Rekordmange fordrevne i Afghanistan

 I fjor ble det bestemt at de utenlandske styrkene i Afghanistan skal begynne å trekke seg tilbake innen utgangen av 2014. Nyheten førte til at interne maktkamper og konflikter om tilgang til land og vann blusset opp. 186.000 nye mennesker ble drevet på flukt i sitt eget land, det høyeste tallet siden 2002.

Det går fram av Flyktningregnskapet, den årvisse oversikten over verdens flyktninger, som ble lagt fram av Flyktninghjelpen i dag.

Om man tar med de som var drevet på flukt fra før, er det minst 450 000 internt fordrevne i landet. Man har talt over 2,7 millioner flyktninger fra Afghanistan. Til sammen betyr det at mer enn hver tiende afghaner har flyktet.

– Trenger mer hjelp

Flyktninghjelpen etterlyser økt humanitær innsats for de fordrevne.

– Humanitær hjelp er viktig for å sikre stabilitet i landet, sier organisasjonen.

Organisasjonen går dermed imot rådene fra Afghanistan-forsker Astri Suhrke ved Christian Michelsens institutt. Store pengestrømmer fremmer kortsiktighet og gjør at eliten blir mer opptatt av å lytte til giverne enn egen befolkning, sa Suhrke i siste nummer av Bistandsaktuelt.

Suhrke er skeptisk til et fortsatt stort bistandsengasjement i Afghanistan, som hun mener gjøres for å dekke over den militære tilbaketrekkingen.

– Det som blir viktig fremover er ikke å drive symbolpolitikk og fokusere på å opprettholde et bestemt volum på bistanden. Norge bør tenke mye mer på hva som er bærekraftig i Afghanistan på sikt. Man bør tenke mer på hva som er god bistand og mindre på politikk, mener forskeren.

Les mer: – Revurdér Afghanistan-satsingen 

Store behov

– Surhke tar feil dersom hun mener at den humanitære bistanden til Afghanistan er for høy. Vår rapport viser at de humanitære behovene er store. Når vi framlegger tall om at 186.000 mennesker drevet på flukt i 2011, viser dette at man har en humanitær situasjon i landet. Det er veldig få historiske eksempler på at land hvor man har store udekkede humanitære behov får til god utvikling. Da må man bruke store ressurser på å dekke de humanitære behovene, og dermed blir det mindre ressurser til å få i gang den langsiktige utviklingen, sier Flyktninghjelpens informasjonssjef Rolf Vestvik.

Regjeringen ønsker å opprettholde bistandsnivået, 750 millioner kroner per år, også de neste fem årene. Det fikk den terrpolitisk støtte for da saken nylig ble diskutert i stortinget.

– Når dere etterlyser mer humanitær hjelp til Afghanistan, mener dere at det bør gå mindre til andre former for bistand, eller at de totale beløpene som blir gitt til landet bør økes?

– Vi ønsker ikke å sette disse to tingene opp mot hverandre. Vi mener at man bør kunne føre en god humanitær nødhjelpsinnsats samtidig som man har en langsiktig utviklingsagenda. Vi i den humanitære nødhjelpsaktærene må være flinke til å tenke langsiktig, og utviklingsaktærene må se på hvordan de bygger bro mellom humanitære utfordringer og utviklingsutfordringer.

– Den humanitære hjelpen må økes fordi det er viktig for stabilitenen, sier dere. Men skal man få stabilitet i Afghanistan er det vel langt mer enn humanitær hjelp som må til?

– Absolutt. De humanitære behovene oppstpår som følge av en generell ustabilitet i landet. Bakgrunnen for konflikten er veldig komplisert og trenger langsiktige løsninger. Vårt poeng er at disse tingene må gå hånd i hånd. Nødhjelpsaktørene må fokusere på den aktuelle nøden, og utvuiklingsaktørene må fokusere på det langsiktige.

Fattigere Europa

Flyktninghjelpen peker på tre store utfordringer for flyktningers situasjon: Et fattigere Europa, et svakere FN og et strengere Norge.

Rolf Vestvik mener den europeiske gjeldskrisa kan gå hardt ut over verdens flyktninger:

– Pengene man har fått fra rike, europeiske land er i der med å bli færre. Spansk UD skal kutte seksti prosent i løpet av året. Spania kommer til å forsvinne som en viktig internasjonal giver. Hellas er allerede borte, og det er usikkert hva som vil skje med Italia, sier han.

EU vil bli mindre relevant dersom finanskrisen fortsetter, og at et bortfall av støtte fra EU vil skape et «hull» som ikke vil fylles av andre.

– I tillegg vil Europa være mindre i stand til å motta flyktninger. Hellas er et skrekkeksempel på hvordan det kan gå med et asylmottakssystem som går fullstendig i oppløsning. Der er også mulig å se en oppblomstring av nasjonalistiske bevegelser, som kan gå ut over flyktningbeskyttelse.

Svakere FN, strengere Norge

Samtidig mener Vestvik at FN har blitt en mindre relevant arena for å løse konflikter.

– FN har hatt liten tilstedeværelse i viktige konfliktområder, som for eksempel Somalia og Irak. Det er to eksempler på store humanitære kriser hvor man burde hatt en FN-ledet humanitær koordinering, men der FN ikke har evnet å bidra.
Samtidig beklaget Vestvik det politiske klimaet flyktninger blir møtt med i Norge.

– Vi har en regjering som er kjempefornøyd med at antall asylsøkere har gått ned med ti prosent, i en situasjon hvor det er flere flyktnigner i verden. I Nansens eget fødeland har vi kommet i en situasjon hvor de viktigste og tyngste politiske aktørene bruker all sin kraft i den flyktningpolitiske debatten til å se hvordan det kan komme færre mennesker til Norge, i stedet for hvordan vi kan bidra til å beskytte flere, sier Vestvik.