Fremtidens fattigdom er feit

Verden er sulten og verden er mett: Siden 1975 har verdens overvektige voksne befolkning ganget seg med tre. 1,9 milliarder over 18 år er nå for tunge. Samtidig har antallet overvektige barn og unge tidobletseg. Tidoblet!

Hvis trenden forsetter, vil verden ha flere overvektige enn undervektige barn innen 2022, melder Verdens helseorganisasjon (WHO).

Og det er ikke som du kanskje tror, at de som lider av overvekt bor i de mest utviklede landene. For hør på dette: av 40 millioner barn under fem år som er overvektige, bor halvparten i Asia. Og i Afrika har antall sykelig overvektige barn økt med 50 prosent de siste ti årene.

Kanskje tenker du at dette egentlig er gode nyheter; flere barn i fattige land har mer enn nok mat. Eller kanskje tenker du at det det selvsagt finnes folk med mye penger i fattige land også, og at det er de som legger på seg. Det er sant, men bare halvt.

For også de fattigste blir fetere. Fedme er i ferd med å bli den nye fattigdommen i mange utviklingsland.

Fattig gjør fet

Bare for å gjøre det helt klart; vi snakker ikke her om å leve opp til kommersens teite kroppsideal. Tallene fra WHO beskriver overvekt som setter liv og helse i fare. Det er mange årsaker til at fedme vokser lynraskt i lav- og mellominntektsland. Her får du noen av de viktigste.

Først; stunting. Hvis du ikke har hørt ordet før, kan det forklares på denne måten: Stunting er når et barn er kronisk underernært de første leveårene. Barnet blir kortvokst og det kan hemme hjernens utvikling. Men så skjer det noe; underernæringen viser seg å øke risikoen for fedme i voksen alder. Det samme skjer med barn født av mødre som var underernært i svangerskapet. En kropp oppvokst på sparebluss som så får tilgang til nok mat, vil holde på kaloriene. Dobbelt straff for disse barna altså.

Penger. En annen grunn er rett og slett at økonomien vokser. Matvaner har endret seg lynraskt – fra hjemmelaget vegetarmat med kjøtt bare til spesielle anledninger – til ferdigpakket industrimat med mye fett og karbo. Flere flytter inn til byene til et mer stillesittende liv. Ironisk nok fører altså veksten – som alle lengter så etter – til store helseproblemer.

Mat er big business. I land med skrøpelige regelverk eller bestikkingsvennlige myndigheter, kan de store matgigantene slå seg løs. Massiv reklame uten retningslinjer, for eksempel for alkohol, er attraktivt for de som selger, men dårlig nytt for landets helse. Noen steder privatiseres vannet – og plutselig er brus billigere enn vann i springen. Multinasjonale selskaper er også flinke til å skaffe seg avgiftsfritak på varene sine. Når lokale myndigheter forsøker å gjøre noe, blir det bråk. Som for eksempel da Mexico ville innføre skatt på sukker. Coca Cola og Pepsi skremte med at tusenvis av arbeidsplasser ville forsvinne og lobbet hardt – noen mener truet – mexicanske myndigheter så skatten ikke skulle bli innført.

Vold og skitten luft. Mange fattige bor i utrygge lommer av verden. Mens de rike alltid har råd til å bure seg inne bak høye murer, må de fattige vokte seg vel når de beveger seg rundt. Det betyr også at barn ikke får leke ute, og en joggetur rundt i nabolaget etter arbeidstid er uaktuelt. Har du ikke har råd til å gå på treningsstudio, betyr det kanskje et liv uten bevegelse. Andre byer kan være så forurenset at en sykkeltur gjør mer skade enn godt.

Spiser opp utviklingen

En befolkning syk av fedme, lammer samfunnet på samme måte som sult og underernæring. Det gjelder å ha en frisk befolkning for å holde hjulene i gang.

Tidligere WHO-sjef Margaret Chan har pekt på at folk i utviklingsland blir folk sykere og dør raskere enn i utviklede land. Chan mener at overvekt mange steder står i fare for å spise opp de positive effektene av økonomisk vekst.

Fedme fører nemlig til langvarige sykdommer som diabetes og hjerte- og karlidelser. I mange land er ikke helsevesenet bygget ut for å takle en stor befolkning som er syke over tid.

Vi er på vei inn i en helsevirkelighet som ikke samsvarer med vårt bilde av fattige land. Fedme er i ferd med å bli en større helseutfordring enn både sult og smittsomme sykdommer til sammen. Likevel virker det som om verden ikke har forstått problemet; i FNs bærekraftmål er ikke overvekt nevnt med et ord.

Zeroburger

Det som er viktig å forstå, er at for mye av feil mat ofte har samme årsak som for lite mat. Det handler om tilgang på kunnskap, på riktig ernæring, på helsetjenester, på trygge omgivelser, frisk luft og tid til å bevege seg. Om å ha myndigheter med vilje og makt til å regulere sukker- og alkoholgiganter.

Akkurat som nå, vil fremtidens største skille mellom fattig og rik gå mellom de som har helse – og de som ikke har det. God helse er rikdom på samme måte som penger er det.

Kanskje vil du på fremtidens innsamlingsaksjoner finne bilde av et overvektig barn med teksten:

Josef får bare hamburgere og brus til middag – hjelp ham og familien til et sunnere liv. Send «zeroburger» til 3423.

Det er ikke helt utenkelig. Vi må bare begynne å skru om hodene våre til å forstå at fattigdom også kan være for mye sukker og fett.