Bistandsbok tar Sverige med storm

 «Før flommen tar oss» har solgt nesten 100 000 eksemplarer i Sverige. Nå er den lansert også i Norge. 

- Helena Thorfinn jobbet som journalist i mange år før hun skiftet beite og ble utviklingsanalytiker for det statlige utviklingsdirektoratet Sida og for Redd Barna. Etter tre år ved ambassaden i Dhaka, Bangladesh, flyttet Thorfinn og familien hennes tilbake til Sverige. Der arbeider hun nå for Raoul Wallenberg Institute.

Debutromanen « Før flommen tar oss » er inspirert av det Thorfinn opplevde i flomutsatte Bangladesh.

Les anmeldelsen av "Før flommen tar oss"

– Det var som å befinne seg på 1700-tallet, bare med mobiltelefoner, sier forfatteren om livet i Bangladesh.

Da hun begynte å skrive var hun ikke en gang i nærheten av tanken på at boken skulle bli et fenomen i hjemlandet.

– Jeg hadde planer om å trykke opp boken selv og distribuere til venner og familie. At den har solgt som den har er som en drøm. Det viser at det er en sult etter historier om solidaritet, spesielt blant de unge, sier forfatteren til Bistandsaktuelt.

Presentasjon 

Boken handler om Sofia som har fått jobb på den svenske ambassaden i Dhaka. Ektemannen Janne og deres to små barn følger med henne dit. De ser frem til å bo utenlands i noen år, men familiens møte med Bangladesh blir ikke helt som de hadde tenkt seg. De blir overveldet av mylderet av mennesker, den uendelige fattigdommen, korrupsjonen og urettferdigheten.

Samtidig brennes en ung kvinne til døde av sin mann og svigermor. Ingen i landsbyen reagerer, og de to søstrene hennes innser at en lignende skjebne venter dem. De flykter til storbyen og havner i Sofia og Jannes hus. To kulturer møtes, og noe nytt oppstår. Det store spørsmålet er: «Kan verden forandres – før flommen tar dem?»

Ilddåp

Den store ilddåpen for Thorfinn som forfatter, var å komme tilbake til Sida (det svenske Norad, red.anm.)for å presentere boken og holde foredrag om prosessen.

– Jeg har jo gjort det mange ganger før, holdt foredrag, altså. Men dette var annerledes. Jeg var bekymret for om de ville reagere negativt, sier Helena Thorfinn.

Lattermildt forteller hun om den gangen hun, som Sida-ansatt skulle holde foredrag om kjønn og utvikling. Det var fire, fem fremmøtte.

– Det ble en sterk kontrast. Da jeg skulle prate om boken min var det 300 mennesker som kom. Jeg fikk stående applaus.

– Har boken tatt det svenske bistandsmiljøet med storm?

– Du kan kanskje si det. Jeg har nok truffet en nerve når jeg skriver om rapportering, tall og ikke minst ulikhetene man blir konfrontert med ute i verden. I jakten på resultater og indikatorer handler det lite om mennesker. Det tror jeg er noe mange føler på.

Ikke bare redelig

Thorfinn skriver også om de store kontrastene mellom vestlige bistandsarbeidere som lever – sammenlignet med hjemme – et svært privilegert liv, ofte med kokk, sjåfør og andre tjenere som hjelper med å få hverdagen til å gå opp.

– En vanlig middelklassemann eller -kvinne kommer til et utviklingsland og blir en «top dog» med mye makt, og ansvar for mange millioner. I kontrast lever de lokalt ansatte et enkelt og i noen tilfeller fattigslig liv. Denne ulikheten gjør noe med oss – utfordrer noe i oss. Ikke alle håndterer det like bra.

– Forklar …

– Folk er folk – ikke alle bistandsarbeidere er hyggelige mennesker i hvite kjortler. Dette er også en bransje som handler om penger og karriere, og mennesker med en agenda som ikke nødvendigvis handler om utvikling.

Sterk kontrast

– Er livet for komfortabelt for ambassadeansatte og bistandsarbeidere?

– Jeg vil i hvert fall si at kontrastene mellom lokalt ansatte og vi som sendes ut er en ubehagelig realitet. Bistandsmiljøet er et komplekst miljø. Men jeg mener også at om vi ikke kan fortelle hvordan vi lever når vi er utplassert, kan vi heller ikke leve slik.

Thorfinn har bevisst valgt å ikke kaste seg ut i den offentlige debatten om bistand i Sverige. Men hun har reist mye rundt for å fortelle hos bistandsorganisasjoner, og ikke minst på skoler. – Det er en veldig stor interesse for disse spørsmålene, fastslår hun.

Vil skrive mer

Da over 1000 arbeidere døde i Bangladesh mens de sydde klær som vi kjøper for en billig penge i Vesten, ble problemstillingen med barnearbeidere og uverdige arbeidsforhold igjen satt på dagsordenen. Det gjorde «Til flommen tar oss» enda mer aktuell.

– Men sannheten er jo at det med jevne mellomrom er fabrikker som raser sammen. Vi hører bare ikke om det, sier Thorfinn.

Snart pakker hun kofferten igjen for å dra tilbake til Bangladesh. Hun er allerede i gang med bok nummer to.

– For meg er det som har skjedd allerede en drømmehistorie som overgår det meste. Nå vil jeg skrive flere historier, sier Thorfinn.