Innsamling:
Postkort «fra» Gaza: Slik jobber organisasjonene for at du skal støtte det krevende hjelpearbeidet
Med «kreative sprell» og beskrivelser av krigens grusomhet har norske organisasjoner samlet inn 131 millioner kroner til Gaza fra private givere det siste halvåret. Her forteller ni organisasjoner hva de vektlegger når de ber deg om penger.
Publisert
Oppdatert
«Behovene i Gaza er utenfor vår fatteevne og befolkningen mangler absolutt alt.»
Budskapet på postkortet som dumpet ned i 8000 norske postkasser var ikke til å misforstå: «Palestinerne er truet av sult og sykdom», het det fra Norsk Folkehjelp som inkluderte sitt Vipps-nummer og ba giverne støtte sivilbefolkningen i Gaza.
Postkortet, hvor det også påpekes at organisasjonen, grunnet drivstoffmangel deler ut hjelp «på sykkel», var en test der organisasjonen ønsket å nå nye givere.
– Det virker som om vi har truffet godt i målgruppen, sier Hege Horsberg, avdelingsleder for marked og kommunikasjon til Panorama.
I en Facebook-post bruker organisasjonen enda sterkere ord, og omtaler Gaza som et «helvete på jord». Vi spør hvorfor slike beskrivelser er effektive for Norsk Folkehjelps innsamlingsarbeid.
– Dette er en beskrivelse som flere har brukt, blant annet utenriksminister Espen Barth Eide. Vi synes «et helvete på jord» er en svært treffende beskrivelse av grusomhetene folk i Gaza nå står i. Denne innsamlingsaksjonen har generert mer enn forventet, sier Horsberg og forteller at Norsk Folkehjelp totalt har samlet inn 12,6 millioner kroner fra private givere siden Hamas-angrepet mot Israel i fjor høst.
Hun forklarer at organisasjonen har flere følgere på Facebook enn Instagram, og at de har postet «en miks av organiske og betalte poster, med og uten et call to action om å gi».
– Postene, også de uten en oppfordring om å gi, har skapt mye engasjement og bidrar sikkert indirekte til økt giverglede. Dette gjelder også de mange egenstartede innsamlingskampanjene for oss på Facebook, samt vår egen innsamling på Facebook.
Hun mener nordmenn har stor giverglede, men ser nå en tendens til at privatpersoner i mindre grad har startet slike egne innsamlingsaksjoner enn i krigens første uker.
– I starten av krigen arrangerte privatpersoner for eksempel konserter, hvor inntektene gikk til Gaza. Det har vi ikke sett like mye til de siste månedene, sier Horsberg.
– Hva er viktig når dere henvender dere til giverne for å be om penger?
– Vi er opptatt av å vise situasjonen på en realistisk og respektfull måte, ved å bruke ekte historier. Giverne er helt avgjørende for vårt arbeid, og vi ønsker å ivareta dem på en best mulig måte. Innsamling lykkes best når saken det samles inn til oppleves som aktuell, og media har stor påvirkning på det, sier Horsberg.
SOS-BARNEBYER: – Prøver å unngå forsterkende adjektiver
I en annonse som har frekventert Panoramas Facebook-feed den siste tiden, heter det at «alle barn under fem år i Gaza står i fare for å dø av sult».
Vi spør kommunikasjons- og markedssjefen i SOS-barnebyer om dette virkelig kan stemme – og om slike beskrivelser er effektive for å samle inn penger.
– Dette er hentet fra rapporten Unicef State of Palestine Humanitarian Situation 2023. Vi har hatt mange annonsesett på Gaza, og i de aller fleste forteller vi hva våre lokalt ansatte gjør i denne ekstremt krevende situasjonen, sier Sigurd Skjefstad og forklarer at SOS-barnebyer har utarbeidet et knippe «overordnede prinsipper» for sin historiefortelling.
– Ett av dem er at vi skal prøve å unngå forsterkende adjektiver. Det har vi også forsøkt i annonsen som tar inn rapportfunn om sultrisiko, sier Skjefstad.
Siden Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober i fjor, har hjelpeorganisasjonen totalt samlet inn 4,5 millioner kroner fra privatpersoner og privat næringsliv til det beleirede området som SOS-barnebyer på egne nettsider omtaler som «Det farligste stedet i verden.»
