Tar kampen mot Statkraft til Norge: – Hva gjør dere i vårt territorium?

– Hører dere stemmen vår? Hører dere elva vår og våre forfedres stemmer? Hvis dere hører det, hva gjør Statkraft i vårt territorium?

Det er Millaray Huichalaf, åndelig leder og representant for urfolket Mapuche-Williche som står ved mikrofonen foran Stortinget tirsdag ettermiddag. Omtrent 60 mennesker har samlet seg i solidaritet. Noen fra Latin Amerika-gruppen (LAG), noen fra norske miljøorganisasjoner og flere enkeltpersoner som har møtt opp for å støtte saken. 

Representanter for Mapuche-Williche, 150 urfolkssamfunn i Chile, er denne uken i Norge for å fremme sin sak mot Statkraft som driver tre vannkraftverk i det de regner som en hellig elv, Pilmayken. Statkraft har vært i landet siden 2014. 

Den mangeårige konflikten har eskalert den siste måneden. Panorama Nyheter skrev nylig at Statkraft i august ble klaget inn til Forbrukertilsynet for brudd på åpenhetsloven. I 2023 ble de klaget inn til OECD. Samtidig bekrefter Statkraft at reservoarene i det siste kraftverket nå er fylt. 

Ulike syn blant gruppene

Talsperson for Statkraft, Marte Lerberg Kopstad har tidligere uttalt til Panorama Nyheter at de har hatt omfattende dialog med de lokale og invitert til samarbeid hele veien.

– Vi opplever at majoriteten av urfolksgruppene i området har vært villige til å delta i prosessen og bidratt som konstruktive partnere gjennom prosjektutviklingen. Andre grupper har ikke ønsket å gå i dialog. Det er synd.

Hun legger til at urfolkskonsultasjonene viste at det var ulike syn på dette blant gruppene i området, og at det har være tilsvarende elvekraft og annen næringsvirksomhet i området i mange tiår.

Når det gjelder anklagene om at de har bidratt til økt voldsbruk, svarer Lerberg Kopstad:

– Det er lokalsamfunnene som har valgt prosjekter innen blant annet utdanning, kultur og lokal utvikling som skal komme flest mulig til gode. Statkraft tar sterkt avstand fra vold og har ingen rolle i eller ansvar for voldshendelser i området.

– Er dere bekymret for Statkrafts rykte når saken får oppmerksomhet på denne måten? 

Nei, vi anerkjenner at det er ulike syn. Vi mener at det beste svaret på kritikk er å være tilgjengelige for dialog og forklare fakta om prosjektet og prosessene som ligger til grunn. Statkraft tar urfolk på alvor, har gjort det gjennom hele dette prosjektet, ønsker dialog med alle lokale urfolksgrupper og inviterer til det på like vilkår.  

– En større forventning

Mellom appellene blåses det i horn, og ropes «ut med Statkraft». Til venstre for demonstrantene ligger det grå bygget med glassvinduer og Statkrafts logo. 

– Hva håper dere å få ut av dette besøket, med tanke på at to av kraftverkene allerede er i drift, og i det siste er reservoarene fylt? 

– Her i Norge er det en større forventning til at myndighetene skal overholde respekten for urfolk. Statkraft er statsfinansiert, så norske myndigheter har et klart ansvar. De har forpliktet seg til å beskytte urfolks rettigheter, og menneskerettighetene generelt, sier Millaray Huichalaf. 

Hun legger til at de er her for å generere internasjonal oppmerksomhet for sin sak, og lignende tilfeller. I løpet av uka har de møter med blant annet MDG, SV, Rødt og statssekretæren i næringsdepartementet. 

– Ideen bak denne reisen er å være en stemme for Mapuche-Williche-folket. Vi vil at den stemmen skal bli hørt av beslutningstakere. Om det er Statkraft, Statsministeren eller andre politiske aktører. 

Staten stiller forventninger

Statssekretær i næring- og fiskeridepartementet, Ragnhild Sjoner Systad, sier at utbyggingen av fornybar energi ofte er krevende og omstridt. 

– Hvordan ulike hensyn skal balanseres er i Chile, som i Norge, en sak for de regulatoriske myndighetene.

Hun viser til Statkrafts konsultasjonsprosesser med lokalbefolkningen og flere arkeologiske studier som følge av lovkrav fra myndighetene i Chile.

Systad forklarer at statens eierskap i Statkraft forvaltes i henhold til rammene som framgår av selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen. Dette innebærer at det er styret og ledelsen i selskapet som har ansvaret for driften og for operasjonelle vurderinger.

– Som eier stiller staten forventninger til selskapene, blant annet når det gjelder ansvarlig virksomhet og menneskerettigheter. Dette følges opp i eierdialogen med selskapene, sier hun.

Hun understreker også at staten forventer at selskapene følger internasjonalt anerkjente retningslinjer som, blant annet, OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv.

– Forventningene innebærer at selskapene gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med anerkjente metoder, og at selskapene kartlegger, forebygger og begrenser negativ påvirkning og skade.

Staten som eier er i dialog med selskapene om enkeltsaker som hører inn under selskapets ansvar, slik som Statkrafts virksomhet i Pilmayken.

– Parallellene er slående

Blant de som holder appell under demonstrasjonen er Beaska Niillas. Han er ansatt i samerådets menneskerettighetsavdeling, og er også rådsmedlem i samerådet.

– Parallellene er slående. Vi kjenner Statkraft godt fra samisk hold. Fosen-saken er fremdeles ikke løst, og der er Statkraft en av aktørene. Også i det tilfelle mener vi de ikke har gitt urbefolkningen forhåndsinformert samtykke, sier han til Panorama Nyheter. 

Når en delegasjon derfra nå har kommet til Norge, mener han det bør tale for seg. 

– Det skal og bør gjøre oppsikt for norske myndigheter som har det overordnede ansvaret. Det er viktig at de får møte flere av politikerne, slik at det blir fulgt opp på Stortinget. 

Status på klagene

Forbrukertilsynet er enda i en vurderingsfase på om de skal behandle klagen. OECD-klagen er fortsatt til behandling hos Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, forteller fagdirektør Kristel M. Tonstad.

– Vi er i en slutterklæringsfase nå, og innhenter fortsatt informasjon. Om Statkraft har fulgt OECDs retningslinjener for ansvarlig næringsliv eller ikke, vil komme tydelig fram i den erklæringen. 

Etter planen skal slutterklæringen være ferdig innen jul. Tonstad forteller at de også tidligere har behandlet saker der urfolks rettigheter står i sentrum.

Blant annet en klage fra Jinjevaerie Sameby mot Statkraft AS om et vindkraftprosjekt i Sverige, og en sak fra Framtiden i våre hender mot Intex Resources som blant annet handlet om konsultasjoner med urfolk i forbindelse med gruvedrift på Filippinene

– Klagen kom til dere i september 2023. Hvorfor tar det så lang tid?

– Det er dessverre slik at mange saker tar mye tid, der kontaktpunktet, begge partene og meklerne hver på sin måte er involvert i ulike deler av prosessen.