Venter fortsatt på hjelp i Padang

– Skolen ble ødelagt av jordskjelvet, så nå studerer vi her ute, sier åtte år gamle Firmansya.

Vi møter ham i landsbyen Timur Sunur i Pariaman-distriktet nord for Padang. Landsbyen ble delvis ødelagt av jordskjelvet som rammet området 30. september. Og fordi skolen i landbyen også står i fare for å rase sammen har undervisningen blitt flyttet utendørs under en plastduk, inntil et bedre alternativ er på plass.

– Jeg er redd for at det skal komme et nytt jordskjelv, så jeg synes det er bra at vi sitter her ute, sier Firmansya.

Utsatt område

Han er ikke alene om å være redd. Den store frykten er at jordskjelvet som målte 7.9 på Richters skala vil følges av et enda kraftigere skjelv. Jordskjelveksperter hevder det bare kan være et spørsmål om tid, og miljø- og utviklingsminster Erik Solheim, som onsdag besøkte de rammede områdene, mener man er nødt til å gjøre seg forberedt på at en ny katastrofe kan inntreffe.

– Det er ingen tvil om at dette er blant de mest katastrofeutsatte stedene i verden. Det er kanskje det aller mest utsatte, sier han.

Han peker på tiltak som tsunamivarsling, beredskapslagring, bedre sikring av bygninger, trening av personell og samordning av bistanden.

– FN har kommet et godt stykke, men jeg tror fortsatt det er mye å gjøre i forhold til å samordne frivillige organisasjoner. Jeg ble fortalt at 98 organisasjoner har kommet hit i forbindelse med jordskjelvet. Det viktige er at vi satser på de som har lang erfaring og nærvær på et sted. Man bør ikke bringe inn mange nye hver gang det skjer en katastrofe, sier han.

Ber fortsatt om hjelp

For de som ble hardest rammet av jordskjelvet, er katastrofen allerede høyst reell. I de verste områdene ble hele landsbyer jevnet med jorden etter å ha blitt tatt av enorme jordskred. Ifølge provinsmyndighetene er 1117 mennesker bekreftet døde, 114 797 hus er fullstendig ødelagt, mens anslagsvis en halv million mennesker har blitt hjemløse.

De fleste vi møter i Pariaman-distriktet mener myndighetene har vært altfor sene i å gi støtte til gjenoppbygging. De fleste har derfor hjulpet seg selv. I ruinene graves det etter byggematerialer som kan brukes til å sette opp midlertidig husly.

– Myndighetene ber oss være tålmodige, men vi har ikke penger, hvor lenge må vi vente før vi får hjelp, spør en kvinne i 40-årene.

Bra hjelpeinnsats

Erik Solheim mener på sin side at hjelpearbeidet etter forholdene har gått bra.

– Mitt inntrykk er at det har gått rimelig greit. Ingen kan forvente at man klarer å få opp nye permanente hus etter to måneder. Det ble ingen spredning av sykdommer, og man har fått undervisningen raskt igang. Det er viktigere nå å bygge solide strukturer som vil vare, sier han.