Bangladesh to år etter revolusjonen:
– Kampen for demokratiet har bare så vidt begynt
Bangladesh har gjennomført sitt første frie valg etter at studentopprøret styrtet Sheikh Hasinas regime. Men den virkelige testen kommer nå, advarer gravejournalist Zyma Islam.
For to år siden fylte studenter gatene i Bangladesh og tvang statsminister Sheikh Hasina på flukt. Det ble en blodig revolusjon, der 1400 mennesker ble drept.
I dag går landet gjennom en demokratisk prøvelse som gir grunn til forsiktig optimisme: Et nytt valg er gjennomført, maktskiftet har skjedd fredelig og den politiske dialogen er bedre enn på mange år.
Likevel advarer gravejournalist Zyma Islam mot å tro at demokratiet er reddet.
– Vi fikk fjernet en autoritær regjering, men det betyr ikke at kampen er over. Det er nå den virkelige jobben starter, sier hun.
Bak optimismen lurer nye utfordringer – fra geopolitisk rivalisering mellom stormakter til energisikkerhet og økonomisk sårbarhet.
Valget i februar i år ble anerkjent som fritt og rettferdig av internasjonale observatører, og Bangladesh Nationalist Party (BNP) vant en klar seier.
Fra studentprotester til regimeskifte
Det som begynte som protester mot et omstridt kvotesystem for offentlige stillinger sommeren 2024, utviklet seg raskt til et bredt opprør. Det ble slutten på statsminister Sheikh Hasinas 15 år lange styre, da hun 5. august forlot landet.
I ukene før stengte myndighetene internett og innførte portforbud for å hindre opprøret i å spre seg. Journalisten Zyma Islam dokumenterte selv politiets bruk av dødelig makt mot demonstranter mens myndighetene forsøkte å skjule omfanget av volden.
Ifølge journalisten var mange unge drevet av frustrasjon over manglende politisk frihet, tvungne forsvinninger, utenomrettslige henrettelser og innskrenkninger av pressefriheten.
– Vi besøkte sykehus og dokumenterte skuddskader og dødsfall mens myndighetene forsøkte å tone ned det som skjedde, forteller hun.
Ser positive tegn
Professor Arild Engelsen Ruud ved Universitetet i Oslo (UiO), som har forsket på Sør-Asia og Bangladesh i flere tiår, mener utviklingen i landet gir grunn til forsiktig optimisme.
– Det har roet seg betraktelig siden de dramatiske dagene i 2024. Valget tidligere i år ble bredt anerkjent som fritt, og resultatet reflekterte i stor grad folkemeningen, sier Ruud.
Han mener mye avhenger av hvordan den nye regjeringen håndterer utfordringene landet står overfor.
– Det mest positive er at den politiske debatten i større grad foregår innenfor parlamentariske rammer. Regjeringen og opposisjonen viser hverandre en respekt som var nærmest fraværende under Hasina-perioden.
Ruud peker blant annet på at ledende politikere fra ulike partier igjen møtes offentlig og deltar på felles arrangementer. Under iftar, kveldsmåltidet som bryter den muslimske fasten, besøkte politikere fra regjeringen og opposisjonen for eksempel hverandres hjem.
– Det høres kanskje trivielt ut, men under den forrige regjeringen kunne statsministeren og opposisjonslederen gå i årevis uten å snakke sammen. Nå ser vi tegn til et mer normalt politisk liv.
Sliter med å gjenoppbygge tillit
Samtidig er utfordringene store.
Politiet spilte en sentral rolle i undertrykkelsen av demonstrasjonene i 2024, og mange bangladeshere har fortsatt liten tillit til sikkerhetsapparatet.
– Politiet ble brukt aktivt for å slå ned protestene. Etter regimets fall har mange politifolk holdt lav profil, og det er krevende å bygge opp tilliten igjen, sier Ruud.
Han peker også på at væpnede grupper og kriminelle nettverk fikk større handlingsrom i den politiske overgangsperioden.
– Situasjonen for lov og orden er fortsatt ikke fullt ut under kontroll. Dette er en av de viktigste oppgavene den nye regjeringen står overfor.
Sårbar økonomi
Samtidig påvirkes Bangladesh av en stadig mer urolig internasjonal situasjon.
Landets økonomi er sterkt avhengig av tekstileksport og pengeoverføringer fra millioner av arbeidsmigranter som jobber i utlandet, særlig i Gulf-statene.
