I Sør-Sudan er en oljekatastrofe under sakte oppseiling

I veikanten står en mann med en Kalasjnikov og senker et slitt tau som legger seg over den brune jordveien. Vi får fri passasje. Sjåføren setter firehjulstrekkeren i gir, og vi kjører inn på Unity Oil Field – Sør-Sudans kullsvarte skattekammer.

Landskapet er flatt og tørt. Lite vegetasjon overlever den sørsudanske tørketiden, der temperaturene gjerne ligger godt over 35 grader.

På begge sider av veien reiser hvite oljeinstallasjoner seg. Fra mellomstore, klumpete oljebrønner strekker lange rørledninger seg nesten uendelig mot horisonten. Først 1400 kilometer senere ender de i Port Sudan ved Rødehavet.

Rørledningene er Sør-Sudans bankende hjerte. Ifølge Verdensbanken står olje for mer enn 90 prosent av statens inntekter og nærmest hele landets eksport.

Jordveien skjærer gjennom oljefeltet og fører oss forbi store, åpne oppsamlingsdammer for vann som kommer opp sammen med oljen, før vi passerer de inngjerdede kontorbygningene til Greater Pioneer Operating Company (GPOC).

Oljeselskapet eies av kinesiske og indiske investorer, mens Sør-Sudans statlige oljeselskap, Nilepet, eier fem prosent.

Lenger inn på oljefeltet trer konturene av en liten by gradvis frem.

Rotriak består av hus satt sammen av presenninger og plast, samt små boder som selger sigaretter og tyggegummi. Tutende motorsykler suser forbi, overlesset med trekull og passasjerer – ofte begge deler samtidig.

Under borgerkrigen i Sør-Sudan, som formelt varte fra 2013 til 2018, flyktet folk mot én ting: sikkerhet.

Men det var vanskelig å finne. Store deler av landet var tatt over av væpnede grupper som av politiske, etniske og økonomiske grunner kjempet mot hverandre på brutalt vis.

Ett sted var imidlertid forholdsvis trygt: Unity Oil Field, der GPOC beskyttet oljeproduksjonen med nebb og klør. På kort tid vokste Rotriak fra å være en beskjeden landsby til å romme rundt 30 000 innbyggere, som bosatte seg ved siden av og mellom oljeinstallasjonene.

– Vannet er forurenset

Alt skjedde så raskt at Rotriak fortsatt ikke finnes på karttjenester som Google Maps. Til og med skrivemåten er usikker – Rotriak, Roriak eller kanskje Rorya?

Livet i landsbyen var aldri enkelt, men i 2021 ble situasjonen langt verre da voldsomme oversvømmelser rammet Rotriak og store deler av delstaten Unity.

Unity ligger i Sudd, et av verdens største og mest unike våtmarksområder. Her har sesongbaserte oversvømmelser alltid vært en del av livet, og den nomadiske befolkningen har flyttet seg i takt med vannet.

Forskjellen denne gangen var at vannet ikke trakk seg tilbake.

Slik husker Anna Nyashing Bul det da Panorama nyheter møter henne utenfor hjemmet hennes i Rotriak:

– Vi ble tvunget til å flytte. Vi dro dit det var høyere terreng, og hver gang vannet kom, måtte vi flytte igjen. Til slutt kom vi hit fordi det var det eneste stedet som ikke sto under vann. Vi visste ikke at området var forurenset.

I Unity, der opptil 70 prosent av landområdene ble oversvømt, ble Rotriak et midlertidig tilfluktssted for mange. Landsbyen ligger relativt høyt og var i perioder beskyttet av en flomvoll.

Likevel slapp ikke Rotriak unna. Vannmassene skylte bort husdyr, avlinger og livsgrunnlag. Samtidig ble de allerede dårlig vedlikeholdte oljeinstallasjonene i og rundt landsbyen stående under vann.

Gjennom et samarbeid med Placemarks, som spesialiserer seg på analyser av satellittbilder, har Panorama nyheter kartlagt mer enn 400 oljebrønner i Unity. Etter de ekstreme oversvømmelsene i 2021 er mer enn 50 av disse fortsatt oversvømt.

Bare i oljefeltets blokk 2, som omfatter Bentiu og områdene Rubkona og Pariang, viste en geospatial analyse utført av PAX for Peace i 2023 at 159 oljebrønner sto under vann. Det tilsvarer rundt 41 prosent av all oljeinfrastruktur i området.

Flomvannet spredte oljen ut i matjorda og til vannet som Anna Nyashing Bul og datteren hennes drikker.

– Vannet er forurenset. I fjor gikk vi ut for å skjære høyt gress. Da vi ikke fant vann, gikk vi videre til en liten bekk i skogen hvor vi drakk. Jeg kunne se en tynn, svart hinne på vannet, men vi hadde ikke noe annet å drikke. Etterpå fikk vi diaré.

Men det er ikke bare diaré og mageproblemer innbyggerne knytter til oljeforurensningen. Mange er overbevist om at det er årsaken til mer alvorlige helseproblemer.

