Søndagsturer med politisk sprengkraft

Monkombo Sambasivan Swaminathan (85) blir av mange kalt «Den grønne revolusjonens far». Det som for Swaminathan startet med søndagsturer i små landsbyer, var starten på det mange mener er årsaken til at India og Pakistan på få år gikk fra hungersnød til å bli eksportører av korn.

Prisbelønt

I hallen, på vei inn til det blå kontoret, henger et stort bilde av Mahatma Gandhi med visdomsordet «Be the change you wish to see in the world.» Under Gandhis voktende blikk, litt lut i ryggen, med et mildt blikk og en rolig, behersket stemme snakker Swaminathan om sin store hjertesak: Matsikkerhet. Han har mottatt mange priser for innsatsen for bærekraftig utvikling og biologisk mangfold. Det sies at han er nominert til Nobels Fredspris, men listene over nominerte er unntatt offentlighet. Tilhengerne hans sier han har reddet hundretusener av menneskeliv.
– Fredsprisen? Nei, nei, nei! Det er fra møtene med de fattige og ved å være med på å løfte fattige kvinner ut av fattigdom at jeg henter min inspirasjon, ikke fra priser, sier Swaminathan til Bistandsaktuelt.

1400 genbanker

Han bruker alderdommen til å jobbe med planteforskning og biologisk mangfold. Fra senteret som bærer hans navn i Chennai i India samler han vitenskapsmenn fra hele verden. Temaet er biologisk mangfold og alle plantearter som forsvinner i et skremmende tempo.
 – Vi må finne frø som tilpasses klimaforandringene, sier Swaminathan.
For to år siden ble Svalbard globale frøhvelv åpnet. Frøhvelvet har kapasitet til å oppbevare 4,5 millioner forskjellige frøtyper. Hvelvet vil derfor kunne lagre alle de unike typene frø som i dag finnes i verdens mer enn 1400 genbanker. Swaminathan mener Norge har en ledende rolle i arbeidet med å ta vare på biomangfoldet.
 – Vi kan ikke fokusere nok på viktigheten av å beholde artsmangfold og biodiversitet, sier Swaminathan. Kampen for å sikre det genetiske mangfoldet i verdens matplanter handler om å forvalte en arv til fremtidens generasjoner, mener vitenskapsmannen.

Bekymret

Når han ser tilbake på flere tiår i frontlinjene for å sikre mat til verdens befolkning oppsummerer han slik:
– Ordene vi bruker har forandret seg, men ikke kampen. Fotsporene fra verdens befolkning er blitt forsterket. Vi har ikke tatt vare på jorda vår og vi må leve i harmoni med den, sier han.
Swaminathan er bekymret. For planteartene som forsvinner. For klimaforandringer. For at over 1 milliard mennesker går sultne til sengs om kvelden. India har ikke hatt noen stor sultkatastrofe etter den grønne revolusjonen, men det er likevel et faktum at den folkerike nasjonen er hjemmet til om lag halvparten av verdens sultne som lever med kronisk sult. De mangler rett og slett kjøpekraft.
– Klimadebatten har vært med på å sette fokus på problemstillingene med matvaresikkerhet og biomangfold. Folk skjønner at det er fare på ferde, mener Swaminathan.
– Hva kan gjøres?
 – Jeg tror ikke på fine prekener. Vi må ha konkret handling, og vi må skape økonomi og økonomiske interesser ut av kampen for biomangfold og matvaresikkerhet, sier han.

Modellandsbyer

Lite visste han at besøkene i fattige landsbyer på 60-tallet skulle føre til et livsvarig engasjement for verdens fattige. Den lange karrieren har bydd på både oppturer og nedturer – og han har fra enkelte forskermiljøer møtt knallhard kritikk for metoder og forskingsresultater. Men tilhengerskaren er større enn motstanderne. Og Swaminathan er opptatt av troverdighet.
 – Da alt dette begynte gikk jeg i landsbyene på søndager fordi det var den dagen jeg hadde fri. Bøndene var skeptiske til meg, minnes 85-åringene.
Han satset på det han kaller ikke-verbal kommunikasjon. Ideen om å lage modellandsbyer for nye dyrkingsmetoder vokste sakte men sikkert fram.
 – De ble overbevist fordi jeg brukte fritiden min, de skjønte at jeg virkelig brant for dette, sier Swaminathan.
50 år senere er han fortsatt i manesjen for å vinne politikere og folkets hjerter.