– Bangladesh er sårbart for internasjonale kriser. Høyere energipriser og uro i Midtøsten påvirker både eksportindustrien og husholdningene. Mange asiatiske land er fortsatt svært avhengige av olje og gass, og Bangladesh er intet unntak, sier Ruud.
Han peker på at landet forsøker å diversifisere energiforsyningen, blant annet gjennom kjernekraft og andre energikilder, men at omstillingen vil ta tid.
Kina får større betydning
Et annet spørsmål er hvilken utenrikspolitisk retning Bangladesh vil velge de kommende årene.
Statsminister Tarique Rahman har allerede innledet en offensiv diplomatisk linje med besøk til flere asiatiske land, blant annet Malaysia og Kina.
– Kina ønsker større innflytelse i regionen og kan tilby investeringer i infrastruktur, utdanning og næringsutvikling. Samtidig må Bangladesh balansere forholdet til India, USA og andre viktige partnere, sier Ruud.
Han mener dette blir avgjørende for landets videre utvikling.
– Bangladesh står ved et veiskille. De politiske institusjonene ser sterkere ut enn for to år siden, men mange av de grunnleggende spørsmålene er fortsatt uløste, og dermed er det vanskelig å si om demokratiet har slått rot.
Den neste testen for demokratiet
Selv om Bangladesh har gjennomført sitt første valg etter opprøret, mener professor Ruud at flere avgjørende spørsmål fortsatt er ubesvarte.
Et av dem handler om framtiden til Sheikh Hasinas parti, Awami League, som etter opprøret har fått forbud mot politisk aktivitet.
– På sikt må Bangladesh finne ut hvordan landet skal forholde seg til et parti som har dominert politikken i flere tiår. Skal partiet kunne vende tilbake i en eller annen form, eller vil det forbli utestengt? Det er et spørsmål som kan få stor betydning for hvor inkluderende det nye demokratiet blir, sier Ruud.
Han peker også på en pågående konflikt om foreslåtte grunnlovsendringer.
– Det diskuteres endringer som vil påvirke maktbalansen i landet. Tilhengerne mener reformene er nødvendige for å hindre en ny maktkonsentrasjon, slik man så under Hasina. Kritikerne frykter samtidig at endringene kan gi enkelte politiske grupper varige fordeler.
Ruud mener det viktigste spørsmålet er om de nye makthaverne klarer å etablere institusjoner som tåler et framtidig maktskifte.
– Demokratiets styrke måles ikke først og fremst når de riktige menneskene sitter med makten, men når makten skifter hender. Den virkelige testen kommer den dagen dagens vinnere taper et valg. Da får vi se hvor robuste de demokratiske institusjonene faktisk er.
Han peker også på framveksten av islamistiske partier og bevegelser som en utvikling det er verdt å følge nøye. Det største islamistpartiet, Jamaat-e-Islami, fikk nesten en tredel av stemmene og en femdel av plassene i parlamentet.
En tredel av stemmene betyr at de har reell målsjanse ved neste korsvei.
– De er en del av det politiske landskapet og må vurderes som andre politiske aktører. Det avgjørende spørsmålet er om alle partier aksepterer demokratiske spilleregler, maktfordeling og retten til politisk opposisjon. Det er der den langsiktige testen ligger.
Ifølge Ruud ser situasjonen foreløpig mer lovende ut enn mange fryktet etter de dramatiske hendelsene i 2024.
– Så langt ser vi tegn til større politisk toleranse og mer dialog mellom partiene enn tidligere. Men Bangladesh står fortsatt ved et veiskille. Demokratiet er ikke ferdig bygget. Det er et prosjekt som fortsatt er under konstruksjon.
– Demokratiet må forsvares hver dag
For Zyma Islam er det nettopp derfor journalistikken fortsatt spiller en avgjørende rolle.
– Mange tror at jobben er gjort når et autoritært regime faller. Men demokrati er ikke noe man oppnår én gang for alle. Det må forsvares hver eneste dag, sier hun.
Hun fortsetter å undersøke saker om maktmisbruk og menneskerettighetsbrudd.
– Hvis journalister slutter å stille spørsmål, dokumentere overgrep og holde makthaverne ansvarlige, svekkes demokratiet. Derfor kommer jeg til å fortsette dette arbeidet.
