Langtidseffekten av pandemien har startet. Det ser vi i klasserommene

Verden har aldri opplevd at så mange har blitt stengt ute fra skolen som i 2020. UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, red. anm.) estimerte allerede i juli i fjor at utdanningsbudsjettene globalt kom til å falle med 12 prosent fra 2018 til 2022. Dette ble fulgt opp med en rapport fra februar som bekreftet estimatet. To av tre utviklingsland har kuttet i utdanningsbudsjettet ifølge Verdensbanken. Det betyr flere tomme pulter og dårligere fremtidsutsikter, både for det enkelte barnet og for samfunnet som helhet.

God utdanning er et effektivt grep for å møte konsekvensene av koronakrisen, som økende fattigdom og ulikhet. Den positive utviklingen vi så innen utdanning før pandemien, står i fare for å bli varig reversert. Norge må derfor ta tydelige grep for å fremme utdanning.

Utdanning er jobb nummer én

«Utdanning er jobb nummer én», har vært et slagord fra høyresiden - kanskje som respons på det mer velkjente «Arbeid er jobb nummer én». Solberg-regjeringen kom godt i gang, med «Utdanning for utvikling» som den første meldingen på utviklingsfeltet i 2014. Meldingen skulle sørge for at flere barn fikk lære. Året etter arrangerte Norge en egen utdanningskonferanse. Den satte søkelys på viktigheten av bærekraftsmål 4.1, gratis og tilgjengelig grunnskole verden over.

Starten på satsningen var god. Da vi i Global Campaign for Education Norge (GCE-Norge) lagde vår karakterbok, fikk regjeringen derfor gjennomgående ganske gode karakterer - særlig på utdanning i kriser og konflikt. Samtidig ble det ikke toppkarakter på tiltak som treffer lærerens unike posisjon, noe som er helt avgjørende for læring. Vi hadde gjerne sett, og har tro på at det er mulig for regjeringen å få til en betydelig bedre karakter.

Spørsmålet er om utdanning fortsatt er sentralt for regjeringen, også når en pandemikrise inntreffer. Som Norads egen evaluering av utdanning fra 2013 til 2016 sier: «Mye er oppnådd, men vi kan ikke hvile på laurbærene nå». Vi synes det ser ut som noen har hvilt litt for lenge. Fra 2016 til de nyeste tallene for 2020, viser det seg at bistand til utdanning har falt fra elleve til åtte prosent av den totale bistanden. Med reduserte nasjonale budsjetter til utdanning, og så mange elever som har stått uten et utdanningstilbud i løpet av det siste året, må jobb nummer én også prioriteres økonomisk.

Ingenting kan erstatte et godt læringsmiljø

Vi i dette nettverket arbeider for at alle skal få sin rett til utdanning oppfylt. Krisen har understreket det vi har visst hele tiden, kontakten med en lærer er helt avgjørende for læring. Selv den fremste teknologien kan ikke erstatte læreren. Elevene i første og andre klasse på barneskolen mistet i snitt 54 prosent av tiden med læreren sin fra mars til november 2020. Skolesituasjonen globalt har blitt noe bedre, men vi kan bare ane konsekvensene av dette på lang sikt.

De neste årene blir avgjørende for hvor store konsekvenser koronapandemien og nedstengte skoler får for verdens barn og unge. Norge har erfaring med hvor viktig gode systemer er for å sikre inkluderende utdanning. Norsk bistand til utdanning må økes betraktelig for å sikre alle barn og unge retten til en god utdannelse.

Utdanningssektoren er under press i mange land, blant annet fra kommersielle aktører i global utdanning. Dette bryter med bærekraftsmålet om en gratis skole som er tilgjengelig for alle. Samtidig var de de første til å stenge da pandemien traff, og inntektene fra skolepenger sank. I langt større grad enn mange av våre såkalte likesinnede partnere, har Norge vært tydelige på at slike kommersielle krefter ikke må få innpass i skoleverket.

Langsiktigheten må være det sentrale for norsk utdanningsbistand.