Over 80 millioner er på flukt i eget land – tallet har aldri vært høyere

I dag lanseres den årlige rapporten om internflukt, Global Report on Internal Displacement 2025 (GRID). Den viser at det er omtrent like mange mennesker på flukt i eget land som det er innbyggere i Tyskland.

– Internflukt er et område der konflikt, fattigdom og klima kolliderer, og rammer de mest sårbare menneskene hardest, sier Alexandra Bilak, direktør i IDMC\, i en pressemelding. 

– De siste tallene viser at internflukt ikke bare er en humanitær krise, men også en klar utviklingsutfordring og en politisk utfordring som krever langt mer oppmerksomhet enn det får i dag, slår hun fast.

Flest fra Sudan

Nesten 90 prosent av verdens internt fordrevne, eller 73,5 millioner mennesker, var drevet på flukt på grunn av konflikt og vold. Sudan alene var vertskap for rekordhøye 11,6 millioner internt fordrevne, det høyeste antallet som noensinne er registrert i et enkelt land. Og nesten hele befolkningen på Gazastripen var fortsatt fordrevet ved utgangen av året.

I tillegg var 9,8 millioner mennesker globalt på flukt i eget land ved utgangen av fjoråret som et resultat av katastrofer, dobbelt så mange som for seks år siden. Dette inkluderte 1,3 millioner mennesker i Afghanistan og 1,2 million i Tsjad.

– En skamplett

Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, mener årets tall fra IDMC må fungere som en vekker:

– Internflukt skaper sjelden overskrifter, men for dem som lever på flukt kan lidelsene vare i årevis. Hvor mye lenger skal antallet mennesker på flukt få lov til å fortsette å øke som følge av mangel på eierskap og lederskap, spør han. Egeland understreker at kutt i den humanitære støtten medfører at mennesker på flukt mister tilgang til mat, medisiner, trygghet og håp.

– I løpet av det siste året har jeg møtt internt fordrevne familier i Kongo, Palestina og Sudan, og hørt dem fortelle om de ødeleggende konsekvensene flukten har hatt for livet deres og for håpet for fremtiden. Mangelen på fremgang er både en politisk fiasko og en moralsk skamplett for menneskeheten. Nå er det på tide at styresmaktene viser politisk vilje og investerer i varige løsninger på fluktkrisene, sier han.

Overlappende kriser

Årets rapport viser at antall land som melder om både konflikt- og katastrofefordrivelser, har tredoblet seg siden 2009. Mer enn tre fjerdedeler av alle mennesker på flukt på grunn av konflikt og vold ved utgangen av 2024, bodde i land med høy eller svært høy sårbarhet for klimaendringer. Disse overlappende krisene svekker folks evne til å komme seg, og tærer på myndighetenes ressurser.

Katastrofer utløste totalt 45,8 millioner interne forflytninger i 2024. Det er det høyeste årlige tallet siden IDMC begynte å overvåke katastrofefordrivelser i 2008, og mer enn dobbelt så høyt som det årlige gjennomsnittet det siste tiåret. USA alene sto for nesten en fjerdedel av de globale katastrofefordrivelsene, og var ett av 29 land og territorier som registrerte de høyeste tallene noensinne.

– Kostnadene øker

Værrelaterte hendelser, mange av dem forsterket av klimaendringene, utløste 99,5 prosent av forflytningene i løpet av året. Sykloner og tyfoner utløste 54 prosent av forflytningene. Flom utløste ytterligere 42 prosent, med store hendelser på alle kontinenter, fra Tsjad til Brasil, fra Afghanistan til Filippinene og over hele Europa.

– Kostnadene knyttet til manglende handlekraft øker og det er de fordrevne som betaler prisen. Disse dataene må brukes til å forhindre nye fordrivelser, støtte gjenoppbygging og bygge motstandskraft. Å løse fordrivelseskrisene krever både umiddelbar innsats for å hjelpe mennesker som har mistet alt og investeringer som kan forhindre at folk blir fordrevet i utgangspunktet, sier Alexandra Bilak.