteller oss at bistandsbransjen må endre hvordan de tenker om helseutfordringene i utviklingsland.
4. Varmere klode i 2024
2023 ble rapportert som det varmeste året som noen gang er målt, og konsekvensene kunne vi lese om i mediene gjennom nyhetsåret; skogbranner og hetebølger og avlinger som feilet var deler av skrekkscenarioet.
Men varmere skal det bli ifølge meteorologene. Faktisk kan 2024 kan bli det første året vi overgår det fryktede 1,5-gradersmålet for global oppvarming.
Klimatoppmøtet i Dubai i året som gikk ble enige om utfasing av olje og gass. Det var et viktig skritt.
Likevel er det grunn til å tro at matkrisen, naturkatastrofene og flyktningstrømmene global oppvarming vil medføre, bli bistandens og det humanitære arbeidets største hodepine i tiden fremover.
5. Jakten på energi endrer alt
Diskusjonen om solceller, vindmøller og avvikling av fossil energi har pågått i en liten evighet allerede. Men 2024 spås å bli året da jakten på ren energi virkelig vil begynne å prege hele verdensordenen.
Hvilke land vil vinne og hvilke vil tape i klappjakten på metaller bilbatterier og vindturbiner?
Over halvparten av alle kjente litium-reserver finnes for eksempel i Latin-Amerika. Litium er kongen av batterimetaller. Iran hevder nå å ha funnet det nest største depotet og Ghana er allerede i gang med å utvikle sin første litium-gruve.
Vil dette bli esset i ermet for det globale sør? Behovet for «grønne metaller» vil tegne verdenskartet på nytt på en måte som er vanskelig å forutse, skriver The Economist.
6. Større selvinnsikt i Vesten om Resten
De siste årene har bistandsbransjen vært i et selvransakende modus.
«White privlege» og «white saviour»-mentalitet har blitt diskutert. Åpne brev fra ansatte i organisasjoner med anklager om strukturell rasisme er trykket i internasjonale medier og satt på agendaen internt. Pressemeldinger med lovnader om endringer har blitt publisert. Bøker, filmer, serier, kronikker og mediekritikk om samme temaer drypper med jevn hastighet ut til publikum.
Kanskje er ikke de nordiske landene så uskyldsrene når det kommer til nedsettende syn på mennesker langt borte som vi har trodd? Kanskje er ikke bistandsbransjen så moralsk overlegen likevel?
Ett av de nyeste tilskuddene er den danske satiriske (og veldig gode!) filmen «Viften» som blant annet kan sees her.
Spåkulen predikerer at selvransakelsene vil fortsette i 2024.
7. FN jobber hardt med seg selv
FN nærmer seg 80 år. Alderdom er en anledning til sjelegransking, også for organisasjoner. Hvor er FN på vei? Hva kan FN være i dagens verden, og hvordan kommer de dit? Mens verden føles mer og mer kaotisk, peker mange fingeren mot FN: Hvorfor klarer ikke organisasjonen å løse flere av våre altoverskyggende problemer som matmangel, sult, krig og flyktningestrømmer?
Tidligere miljø-og utviklingsminister, Erik Solheim, skrev i Panorama tidligere i høst at «FN nå er på sidelinja i nær alle kritiske globale spørsmål».
Mange vil nok være uenige i det, men Solheim peker likevel på noe viktig: Tiltroen til FN som løsningen på verdens problemer er synkende. Å diskutere behovet for FN-reform er nesten en slags sportsgren for alle som enten jobber i eller med mastodonten.
Om organisasjonen klarer å ta noen steg videre for å tilpasse seg en stadig omskiftelig verden, gjenstår å se. Men i september 2024 avholdes toppmøtet Summit of the Future som har som mål å «puste nytt liv inn i det multilaterale systemet».
Møtet skal ende i internasjonal pakt. Verdt å følge med på.
8. Konflikter på radaren
Nyttårsønsker om fred på jord har dårlige utsikter også i 2024. International Crisis Group har publisert sin liste over konflikter å være oppmerksomme på i året som kommer.
På toppen av listen er konfliktene som har preget nyhetsbildet mot slutten av året: Palestina/Israel, Russland/Ukraina og Sudan.
Deretter følger konfliktene i Myanmar, Etiopia, Sahel-regionen, på Haiti og mellom Armenia og Azerbaijan.
Forholden mellom USA og Kina har fått tiendeplassen, den potensielle konflikten alle frykter resultatet av.
Les mer om International Crisis Group sine analyser av konfliktene her.
