Folkefiende nummer 1

- Min politisk drøm er et sosialdemokratisk Kina etter nordisk modell. Noe større og selvsagt med sine egne særtrekk, men et samfunn hvor man har et fungerende marked samtidig som solidaritet og kollektive forhandlinger står sterkt, sier Han Dongfang. 52-åringen leder organisasjonen China Labour Bulletin som jobber for kinesiske arbeiders rettigheter. Nylig var han i Norge for delta på et seminar i regi av forskningsstiftelsen Fafo.

Mest ettersøkte

I juni 1989 var lavmælte, men svært karismatiske Han Dongfang helt øverst på lista over Kinas mest ettersøkte. Kommunistregimet hadde slått knallhardt ned på demonstrasjonene i Beijing og i andre kinesiske byer. Han Dongfang var en av lederne under demonstrasjonene på Tianmen-plassen.

I motsetning til mange av de andre lederne for demonstrasjonene var Han selv arbeider, ikke student. Han var med på å etablere Kinas første uavhengige fagforening i de kaotiske mai- og junidagene i 89. Det gjorde han svært farlig i regimes øyne. Deng Xiaoping og co hadde sett hvordan arbeiderorganisasjonen Solidaritet knakk kommunistregimet i Polen og var livredde for at Kinas om lag 200 millioner arbeidere skulle gjøre opprør.

Det var potensielt mye farligere enn at noen studenter krevde reformer. Han Dongfang meldte seg selv for politiet og i nesten to år ble han torturert og utsatt for svært røff behandling i fengsel. Til slutt var han døden nær og fikk dra til USA for medisinsk behandling, men har ikke fått vende tilbake til Kina siden. På 90-tallet etablerte han China Labour Bulletin i Hong Kong og derfra har han jobbet for kinesiske arbeideres rettigheter i over to tiår.

Demokrati på fabrikkgulvet

Hvert år er det tusenvis av streiker i Folkerepublikken Kina. Arbeidere streiker mot dårlig lønn, manglende kontrakter, farlige arbeidsforhold og så videre. China Labour Bulletin hjelper blant annet arbeidere med å formulere krav til arbeidsgiverne og gir opplæring i hvordan de skal forhandle. Han Dongfang selv får ikke besøke hjemlandet sitt, men kollegaene hans er der og de samarbeidet med andre organisasjoner som jobber for arbeidernes rettigheter.

- Kinesiske arbeiderne har ingen trening i å formulere krav og organisere seg kollektivt. Vi hjelper dem med det. Den statlige fagforeningen er en meningsløs organisasjon som overhodet ikke jobber for hjelper arbeiderne. Så vi oppfordrer dem til å velge sine egne ledere inn i fagforeningen. Det er demokrati i praksis og på sitt mest grunnleggende, sier Han.

- Men er ikke dette uhyre politisk sensitivt?

- Det blir stadig mindre sensitivt. Kinesiske ledere er ikke dumme og skjønner at ingen tjener på massevis av kaotisk streiker. Arbeiderne er ikke opptatt av politikk, de vil først og fremst ha helt grunnleggende rettigheter. Men hvis myndighetene slår ned på streikene og setter arbeidere i fengsel, da kan det blir politisk. Derfor skjønner lederne i Kina mer og mer at det er fornuftig å finne mekanismer som kan bidra til konstruktive løsninger på streikene, sier Han.

- Rå kapitalisme

Ifølge lederen for China Labour Bulletin er det kun navnet igjen av kommunismen i Kina i dag.

- Kommunismen er bare en merkelapp, i Kina har vi i dag en ekstrem form for kapitalisme. Man må tilbake til 1900-tallet for å finne noe lignende. Arbeiderne blir grovt utnyttet og mange er i en desperat situasjon. Arbeiderne har ikke fått sin rettferdige andel av veksten. Ulikheten er rekordstor, noe arbeiderne selvsagt ser. Den gode nyheten er at kinesiske arbeidere er stadig mindre redde for å si fra om overgrep og urettferdighet. Og igjen: det er derfor det er så viktig å hjelpe dem til å organisere seg og å forhandle, sier Han Dongfang.

- Du sier at myndighetene aksepterer at arbeiderne i større grad velger sine ledere og forhandler kollektivt. Samtidig har president Xi Jinping strammet inn politisk. Hvordan henger dette sammen?

- Myndighetene kan ikke stanse denne utviklingen, de har skjønt at de ikke kan gjøre arbeiderne til sine fiender. Når det gjelder de politiske innstramningene må man spørre seg: hvem er det som tjener på det? Ikke Xi Jinping, tvert imot – at folk kastes i fengsel gjør han mindre populær. Jeg tror det er andre fraksjoner i partiet, som er imot Xi’s anti-korrupsjonslinje, som står bak den hardere politiske linjen.

Pragmatiker

Helt siden han manet til besinnelse på Den himmelske freds plass under demonstrasjonene i 1989 har Han Dongfang vært en pragmatiker. En mann som tror mer på forhandlinger og gradvise forbedringer enn brå omveltning. Det er han fortsatt.

- Man kan absolutt se for seg et scenario hvor Kinas arbeidere bidrar til å feie vekk dagens regime. Spørsmålet blir da: hva vil vi få i stedet? Et samfunn hvor ord som solidaritet og rettigheter er skjellsord fordi det forbindes med den tomme retorikken til det forrige regimet? En brutal kapitalisme som i Russland? Jeg tror det er bedre å presse kommunistpartiet i riktig retning, sier Han.

Arbeideraktivisten understreker at han svært godt forstår de som mener at kommunistpartiet må fjerne så fort som mulig.

- Kommunistene har påført det kinesiske folket enorme lidelser og jeg forstår sinnet og bitterheten mange føler. Men vi må alltid prøve å finne den beste løsningen. Det er på den måten vi jobber med arbeiderne også. Vi streiker og bråker hvis vi må, men vi søker alltid en løsning gjennom forhandlinger. Jeg tror en gradvis utvikling mot et slags sosialdemokrati er å foretrekke.

- Og når kan du selv dra tilbake Kina igjen?

- Innen fem år.