I en studie publisert i mai i år analyserte forskere vannkvaliteten i og rundt Rotriak. De fant «vedvarende overskridelser av normale nivåer av bly og hydrokarboner i både Naam- og Abuk-elvene», noe som ifølge forskerne tyder på «betydelig forurensning».

Den sørsudanske doktorgradsstudenten Bul Duot Kuer ved Institutt for miljøstudier ved Kenyatta-universitetet i Kenya er en av studiens tre forfattere. Han har i flere år forsket på konsekvensene av oljeproduksjonen i Unity.

– Mange av trærne er borte. De dør. Det finnes fortsatt noen planter, men hvis du prøver å dyrke avlinger eller andre vekster, lar det seg rett og slett ikke gjøre, forteller han.

Misdannelser, aborter og dødsfødsler øker

Utenfor provinssykehuset Bentiu State Hospital står en overgrodd ambulanse, omfavnet av grenene til et stort tre. På siden kan man fortsatt lese ordene «Ministry of Health».

Provinssykehuset består av noen lave bygninger med falmede gule vegger og blikktak. Bygningene er hevet omtrent en halv meter over bakken – akkurat nok til å holde regntidens flomvann ute.

Sykehusdirektør Ben Mayang, en lavmælt 30-åring, forteller at ambulansen ble stående igjen da de flyktet fra området på grunn av borgerkrigen.

– Da trengte den bare noen mindre reparasjoner, men under konflikten ble motoren og alt annet av verdi stjålet. Derfor står den fortsatt her.

På sitt beskjedne kontor – det eneste på sykehuset med fungerende klimaanlegg – forteller han at borgerkrigen rammet Bentiu særlig hardt.

I dag står strømstolpene fremdeles uten ledninger langs gatene.

I 2021 ble situasjonen ytterligere forverret da Unity ble rammet av ekstreme oversvømmelser. Den siste tiden har ansatte ved Bentiu State Hospital lagt merke til en ny utvikling som skaper bekymring.

Panorama nyheter har intervjuet jordmødre, leger og sykehusledere som alle forteller den samme historien: Etter oversvømmelsene blir det født stadig flere barn fra Rotriak og områdene rundt med misdannelser og funksjonsnedsettelser. Samtidig hevder de at de ser flere spontanaborter og at barnedødeligheten har økt.

– Det er Guds vilje

Man må ta av seg skoene før man går inn på nyfødtintensiven ved Bentiu State Hospital.

Avdelingen har plass til ti spedbarn, og for å redusere risikoen for bakterier og støv som kan skade de nyfødte, får besøkende utdelt et par slitte plastsandaler og en vennlig påminnelse om å dempe stemmen.

Men hit rakk ikke Nyapuka Nios (19) da hun fikk kraftige rier på vei til sykehuset. Hun fødte rett og slett i veikanten.

Først da hun og babyen kom frem, oppdaget hun at sønnen ikke så ut som andre nyfødte.

– Jeg var ikke bekymret under graviditeten. Det var først etter fødselen at jeg så at gutten så annerledes ut, forteller hun.

Sønnen hennes er født med leppe- og ganespalte – en medfødt misdannelse som skaper en åpning mellom munn- og nesehulen. Også hendene hans er misdannet.

Panorama nyheter møter den unge moren på et lite kontor ved avdelingen. Hver gang barnet gråter inne på rommet ved siden av, reiser hun seg umiddelbart.

– Jeg tror alt dette er Guds vilje. Jeg stoler på meg selv. Jeg har ikke gjort noe galt for å fortjene dette.

Før og under graviditeten bodde Nios i oljelandsbyen Rotriak.

Verdens helseorganisasjon (WHO) kan ikke se det samme som det helsepersonell ved Bentiu State Hospital forteller om, ut fra dataene de har fått innrapportert. 

– Basert på en omfattende gjennomgang av fem års rutinemessige helsedata (2021–2026) fra District Health Information System har vi ikke funnet statistisk grunnlag for uvanlige økninger i fødselskomplikasjoner, spontanaborter eller medfødte misdannelser i Unity State, skriver WHO i en e-post.

WHOs analyse behandler imidlertid hele Unity State – et område på størrelse med Nederland – som én enhet. Det er derfor fortsatt uklart om områdene rundt oljeinstallasjonene har opplevd en økning i antallet barn født med misdannelser.

Andre studier fra ulike deler av verden har vist at kvinner som bor i nærheten av oljebrønner, har økt risiko for å føde barn med medfødte misdannelser.

I tillegg har en kinesisk studie vist at høye nivåer av kvikksølv – et stoff som er påvist i jord og sedimenter rundt Bentiu – kan være forbundet med økt risiko for ryggmargsbrokk og misdannelser i hjernen.

Hun hadde skrevet ut bildene

Ayen Mijok Kiir, parlamentsmedlem og første visepresident i Sør-Sudans nasjonalforsamling, har stilt det samme spørsmålet siden 2012.