Rett ved siden av beskrivelsen, og et bilde fra Gaza, er det plassert en Vipps-kobling, samt alternativer for hvor mye man kan gi: 250 kroner, 400, eller et valgfritt beløp.
Sigurd Skjefstad forklarer at SOS-barnebyers modell er at det samles inn penger til ett felles budsjett som alle land-organisasjonene bidrar til. I starten av krigen brukte SOS-barnebyer i Palestina egne reserver, basert på bekreftelser om at finansiering var underveis og blant annet ville dekkes av innsamlede midler fra andre land.
– Barn og familier i Gaza får hjelp takket være SOS-barnebyers innsamlinger i en rekke land. Ved Norgeskontoret har vi forpliktet oss til å bidra med tre millioner kroner, men alle pengene vi samler inn som er øremerket Gaza, vil bli brukt der, sier Skjefstad.
Han sier det er lettere å få engasjement om kriser som får oppmerksomhet i media.
– I begynnelsen av en krise er mange opptatt av de umiddelbare behovene og ønsker å støtte vårt arbeid med en donasjon.
Etter hvert er det naturlig at fokus skiftes til de langsiktige behovene, påpeker han.
– Derfor konsentrerer vi oss nå om å verve faddere, som vil bidra til å dekke finansiering av det langsiktige hjelpearbeidet, sier Skjefstad.
Han forteller at SOS-barnebyer samler inn penger gjennom annonsering i ulike digitale kanaler, ved verving av støttespillere på gaten, samt via e-post.
– Mange blir også faste givere etter å ha sett annonsene fra blant annet Gaza. Disse midlene er ikke øremerket Gaza, slik det fremgår av kommunikasjonen, men Gaza er et eksempel på hva du bidrar til ved å bli fadder i et område hvor det vil være store finansieringsbehov i lang tid fremover, sier Skjefstad.
LEGER UTEN GRENSER: – Videoen traff en nerve
I en video på Leger uten grensers Facebook-side snakker en av organisasjonens lokalt ansatte i Gaza om matmangelen og at mange nå må spise dyrefôr for å overleve.
«Noen ganger spiser vi fuglemat eller eselfôr», sier han.
– Våre ansatte er våre fremste talspersoner. Begrepet témoignage, som betyr å bære vitne, er bærende for all vår kommunikasjon. Vi skal fortelle sannheten, uten å overdrive eller underkjenne fakta, sier kommunikasjonssjef Silje Grytten til Panorama.
Hun forteller at Leger uten grenser og moderorganisasjonen Médecins sans frontières (MSF) har en slik øyenvitnebasert kommunikasjon som prinsipp.
– Om Gaza har vi brukt de sterkeste ordene, men det er også en ganske annerledes krigføring enn noe annet vi har vært vitne til. Dersom blokaden fortsetter og medisinsk nødhjelp, mat og vann ikke slipper inn, så står alle i Gaza faktisk i fare for å dø. Dette handler ganske enkelt om å snakke sant.
– I en mye «likt» video dere har publisert, snakker lege Morten Rostrup «rett i kamera» om at situasjonen i Gaza har utviklet seg på en slik måte at det gjør ham «redd». Hvorfor har dere valgt å henvende dere slik til givere, og hvilken effekt har videoen hatt på innsamlingsarbeidet?
– Videoen ble i utgangspunktet ikke laget for innsamling, men for å fortelle hva en erfaren hjelpearbeider mente om situasjonen i Gaza på et tidspunkt da mange slet med å finne ord for å beskrive grusomhetene, sier Grytten.
Hun omtaler Rostrup som organisasjonens mest erfarne feltlege, og påpeker at han har 30 års erfaring fra en rekke konfliktsoner, som Angola, Sudan, Syria, DR Kongo og Gaza.
– Når Morten Rostrup sier at det vi nå er vitne til i Gaza er uten sidestykke til andre kriger, gir det en tyngde og en troverdighet. Vi oppdaget raskt at videoen traff en nerve hos folk, og den er til nå sett av mer enn to millioner mennesker. Det er store medisinske behov i Gaza. Dette koster penger, og det er naturlig å gi folk muligheten til å støtte det medisinske hjelpearbeidet, sier kommunikasjonssjefen.
