1,5 milliarder mennesker er overvektige – Stadig flere av dem bor i utviklingsland

Klokken har akkurat passert åtte. Foran de mange glassdiskene blir køen av mennesker stadig tettere. Hamburgere, pizza og curry-retter lempes over på plasttallerkener i høyt tempo, og fraktes frem og tilbake til bordene på røde serveringsbrett.

Sachin Beusal dypper sitt smørdynkede nanbrød i en bolle med kremet currysaus. For tobarnsfaren er lørdagskvelden komplett. Han elsker god mat, og i helgene tar han ofte med seg familien til Haldiram’s, Indias største fast-food-kjede.

– Vi liker å kose oss, sier han og tørker munnen med en serviett.

Fast-food-revolusjon

Kjeden, som har 152 fete og sirupsdynkede retter på menyen, forbruker årlig 80 000 tonn smør, ifølge Haldiram’s egen nettside. Samtidig popper utenlandske konkurrenter som McDonalds og Domino’s Pizza opp på stadig flere gatehjørner i ­India. De siste årene har landets fast-food-kjeder økt omsetningen med rundt 30 prosent hvert år.

Men veksten har sin pris. I et land der 60 millioner barn lider av underernæring, og smittsomme sykdommer som malaria og tuberkulose fortsatt tar livet av flere hundre tusen mennesker hvert år, er overvekt og fedme et stadig voksende problem. Og med svulmende midjemål følger sykdommer som frem til nylig har vært forbeholdt vestlige land, som diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft. Ifølge nye tall fra Verdens helseorganisasjon dør åtte av ti indere i urbane strøk av ikke-smittsomme sykdommer. På landsbygda står de kroniske sykdommene for seks av ti dødsfall.

– Utviklingen er skremmende, sier professor Anoop Misra, direktør i avdelingen for diabetes og metabolske sykdommer ved Fortis-sykehusene i New Delhi – en av Indias fremste eksperter på feltet.

Økonomisk vekst har ikke bare gjort usunn og rimelig ferdigmat til en uovervinnelig fristelse for den stadig voksende middelklassen. Folk beveger seg mindre, drikker mer alkohol og røyker mer. I løpet av et par tiår er fysisk arbeid på åkrene erstattet med stille­sittende arbeid foran en pc. Stadig flere barn dropper cricket med kamerater til fordel for tv-titting og dataspill.

Verdens diabetes-hovedstad

For Anil Sachdev (55) begynte det med en følelse av konstant utmattethet. Så ble han svimmel og fikk svettetokter. For noen uker siden dro eiendomsmegleren fra New Delhi til legen for å sjekke hva som feilet han. Blodprøvene viste diabetes.

– Jeg har en stressende jobb, og spiser mye usunn mat, særlig i forbindelse med møter på jobben, sier han.

Noen ivrig mosjonist har han aldri vært, og den daglige trimmen begrenser seg til korte spaserturer til og fra bilen.

Med sin nye diagnose deler Sachdev skjebne med 50 millioner andre indere. Landet ligger på verdenstoppen i diabetes, og ifølge anslag er sykdommen ventet å ramme 80 millioner landsmenn i 2025.

De siste ukene har kona Neelam Sachdev nilest kokebøker etter tips til hvordan familien på fem kan få et sunnere kosthold. Hvit ris er byttet med brun, og den eneste fetaosten som slipper inn i kjøleskapet fra nå av er fettfri.

– Jeg gir ham et fedd med tørket hvitløk fra Kashmir hver morgen. All mettet olje er byttet ut med sunn planteolje, sier hun, mens hun rører rundt i en gryte med vegetarisk curry.

Bare begynnelsen

Ifølge professor Anoop Misra, ser India bare begynnelsen på bølgen med nye livsstilssykdommer.

– Veksten i disse sykdommene vil fortsette de neste 20 årene. Utfordringene vi står overfor er enorme, sier han.

I 2010 kostet de ikke-smittsomme sykdommene det indiske helsevesenet rundt 200 milliarder kroner. I fremtiden vil kostnadene bli uoverskuelige. Mens smittsomme sykdommer som tuberkulose kan kureres med rimelige medisiner, er behandlingen av de ikke-smittsomme sykdommene langvarig og kostbar. Og som alltid ellers i livet, er det de fattigste av de fattige som rammes hardest.

For selv om de nye sykdommene forekommer hyppigst blant Indias raskt voksende middelklasse, rammer de stadig oftere fattige i byene og på landsbygda. Alt i 2003 fant professoren at andelen diabetikere var like høy blant Delhis slumboere som blant middelklassen. En diabetiker fra middelklassen må regne med å bruke minst en fjerdedel av inntekten sin på insulin og legekontroller. For en slumboer er kostnaden uoverstigelig.

– Mange fattige oppsøker kvakksalvere, fordi de ikke vet hvem de skal gå til for å få hjelp. Deres situasjon er håpløs, forklarer Misra, før han slipper inn den kjente barnebokforfatteren Hari Krishna Devsare (75) på sitt kontor.

Både Devsare og kona Vibha har diabetes. Etter fem år med behandling, har sykdommen angrepet nyrene. Med formaning i blikket ber professoren ham om å endre dietten, trene mer og sove mye.

– Livet for oss indere har endret seg. Nå stresser vi hele tiden, og spiser usunt. Det er ikke rart vi får diabetes, sier Devsare og gir til syne en brokete tanngard.

