Vitenskap, kunst og folkemobilisering mot brudd på rettigheter

Satellittbilder av landsbyer, mobilvideoer og digitale analyser av branner bidrar til å avsløre omfanget av militærets overgrep i Myanmar. I Gaza gjøres bilder av støvskyer etter granatnedslag om til 3D-modeller for å avsløre hva slags bomber som brukes mot sivile.

Instituttet Forensic Architecture og Amnesty International går i bresjen for å ta i bruk den nye teknologien. Tusener av frivillige mobiliseres samtidig til å analysere satellittbilder eller hente ut informasjon fra håndskrevne rapporter eller sjekke hundretusener av meldinger på sosiale medier. Kort tid etter at større overgrep finner sted, kan de legge fram dokumentasjon på hendelsene.

20 personer arbeider i små klynger i et kontorlandskap i sør-London. Noen redigerer video, andre lager 3D-animasjoner, flere diskuterer presentasjon av funn, andre speider etter informasjon i bilder.

Eksperter fra ulike fag

Gruppene jobber med ulike menneskerettighetsprosjekter. Om nynazist-drap i Hellas, massegraver i Nord-Irak, drukning av migranter i Middelhavet, beduiners kamp om jord i Negev-ørken.

Noen granskinger diskuterer de åpent, andre er hemmelige.

– Vi tar utgangspunkt i voldsofrenes synsvinkel, forteller professor Eyal Weizman.

Han er drivkraften bak Forensic Architecture, et forskningsinstitutt tilknyttet Goldsmiths, Universitetet i London. Instituttet gjør oppdrag for både internasjonale menneskerettighetsgrupper, internasjonale domstoler og miljøvernere. Gruppen som driver overgrepsjakten består av menneskerettighetsjurister, arkitekter, filmskaperne, kunstnere og vitenskapsfolk.

Utfordrer statlig makt

– Tradisjonelt er det staten som gjør kriminalteknisk etterforskning og har et overtak i form av store kunnskapsressurser. Vi snur på det. Vi er borgere som ser på forbrytelser begått av stater. Vi fremskaffer bevis ved å utnytte nye teknikker og bruke kunnskapen til folk på bakken, sier Weizman.

– Dette er ikke nøytral vitenskap. Det er engasjert, aktivistisk kunnskap, fastslår han.

Instituttet analyserer menneskerettighetsbrudd og humanitær rett i tid og rom. De utvikler tredimensjonale modeller og interaktive kart for å presentere bevis og dokumentere. Målet er gjennom et stort og grundig materiale og klar bevisførsel å kunne stille rettighetsforbrytere til ansvar.

Droner og sensorteknologi

Teamet bruker informasjon samlet ved bruk av mobilkameraer, droner, satellitter og sensorteknologi. Ved hjelp av lyd kan de for eksempel rekonstruere både rom og hendelser. Det har sett på konsekvenser av droneangrep for landsbyer i Somalia og Gaza; folkemord i Guatemala, samt gjort analyser av konsentrasjonsleirer og fengsler som Saydnaya utenfor Damaskus i Syria.

De utnytter sanntids-kilder. Før var man ofte avhengig at vitnemål og intervjuer gjort lang tid etter at hendelsen fant sted.

– Arbeid med å dokumentere overgrep har tradisjonelt bygget på vitneutsagn. Vi lytter også til ofrene, men i dag snakker ofrene til oss på forskjellige måter: Det kan være fotodokumentasjon, datasamlinger, lydopptak og video. Teknologi gjør at vi kan komme nærmere ofrene. Vi vil ikke at de snakker gjennom oss, men at vi har et samarbeid. Noen ganger er det organisasjoner som gir oss oppdrag, andre ganger er det ofrene selv som ber om hjelp, sier Eyal Weizman.

Bistår beduiner med bevis

Han trekker fram to eksempler: Irakiske sivilsamfunnsgrupper har fått opplæring til å dokumentere alt fra ødelagte bygninger til massegraver. De bruker en fototeknikk som gjør at instituttstaben raskt kan lage tredimensjonale modeller for å vise det som har skjedd.

Israelske myndigheter forsøker å forvise et beduin-samfunn fra Negevørkenen, noe som er omtalt i en rekke internasjonale medier. Beduinenes landsby al-Araqib er blitt rasert 124 ganger av israelsk politi. Forensic Architecture bistår beduingruppen med å dokumentere overgrep, i tillegg til å finne arkeologiske bevis for at beduinene har tilhørt dette området helt fra Det ottomanske rikets tid.

Kamp om sannhet

Deres undersøkelser finner ofte sted i soner utenfor statens effektive kontroll – i «frontier zones» – de lovløse kampområdene. Dette er steder der mektige stater kan utføre vold og benekte at de har gjort det.

– Vår oppgave er å konfrontere statens usannheter, og avsløre falske nyheter. Det pågår en intens kamp om sannheten der statlige aktører utøver vold og så benekter det de har gjort. Vi har flere ganger tvunget amerikanske styrker til å trekke tilbake påstander om at ikke sivile er blitt rammet av droneangrep; vi har bevist at israelske militære har løyet og vi har konfrontert Russland, sier Weizman.

Mens kriminaletterforskningen brukes som bevis i rettssaler, har ikke rettighetsgrupper alltid mulighet til å legge fram bevis i rettssaker.