Grytten forteller at Facebook og Instagram er de viktigste kanalene når Leger uten grenser skal rekruttere givere. Her har organisasjonen mange følgere og hun kan rapportere om et rekordstort antall likes, delinger og kommentarer på poster etter 7. oktober i fjor. Grytten forteller at Leger uten grenser har samlet inn 20 millioner kroner «til Gaza og områdene rundt» de seks siste månedene.
– Folks giverglede gjennom for eksempel konserter, løp og basarer har holdt seg oppe helt siden 7. oktober i fjor. Dette engasjementet er helt unikt for Gaza-krisen, sier Grytten.
PLAN: Har fått drahjelp av Instagram´ere med mange følgere
Linda Haltbrekken, Plans direktør for innsamling og kommunikasjon, skriver i en e-post at Plan i Norge totalt har samlet inn i overkant av 10 millioner kroner til Gaza siste halvår.
– Noe av pengene har kommet fra bedrifter og offentlige myndigheter, men det aller meste er fra privatpersoner som har engasjert seg, sier Haltbrekken.
– Hvor stor andel av dette har faktisk blitt brukt på å hjelpe barn i Gaza?
– Vi har overført 6,6 millioner kroner til nå, og vi kommer til å overføre mer snart. Pengene overføres så raskt det er mulig, sånn at det kommer befolkningen i Gaza til gode. En liten del av disse midlene har gått til å bistå internt fordrevne i Libanon, mens resten er brukt på nødhjelpsforsyninger og tiltak rettet mot barn og deres familier i Gaza.
Haltbrekken forklarer at Plan i Norge bruker en rekke kanaler i innsamlingsarbeidet.
– Facebook er mye brukt, men når det kommer til Gaza har Instagram vært en viktig kanal der mange unge har engasjert seg til tross for at vi ikke har brukt én annonsekrone. Det er tydelig at Gaza har truffet en nerve hos mange unge som vanligvis ikke gir så mye.
Hun forteller at Plan Norge har fått drahjelp i innsamlingsarbeidet av Instagram-brukere med mange følgere, samt av bedrifter som har mobilisert sine ansatte.
– Gaza har engasjert bredt og utløst støtte på tvers av ulike givergrupper, og også resultert i mange nye faste givere, sier Haltbrekken.
Hun synes det er vanskelig å si noe om innsamling til Gaza går på bekostning av innsamling til andre kriser i verden, som den i Sahel eller på Afrikas Horn.
– Men det er dessverre slik at få humanitære kriser får den oppmerksomheten som Gaza og Ukraina har fått. Sudan er et eksempel på en akutt krise som dessverre blir glemt.
Hun påpeker at dersom store massemedier ikke skriver om humanitære kriser, så er det også krevende for organisasjonene å få oppmerksomhet om dem.
– Samtidig har vi et ansvar for å rette søkelys mot mer glemte kriser, og vurderer hele tiden hvilke kriser vi må forsøke å få mer oppmerksomhet om, samtidig som vi har et ansvar for å bruke annonsekroner så effektivt som mulig. Heldigvis har vi flere finansieringskilder som gjør at vi også kan jobbe i land som ikke nødvendigvis får like mye oppmerksomhet, sier Haltbrekken.
REDD BARNA: – Viktig å fortelle hvordan barna har det
Redd Barnas utenlandssjef Nora Ingdal beskrev sist uke hjelpearbeidet i Gaza som ekstremt vanskelig, ikke bare på grunn av de omfattende, brutale krigshandlingene, men også fordi nødhjelpsforsyninger holdes igjen av israelske myndigheter på grensen.
– Det står tusenvis av lastebiler på grensen. Veldig mye av den livsnødvendige hjelpen vi forsøker å få inn omtales av Israel som «dual use», som betyr at varene også kan brukes militært. Dette kan være stearinlys eller tepper, oksygenflasker eller solcellelys.
– I en Facebook-annonse til mulige givere forteller dere om vanskelighetene dere møter i grensekontrollen; får dere noen forklaring fra israelske myndigheter?
