Bare 12.000 av 230.000 har vendt hjem

MITROVICA (b-a): Ifølge FNs høykommisær for flyktninger flyktet om lag 230 000 av Kosovos minoritetsgrupper i 1999 til Serbia og Montenegro. Fra sommeren 2000 og fram til oktober i år har bare omlag 12 000 personer vendt tilbake.

Publisert

- Etter opptøyene i mars er folk redde. De tør ikke flytte tilbake, sier Jackie Holmboe, programkoordinator for Roma returprogram i regi av Kirkens Nødhjelp.
Hun forteller at det i Mitrovica bor 560 personer fordelt på om lag 110 familier i bosettinger i nord-Mitrovica.
- I 2003 vendte ni av familiene tilbake, noe som utgjør om lag åtte prosent av alle sigøynerfamiliene som er internflyktninger på nordsiden, forteller hun.

Goder for alle. En tilbakeflytting forberedes nøye. Lokalmiljøet blir på forhånd spurt om de er villig til å ta imot de som ønsker å vende tilbake. For å bedre integreringen bidrar hjelpeorganisasjonene med å oppgradere lokalmiljøet generelt. I Vidanje blir veien utbedret, mens vann- og sanitærforholdene i bydelen Dikhorito i sør-Mitrovica har fått ordnet vann- og sanitærforholdene.

29.000 eiendomstvister. For noen av dem som ønsker å vende tilbake er det ikke bare et spørsmål om sikkerhet, men også at andre familier - som selv ofte har mistet sine hjem - har okkupert boligen. The Housing and Property Directorate (HPD) i Kosovo, som ledes av nordmannen Knut Rosandhaug, har fått inn 29.000 eiendomstvister.
- HPD ble etablert i 1999 for å løse problemet til alle dem som har mistet boligen sin - enten det var under sentralstyret fra 1989 til 1999 - da mange kosovoalbanere mistet jobbene sine og dermed også leiligheten som de hadde fått tildelt av arbeidsgiveren - eller som måtte flykte etter den internasjonale intervensjonen i 1999, forklarer Rosandhaug.
Han forteller at 97 prosent av sakene referer seg til den siste perioden; da omtrent alle minoritetsmedlemmene flyktet fra hjemmene sine i frykt for represalier fra de som da kom tilbake til Kosovo.
Med 240 ansatte og et budsjett på 25 millioner dollar, er det så langt fattet avgjørelse i 22.000 av de 29.000 kravene.
- Vi fikk operativt mandat i november 2000, og første rettsavgjørelse falt i juni 2001, forteller Rosandhaug.
Han forklarer at det fram til juni 2003 var mulig å levere krav til HPD. Deretter har direktoratet brukt tid på å kategorisere kravene og gruppere dem i forhold til type. Dette har gjort at hundrevis av saker er blitt behandlet i én og samme domstolsprosess.
- Vi planlegger å avslutte i 2005, sier Rosandhaug.
Da vil tvistene omkring hjemmene, boliger og leiligheter være løst. Men alle sakene omkring jordeiendom og kommersiell eiendom, som i dag behandles av lokale domstoler, vil fortsatt være uløste.
- Dette gjør inntektsgivende aktivitet for de som returnerer hjem svært vanskelig, om ikke umulig. Åpenbart sinker dette returprosessene. I verste fall kan resultatet bli at fordrevne som har returner igjen må forlate hjemmene sine fordi de ikke bruke for eksempel jorda eller butikken sin på en inntektsgivende måte, sier Rosandhaug.

Utkastelsesteam. En omvisning i HPDs lokaler viser hvordan kravene er stablet og kategorisert fra gulv til tak. I år og neste år er de store implementeringsårene. Så langt er 10.000 av tvistene ferdigbehandlet og hjemmene levert tilbake til rettmessig eier. Et eget utkastelsesteam håndterer saken dersom okkupantene ikke har etterfulgt utkastelsesbegjæringene. 40 prosent forlater boligen frivillig, og tallet øker. HPD forsøker å hjelpe de som ulovlig okkuperer hjemmene fordi de ikke selv kan flytte tilbake - for eksempel til nord-Mitrovica. Ellers er det opp til kommunene å bistå med sosial hjelp eller sosialbolig.
- En del føler at de har rett til å bo i den okkuperte boligen fordi de for eksempel ble bedt om å ta vare på boligen til eieren vender tilbake, forteller Rosandhaug.

Selger eller leier ut. HPDs jobb er unnagjort når saken er behandlet og nøkkelen overgitt rettmessig eier. Knut Rosandhaug og kollega Monica Furustøl som har ansvaret for implementeringen, føler begge at mange velger å ikke flytte tilbake.
- I dag er det relativt få som flytter tilbake, sier Furustøl.
- Folk er skremt av hendelsene i mars. Jeg vil tro at om lag 20 prosent har solgt hjemmet sitt før HPD har avgjort tvisten og at 20 prosent flytter tilbake, selger eller leier ut etter at de er blitt underrettet om utfallet i søksmålet. 60 prosent ber oss om å administrere boligen, sier Rosanhaug.
HPD leier da ut boligen til for eksempel personer i sosial nød. Disse kontraktene er svært tidsbegrensede, slik at rettmessig eier hele tiden har mulighet til retur.
- 2005 vil bli et tøft år, tror Rosandhaug, som har vært i Kosovo siden 1999.
- Da står kampen om selvstendighet.

Flyktningerådet trekker seg ut. Mangel på tilbakeflytting gjør at Flyktningerådet 1. desember avslutter sitt arbeid i Kosovo.
- Siden 2000 har knapt 12.000 vendt tilbake, forteller stedlig representant i Flyktningerådet, Poul Svane.
Opptøyene i mars drev nye 4500 ut på flukt, men mange av disse har vendt tilbake.
- Uten tilstrekkelig grad av sikkerhet og mulighet for arbeid, returnerer ikke folk, sier Svane.
Flyktningerådets husbyggingsprosjekt ble derfor lagt ned i november. Da er over 1000 hus blitt gjenoppbygd siden 1999 - mange av dem i samarbeid med KFOR. Et sivilt rettighetsprosjekt, som hjelper folk til å skaffe til veie nødvendige identifikasjonspapirer, er overdratt til en lokal ikke-statlig organisasjon.
- Skulle den store tilbakevendingen komme, er det selvsagt muligheter for at vi kan komme tilbake. Men slik situasjonen er nå, er det mer riktig at kompetansen drives videre av lokale krefter, sier Svane.

Powered by Labrador CMS