Ny bistandsstatistikk:
Norsk bistand gikk ned i 2024 – Europa største mottaker
Det var en historisk nedgang i internasjonal bistand i 2024 etter mange år med vekst. Også norsk bistand gikk ned i fjor, viser Norads offisielle bistandsstatistikk offentliggjort i dag.
Publisert
Sist oppdatert
Den store vinneren av Norges 2024-bistand var Ukraina, som fikk 9,3 milliarder kroner i 2024. Til sammenligning mottok hele Afrika 8,4 milliarder kroner i bistand.
– Europa er nå den største mottakeren av norsk bistand, ikke Afrika, sier Håvard Mokleiv Nygård, som er kunnskapsdirektør i Norad, til Panorama.
Totalt ga Norge 55,7 bistandsmilliarder i 2024, noe som tilsvarer 1,02 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI) det året. Dermed ble det norske målet om å gi minst én prosent av landets samlede inntekter til bistand nådd.
Samtidig er dette en reduksjon på fem prosent fra året før, da Norges bistand endte på et toppnivå på 58,6 milliarder kroner.
Dette kommer fram av Norads ferske rapport. Den inneholder Norges offisielle bistandsstatistikk for 2024 og gir et overblikk over hovedtrender i norsk og internasjonal bistand.
Mer til Ukraina og Palestina
En stor endring i Norges bistand fra 2023 til 2024 er økt støtte til Ukraina og Palestina. Disse to landene er også de største norske bistandsmottakerne i 2024, etterfulgt av Indonesia og Brasil.
– Vi bruker en større andel av bistandspengene i andre land enn i de fattigste. Det skyldes i stor grad at Ukraina er et mellominntektsland, men også at Palestina fortsatt er kategorisert som et mellominntektsland av Verdensbanken, sier Nygård.
Kunnskapsdirektøren legger til at statusen til Palestina kan bli nedjustert av Verdensbanken i nær fremtid.
– I tillegg ser vi noe nedgang i støtten til matsikkerhet og nødhjelp. Det er delvis drevet av at sørpakken har gått ut, fortsetter han.
I 2023 ble Stortinget nemlig enig om en den gang femårig støttepakke til Ukraina, som fikk navnet Nansen-programmet, til en verdi av 75 milliarder kroner. Samtidig ble det enighet om «sørpakken», en ettårig støttepakke på fem milliarder kroner til utviklingsland særlig rammet av krigens konsekvenser. Siden er Ukraina-pakken utvidet og økt betraktelig, mens ekstrabevilgningen til land i sør ikke ble videreført i 2024.
Internasjonale bistandskutt
Norad viser også til 7,1 prosent nedgang i internasjonal bistand i 2024. Tyskland, USA, Storbritannia og Japan var landene som gjorde de største kuttene. Samlet står disse landene for over 60 prosent av bistanden fra landene i OECDs utviklingskomité (DAC), ifølge Norad.
– Det viktigste i tallmaterialet vi nå legger fram, er at vi viser nedgangen i internasjonal bistand allerede før de amerikanske kuttene i år, sier Norads direktør Bård Vegar Solhjell.
Han legger til at dette skyldes at land har prioritert andre hensyn, som forsvar og sikkerhet, over bistand.
– Gjelder dette også reduksjonen vi så i Norge fra 2023 til 2024?
– I Norge skyldes nedgangen primært at sørpakken bortfalt, svarer Solhjell.
Solhjell understreker samtidig at Norge fortsetter å være giverlandet som gir størst andel av BNI. I 2024 var det kun tre andre DAC-medlemsland som nådde det internasjonale målet fra 1970 om at alle høyinntektsland skal gi minimum 0,7 prosent av BNI. Disse var Luxembourg (1 prosent), Sverige (0,79 prosent) og Danmark (0,71 prosent).
Forventer store kutt i 2025
– Dette er en «stille før stormen»-rapport. Vi så en 7,1 prosent nedgang allerede i 2024, der 22 DAC-land kuttet i bistanden, mens 10 land økte den. Men det er nå i 2025 at vi kommer til å se de store, store kuttene, sier Norads kunnskapsdirektør Nygård.
Det er imidlertid usikkerhet knyttet til hvor store de forventede kuttene blir, og særlig knyttet til kuttene fra det som har vært verdens desidert største bistandsgiver, USA.
Norad anslår derfor at den internasjonale bistanden vil falle med mellom 12 og 25 prosent fra 2024 til 2025.
– Får konsekvenser
– Man ser umiddelbare konsekvenser når bistand kuttes, sier Solhjell.
De humanitære behovene øker, matrasjoner kuttes og folk får ikke lenger vaksiner og medisiner, som hivmedisin, legger han til.
– Men vi forventer også store kutt i klimabistanden. Det vil kanskje ikke få umiddelbare konsekvenser, men store konsekvenser for fremtiden, sier Solhjell.
I møte med kuttene må ikke Norge være navlebeskuende, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) under fremleggelsen av Norad-rapporten på Litteraturhuset i Oslo tirsdag morgen.
– Hvor trengs Norges penger aller mest? Det er det grunnleggende spørsmålet som vi må stille oss, sier han.