– Mange varer som er avgjørende for å gi livreddende hjelp – som vannrør og vannrensetabletter, ventilatorer og kreftmedisiner – blir ansett som «dobbeltbruksmateriell». Vi får inn vann, mat, noe medisiner, klær, tepper og madrasser til slutt, men det tar veldig lang tid fordi alt skal lastes av, pakkes ut og skannes, før det lastes tilbake. Noen lastebilsjåfører har ventet i flere uker på grensen, sier Ingdal.
Tross vanskelighetene med å få inn nødhjelp, kan markedsdirektør Ingrid Svensen fortelle at Redd Barna har samlet inn 15,7 millioner fra norske givere til Gaza det siste halvåret.
Og fordi organisasjonen har fått tillatelse til å bruke deler av inntektene fra fjorårets TV-aksjon – 35,8 millioner kroner – til hjelpearbeid i Gaza, er Redd Barna den norske organisasjonen som har samlet inn mest siden 7. oktober i fjor.
– Alt som samles inn til Gaza brukes i Gaza, med unntak av en liten andel til kostnader til innsamling, kontroll og oppfølging. Vi overfører med jevne mellomrom pengene til organisasjonens felles humanitære fond som er øremerket til Gaza. Alle innsamlede midler for 2023 er sendt Gaza, og alt fra 2024 sendes i disse dager, sier Svendsen.
Hun forteller at Redd Barna, i tillegg til kampanjer i sosiale medier og sms-utsendelser, også har mobilisert under støttekonserter til inntekt for Gaza. Hun vil ikke fastslå hvilken innsamlingsmetode som er mest effektiv, sier dét varierer ut fra budskap og målgruppe.
– Det viktigste når vi henvender oss til støttespillere er å fortelle hvordan barna i Gaza faktisk har det: at de blir drept av bomber, at de sulter og risikerer å dø av hungersnød eller sykdommer fordi de har liten eller ingen tilgang til medisinsk hjelp, sier Svendsen.
Hun mener hjelpeorganisasjoner får «drahjelp» av media ved slike kritiske hendelser.
– Det er ofte en viss sammenheng mellom mediebildet og våre innsamlinger. Samtidig er vi opptatt av at også «de glemte» krisene får oppmerksomhet og forsøker også selv å sette dagsorden, sier Svendsen.
RØDE KORS: Ville vise et snev av håp
I en video publisert på Røde Kors Facebook-side får vi møte Foaz, som har måttet amputere et bein etter et bombeangrep og tar sine første skritt med krykker.
Cecilie Thuv, avdelingsdirektør for Inntekt i Røde Kors, forklarer at hjelpeorganisasjonen med videoen ønsket å vise noen av de langsiktige konsekvensene for folk i Gaza.
– Mange må leve med skadene og traumene resten av livet. Fysioterapi, psykolog og langsiktig medisinsk hjelp er bare noen av behovene som må dekkes. Samtidig ville vi vise at noe hjelp faktisk kommer frem, selv om det ikke er nok: Et snev av håp, sier Thuv.
Hun påpeker at store deler av befolkningen nå mangler mat, vann og helsehjelp.
– Våre delegater forteller om mennesker som lever i dyp fortvilelse, som ikke vet hvordan de skal få neste måltid, om barn som kommer til sykehusene, som den eneste gjenlevende i sin familie, sier Thuv.
Hun forteller at Røde Kors har samlet inn rundt 10 millioner kroner fra private givere siden Hamas-angrepet i fjor – der mye har kommet fra «eksisterende givere», men der sosiale medier også har vært en viktig kanal i innsamlingsarbeidet.
Inntektsdirektøren forklarer at det viktigste for Røde Kors når organisasjonen skal rekruttere nye støttespillere er at budskapet skal være sant.
– Også skal vi ta hensyn til verdighet når vi eksponerer sårbare mennesker, men samtidig vise et reelt bilde. Og siden den humanitære situasjonen er så krevende, vil det i lang tid fremover være behov for langt mer penger til nødhjelp, utstyr og hjelpepersonell. Alt vi har samlet inn kommer til å bli brukt på nødhjelpsarbeidet vårt i Gaza, sier Thuv.
– Hva er de største hindringene for å få frem hjelpen?
– At det er så farlig å drive hjelpearbeid i Gaza.