Hvorfor gjør ingen noe med oljeforurensningen som i årevis har ødelagt naturen og – ifølge henne selv og flere andre kilder Panorama har snakket med – har ført til et økende antall barn født med misdannelser i den nordlige delen av landet?

Dette spørsmålet har hun også stilt landets hittil første, og eneste, president, Salva Kiir. Med seg hadde hun fotografier av spedbarn med alvorlige misdannelser. Noen manglet et bein. Andre hadde ryggmargsbrokk. Flere hadde forstørrede hoder.

– Jeg snakket med presidenten og viste ham bildene. Han ble svært opprørt. Deretter kalte han inn til et hastemøte, ikke bare med oljeministeren, men med alle relevante aktører – miljøministeren, helseministeren og en representant fra olje- og gasskommisjonen.

Presidenten viste til en miljørapport som ble utarbeidet i 2019. Flere år senere er den fortsatt ikke offentliggjort.

Til tross for gjentatte advarsler fra politikere, journalister, frivillige organisasjoner og lokalbefolkningen i de oljeproduserende områdene, har myndighetene i Sør-Sudan gjort lite.

Uavhengige miljøundersøkelser og studier av folkehelsen er fortsatt mangelvare, samtidig som oversvømte oljeinstallasjoner fortsetter å spre olje i vannet befolkningen i områdene drikker.

Mørketall

Panorama møter Ayen Mijok Kiir hjemme hos henne i en forstad til hovedstaden Juba. På forhånd har hun fått tilsendt noen spørsmål slik at hun kunne forberede seg til intervjuet.

– Da jeg leste spørsmålene deres om miljø, tenkte jeg: «Hvilken forskjell vil det egentlig gjøre at jeg snakker om dette igjen?» Jeg har snakket om det så mange ganger, gitt en rekke intervjuer, og likevel har ingenting skjedd. Men siden dere har reist så langt, ville det være feil å late som om jeg ikke var hjemme, sier hun med rolig stemme.

De siste årene har hun flere ganger fremmet forslag i Sør-Sudans nasjonalforsamling om å få stanset oljeforurensningen.

Engasjementet hennes har ved flere anledninger ført til kortvarig politisk oppmerksomhet, men andre saker har raskt overtatt dagsordenen.

– På et tidspunkt ble noen av barna sendt til Sør-Afrika. Ikke bare for behandling, men også for å få en diagnose. Det er alltid uenighet mellom lokalsamfunnene og oljedepartementet. Departementet hevder alltid at misdannelsene ikke skyldes oljevirksomheten. Da spør vi: «Hva skyldes de da? Hva er det som forårsaker dette?»

Hun kjenner ikke til resultatene av undersøkelsene i Sør-Afrika, men er overbevist om at det reelle omfanget er langt større enn sykehusstatistikken viser.

– I vår kultur, før oljeproduksjonen startet, hendte det at familier kvittet seg med barn som ble født med misdannelser. Slike barn ble sett på som en forbannelse. Derfor kommer mange av tilfellene aldri til sykehusene.

– Vi fortsetter å si ifra

Sør-Sudans statlige olje- og gasselskap, Nile Petroleum Corporation (Nilepet), har ansvar både for oljeproduksjonen, leting etter nye forekomster og tilsyn med oljeindustrien.

Problemet er at selskapet i praksis har svært begrensede fullmakter.

Det forklarer forskeren Bul Duot Kuer.

– Håndhevingen av oljelovgivningen er begrenset fordi Nilepet mangler kapasitet. På papiret har de ansvar for tilsyn, men i praksis er de ikke i stand til å føre det.

I henhold til Sør-Sudans Petroleum Act fra 2012 og Petroleum Revenue Management Act fra 2013 har lokalsamfunn i oljeproduserende områder krav på tre prosent av oljeinntektene, mens delstatene skal motta to prosent.

Ifølge Bul Duot Kuer tyder alt på at verken lokalsamfunnene eller delstatene har sett noe til disse pengene.

Selv om Sør-Sudan har en oljelovgivning, mangler landet fortsatt en egen miljølov.

Også på dette området venter Ayen Mijok Kiir fortsatt på handling fra myndighetene.

– Dette er noe vi stadig tar opp med regjeringen. I årevis har vi fått høre at miljøloven snart er klar. Hver gang får vi beskjed om at arbeidet har stoppet opp i justisdepartementet, men at den kommer «om litt». Ser dere hva jeg mener?

I 14 år har hun kjempet for at innbyggerne i Sør-Sudan skal kunne leve uten konsekvensene av oljeforurensningen – en kamp hun ikke har tenkt å gi opp.

– Vi kommer til å fortsette å si ifra. Vi har aldri tiet om det vi ser i våre lokalsamfunn.

Panorama nyheter har kontaktet både Sør-Sudans oljedepartement og Greater Pioneer Operating Company (GPOC), som står for oljeutvinningen i den nordlige delen av landet.

Ingen av dem hadde svart på henvendelsene da denne artikkelen ble publisert.

Denne saken er produsert med støtte fra Pulitzer Foundation.