– Vi må finne alternative fora for å bringe etterforskningen fram i lyset. Derfor bruker vi media, internett, bøker og viser vårt arbeid på kunstutstillinger, sier Weizman.

Dekoder og analyserer

Den store internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International har de senere årene satset stort på analyse av satellittbilder og de tar i bruk stadig mer teknologisk ekspertise.

Amnesty har hatt en dedikert stab til å analysere slike bilder. De har også hatt folk med militær bakgrunn for å analysere brukte patronhylser eller annet utstyr. Hensikten er å avsløre opphavssted eller hva slags bomber som er brukt mot sivile.

Da rohingya-krisen begynte å utspille seg i Myanmar og Bangladesh i fjor høst, sendte Amnesty tre kriseforskere til området for å samle
informasjon.

– Ingen slapp inn i Rakhine-området i Myanmar. Vi var avhengig av å samle nye og gamle satellittbilder, samt sensorbilder som viser hvor brannene oppsto og spredte seg, forteller Conor Fortune i Amnestys krise-respons-team.

Satelittbilder

– Flyktninger som kom til Bangladesh fortalte for eksempel hvor landsbyen deres lå og når den ble brent ned. Da kunne vi gå inn på satelittbildene og sjekke dette. Selv om vi ikke hadde tilgang til området, har vi kunnet bygge opp en solid sak med mye dokumentasjon. Vi vil at burmesiske militære offiserer skal kunne stilles til ansvar, sier Fortune.

I desember brukte organisasjonen satellittanalyser for å bevise at store leirer for internt fordrevne var blitt ryddet i Somalia.

– Noen ganger er det avgjørende å få ut informasjonen så raskt som mulig, sier Fortune.

Titusener av frivillige deltar

Bruk av samarbeidspartnere og frivillige har gjort det mulig for Amnesty å gape over stadig større oppgaver og gjøre ting raskere.

Fem universiteter rundt om i verden samarbeider med Amnesty for å verifisere og sjekke opphavet til bilder og videoer som viser brudd på menneskerettigheter. Titusener av frivillige bidrar.

– Studenter og eksperter på universitetene trår til på kort varsel. Noe av dette arbeidet kan være ganske traumatisk, sier Fortune.

Amnesty har samtidig etablert et eget prosjekt med frivillige med navnet «Amnesty Decoders».

Før var de fleste som engasjerte seg i Amnesty fornøyd med å underskrive opprop eller sende brev til myndigheter med krav om at samvittighetsfanger skulle løslates.

– Hvordan skal vi nå mobilisere folk som gjerne vil gjøre noe mer? spør Milena Marin, lederen for Amnesty Decoders. Svaret lå i den store informasjonsmengden menneskerettighetsorganisasjoner nå har tilgang til: Både fra satellitter, mobiltelefoner og sosiale medier.

Crowd source analyse

– Vi fant ut at vi kunne crowd source analyse av menneskerettighetsdata. Vi kunne distribuere store mengder data for å dekodes, sier Marin.

For to - tre år siden utga Amnesty en rapport om myndighetenes ødeleggelser av landsbyer i Darfur-provinsen i Sudan, basert på en analyse av satellittbilder som dekket 3000 kvadratkilometer.

– Vi tenkte at det samme kunne gjelde hele området Darfur. Vi delte opp satellittbilder i deler og lærte folk hvordan de skulle identifisere en landsby. Gjennom analyse og sammenligning klarte vi å fortelle hva som hadde skjedd i hele området på 362 000 kvadratkilometer.

28600 frivillige dekodere fra 147 land deltok i arbeidet.

Oljesøl i Nigerdeltaet

I Nigerdeltaet gikk man fram på en annen måte for å dokumentere oljesøl. Oljeselskapene er blitt presset til å lage rapporter hver gang det skjer en oljelekkasje. Men disse er håndskrevne notater som er skannet inn og lagt på en nettsiden.

– Vi ba våre frivillige om å lese disse håndsskrevne rapportene og hente ut relevant informasjon som kunne systematiseres. Samtidig analyserte vi bildene som var lagt ved. Dermed kunne vi oppskalere vårt arbeid raskt, sier Milena Marin. Nærmere 3000 dokumenter og bilder ble gjennomgått.

Neste prosjekt for Amnestys frivillige er en analyse av twitter-meldinger for å spore trusler og overgrep mot kvinnelige politikere, journalister og andre som deltar i det offentlige ordskiftet.

Amnesty laserte nylig et initiativ i Silicon Valley i USA i håp om å få hjelp med innovative løsninger for å gjøre menneskettighetsarbeid med effektiv. En av ideer et at satellitt-analyse skal kunne gjøres av maskiner med kunstig intelligens.

– Vi sørger nå for at vi har tekniske rådgivere plassert i våre kontorer over hele verden. Dette er både for å bidra til økt datasikkerhet og til å forstå hvordan statlig overvåking brukes til å bryte folks rettigheter. Samtidig skal økt teknisk kunnskap bidra til at vi avslører brudd på menneskerettigheter, sier Sherif Elsayed Ali, lederen for Amnestys globale kampanjer.

– Mye av arbeidet består i å forandre folks tankesett - åpne for å løse problemer på nye måter, sier han.