Hun forteller at Røde Kors-bevegelsen, siden 7. oktober i fjor, har mistet 19 medarbeidere, 16 fra Palestinsk Røde Halvmåne og tre fra Magen David Adom.
– Helsepersonell og hjelpearbeidere i Gaza jobber nå under ekstremt krevende forhold, og er selv rammet av krigen slik sivilbefolkningen naturligvis også er. Men vi har hatt og har norsk helsepersonell og nødhjelps-eksperter på Gazastripen i denne krisen, og kommer til å fortsette med det, sier Thuv.
FLYKTNINGHJELPEN: – Viktig å vise at det nytter å hjelpe
Også de humanitære behovene i Gaza vektlegges når Flyktninghjelpen, Norges desidert største hjelpeorganisasjon med 15.000 ansatte, henvender seg til mulige givere.
– Vi er opptatt av å formidle alvoret i situasjonen, inkludert at en menneskeskapt hungersnød nå er en økende trussel i Gaza, sier Cathrine Bøe Gjesti.
Flyktninghjelpens innsamlingssjef påpeker også viktigheten av å formidle tilstedeværelse, samt at nordmenn som vil bidra faktisk har mulighet til å støtte organisasjonens arbeid.
– Med vår kommunikasjon håper vi å engasjere flest mulig og sikre økt støtte, sier hun.
– I en nylig publisert video snakker Jan Egeland om Rafah som «verdens største flyktningleir». Hvorfor har dere valgt å vise en slik video til norske Facebook-følgere?
– Det har vært viktig å dele innhold fra generalsekretærens reise for å vise de prekære behovene og den frykten folk nå lever med. Vi har publisert flere videoer fra reisen, men med denne ønsket vi særlig å takke våre givere, fordi de bidrar til at vi når frem med provisorisk husly og akutt nødhjelp til folk i Gaza. Det er viktig at givere og mulige nye givere forstår at det nytter å hjelpe, sier Bøe Gjesti.
Hun forteller at Flyktninghjelpen har samlet inn 9 millioner kroner fra private givere i Norge i perioden mellom Hamas-angrepet 7. oktober i fjor og 7. april i år.
– Av de 9 millioner kronene er 7 millioner så langt overført til vår nødhjelpsrespons på Gazastripen, mens de resterende 2 blir overført denne uken, sier Bøe Gjesti.
Hun forklarer at Flyktninghjelpen samler inn penger gjennom en rekke kanaler.
– Mest støtte mottar vi direkte via våre nettsider, men vi får også inn donasjoner via Vipps, Facebook og Instagram. Vi får særlig stor støtte fra eksisterende givere som kjenner vårt arbeid godt. Kommunikasjonen mot dem har hovedsakelig foregått på e-post, ved å sende SMS og via brevpost, sier Bøe Gjesti.
KIRKENS NØDHJELP: Har vist at det er håp
Arne Næss-Holm, utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp, forteller at kolleger i Gaza nå omtaler situasjonen som «et levende mareritt». Han eksemplifiserer med de sanitære forholdene, mangelen på hygiene- og toalettfasiliteter – og hvordan dét bidrar til sykdommer.
– Folk graver hull som de bruker til toaletter. Mangelen på hygieneartikler, som bind og såpe, er særlig vanskelig for kvinner. Det er også mangelen på privatliv. Menn kan gå bak et tre, mens kvinner ofte må stå 3–4 timer i kø for å gå på toalettet, sier Næss-Holm.
Han forklarer at hjelpeorganisasjonen, i tillegg til å ha samlet inn 1,4 millioner til Gaza det siste halvåret, også planlegger å bruke deler av midlene fra årets fasteaksjon – hvor det så langt har kommet inn over 30 millioner kroner, til hjelpearbeidet i Gaza.
– Vi har så langt overført vel 2,1 millioner kroner fra våre private støttespillere direkte til arbeidet i Gaza, og vil fortløpende overføre mer av de øremerkede midlene fra vår pågående kampanje «Folk i nød skal ha hjelp», samt fra fasteaksjonen, sier han.
Næss Holm forteller at KNs to lokalt ansatte, sammen med lokale partnerorganisasjoner, har delt ut mat, vann, tepper og kontanter til titusener de siste månedene.