India er ikke det eneste landet som opplever velferdsvekstens skyggeside. Ifølge Verdens helseorganisasjon dør 9 millioner mennesker hvert år før de fyller 60 som følge av ikke-smittsomme, kroniske sykdommer. 90 prosent av dem bor i lav- og mellominntektsland. For mange utviklingsland er utfordringene enorme. Inntill for noen ganske få år siden hadde for eksempel et land som Etiopia, med 80 millioner innbyggere, bare én kreftspesialist.

Fra ord til handling

Ifølge Anoop Misra er det offentlige helsevesenet i India ikke forberedt på den kommende bølgen av kroniske sykdommer.

– Hele helsesystemet må endres for å kunne takle det nye sykdomsbildet, sier han, og berømmer landets helseminister for å ha satt saken høyt på agendaen. Men veien fra ord til handling er dessverre lang.

– Jeg venter på den indre motivasjonen, sier Anil Sachdev, og ser bort på tredemøllen han har kjøpt inn og plassert ved siden av sofaen i stuen.

Selv med drahjelp fra kona, tror han det blir vanskelig å endre på en livsstil han har vent seg til gjennom mer enn femti år med økonomiske oppgangstider.

– Det verste blir nok å kutte ned på kakene. Jeg er jo veldig glad i søtsaker, smiler han.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Ikke-smittsomme sykdommer

• Ni millioner mennesker dør hvert år før de fyller 60, som følge av ikke-smittsomme, kroniske sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer. 90 prosent av dem bor i lav- og mellominntektsland.
• Hjerte- og karsykdommer er den viktigste årsaken til død globalt.
• 82 prosent av dødsfallene finner sted i lav- og mellominntektsland.
• I 2008 var 1,5 milliarder mennesker over 20 år overvektig.
• Nær 42 millioner barn under fem år er overvektige.
• 65 prosent av verdens befolkning bor i dag i land hvor overvekt og fedme tar flere liv enn underernæring.
• Kreft tok i 2008 7,5 millioner liv. Død som følge av kreft er forventet å øke til over 11 millioner i 2030.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

– Det er mulig å snu trenden

FN har for første gang i historien satt ikke-smittsomme sykdommer på agendaen. Ifølge helsedirektør Bjørn-Inge Larsen skjedde det ikke én dag for tidlig. Av Ingvild Sahl

Tidligere denne uken gikk verdens første høynivåmøte om ikke-smittsomme, kroniske sykdommer av stabelen i New York. Her møttes nasjonale ledere fra 193 land for å finne en felles strategi for å bekjempe den nye bølgen diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og lungesykdom.

Ifølge Norges styremedlem i Verdens helseorganisasjon, Helsedirektoratets sjef Bjørn-Inge Larsen, er det på høy tid at FN setter livsstilssykdommene på agendaen.

– Dessverre, i det de smittsomme sykdommene utgjør en litt mindre byrde i mange fattige land, overtar de ikke-smittsomme sykdommene som en ny belastning. Det som tidligere var den vestlige verdens problematikk, er blitt et globalt fenomen, sier han.

– Ikke umulig å snu

Hjerte- og karsykdommer er en av sykdommene som i dag rammer mye hardere i lav- og mellominntektsland enn i rike land. Hele 82 prosent av alle dødsfall som følge av sykdommen finner sted i disse landene. Men, i motsetning til for 50 år siden, da hjerte- og karsykdommer ble et massivt problem i den vestlige verden, vet vi i dag mye om hva som skal til for å snu utviklingen.

Et av de viktigste tiltakene mot de ikke-smittsomme sykdommene er, ifølge Larsen, å få på plass strengere reguleringer av tobakk og alkohol. Dette er tiltak Norge har frontet under forhandlingene om resolusjonen landene signerte i New York. Lav- og mellominntektsland har imidlertid vært mest opptatt av å kjempe for mer økonomisk bistand, slik at nødvendige legemidler blir tilgjengelig for alle. Det er å begynne i feil ende, mener helsedirektøren.

– Svaret på denne epidemien er ikke å gjøre medikamenter tilgjengelig, men å få folk til å slutte å røyke, redusere alkoholforbruket, legge om kostholdet og være mer fysisk aktive. Å be om mer bistand, når man ikke en gang har begynt å regulere tobakks- og alkoholindustrien, er å begynne i feil ende.

Økt tobakksforbruk

Selv om tobakksforbruket går ned i så og si alle vestlige land, går det globale forbruket opp. Veksten skjer i all hovedsak i utviklingsland. Men å få fattige land til å stå opp mot tobakks- og alkoholindustrien, er en kjempeutfordring.

– I mange fattige, tobakksproduserende land er kutt i tobakksbruken en direkte trussel mot egen økonomi. Samtidig har vi sterke indikasjoner på at alkoholindustrien har hatt plass rundt forhandlingsbordet når mange land har utformet sin alkoholpolitikk. Det er selvsagt uholdbart, sier Larsen.

En vekker

Resolusjonen landene signerte i New York ble mye svakere enn helsedirektøren hadde ønsket, og manglet både konkrete mål og konkrete tiltak for å bekjempe sykdommene. Larsen håper likevel at møtet ble en vekker for statsledere og regjeringer.

– Vi ser denne epidemien komme som et enormt problem, også for de fattigste landene. Det er ingen grunn til å vente til den har blitt en katastrofe. Hvis vi ikke gjør noe nå, er det en forsømmelse, sier han.