– Det at vi har lokalt ansatte og lokale partnere inne i Gaza har gjort det mulig for oss å dele ut nødhjelp i en ekstrem situasjon, sier han.
Kirkens Nødhjelp har i hovedsak samlet inn penger til Gaza på Facebook og Instagram.
I en e-post forklarer markedssjef Vibeke Gudbjerg at det er viktig å vise frem det arbeidet organisasjonen gjør «på bakken» når de samler inn penger.
– Vi formidler informasjonen vi får fra våre ansatte og samarbeidspartnere. I tråd med de enorme behovene og det store engasjementet for Gaza, har det vært viktig å vise hva vi gjør der. Når alt har virket håpløst, har vi kunnet vise at det er håp. Samtidig er det viktig for oss å vise at vi til enhver tid jobber i kriser som ikke er i nyhetsbildet, sier hun.
Gudbjerg forteller at Kirkens Nødhjelp ikke kan ikke spore hvilke plattformer eller hvor giverne finner organisasjonens Vipps-nummer.
– Men vi ser absolutt mest engasjement for Gaza på Instagram. Blant Facebook-poster som har fått mye engasjement var blant annet én som viste at vi delte ut mat i Gaza.
I fasteaksjonen, Kirkens Nødhjelps årlige innsamlingsaksjon, har det vært mange «kreative sprell» for å samle inn penger, blant annet til Gaza, påpeker markedssjefen.
– En særlig aktiv menighet har blant annet isbadet, farget skjegget, løpt i snøstorm, barbert hodet, drukket fæle smoothies og blitt auksjonert bort til blind-date.
UNICEF NORGE: Må være konkrete når barn dør av matmangel
– De fleste humanitære organisasjoner er opptatt av det de faktisk får gjort, sier Gry Molvær Hivju, kommunikasjonssjef Unicef Norge.
– Men slik situasjonen har utviklet seg i Gaza, med stengte grenseoverganger og angrep på hjelpearbeidere, så har også virkemidlene, reelt og innsamlingsmessig, blitt færre. Når en hel verden står og ser på at barn dør – ja, så må språkbruken endre seg,
– Er beskrivelser som «Barna i Gaza sulter i hjel» effektive for å samle inn penger?
– Om det er effektivt eller ei, vil kanskje først ettertiden vise. Men Unicef er verdens største nødhjelpsorganisasjon for barn, og når barn dør av årsaker som kunne vært løst med hjelp som befinner seg noen kilometer unna, er det vår plikt å fortelle om det. Da må vi være konkrete; dette skjer nå: Barn dør av matmangel, sier Molvær Hivju.
– Men kan denne type språkbruk også skape en «nummenhet» og virke mot sin hensikt?
– Denne konflikten, som krigen i Ukraina og flere andre konflikter, har nok på flere måter skapt en nummenhet hos mange. Men når det ikke skjer endring med dialog – så må også ordlyden, både til hjelpeorganisasjoner og verdensledere endre seg. Vårt mandat i er å nå fram til alle barn i tide, og det er også i vårt budskap utad, sier hun.
Molvær Hivju påpeker at Unicef gjennom de siste seks månedene har fått nødhjelp inn på Gazastripen, selv om det ikke på langt nær har vært nok til å møte de enorme behovene.
– Situasjonen er katastrofal. Gaza er et helvete for barn, sier Molvær Hivju.
Hun forteller at Unicef Norge har samlet inn over 11 millioner kroner til Gaza det siste halve året, og at det i tillegg er samlet inn fem millioner til et nødfond som fordeles mellom ulike kriser, inkludert Gaza.
– Det er mange som støtter vår generelle appell om å beskytte og hjelpe barn i konflikt. Vi bruker en rekke kanaler for å nå ulike målgrupper. Om noen ser en annonse på Facebook, går de kanskje inn på våre nettsider og gir en donasjon der. Dette er et samspill mellom de ulike kanalene vi bruker, sier hun.
– Men hva er viktig når dere henvender dere til mulige givere for å be om penger?
– At ingen kan gjøre alt, men at alle kan gjøre noe, og at all hjelp Unicef mottar er svært viktig i vår kamp for å hjelpe barn – uansett hvor i verden de befinner seg, eller om krisene de befinner seg i når opp i nyhetsbildet, sier Molvær Hivju.
