Ukraina-hjelpen:
Tidenes dyreste gjenoppbygging
Prislappen kan bli hinsides alle tidligere kriger i historien når Ukraina skal gjenreises. Håpet er at gjenoppbyggingen vil gjøre landet bedre rustet for fremtiden – mer høyteknologisk, mindre sårbart, grønnere og mer inkluderende.
Publisert
Oppdatert
Mange byer og steder, særlig i grenseområdene mot Russland, er tømt for folk etter invasjonen. Men én av dem som holder stand, er ordfører Juri Zarko. Byen hans, Bilopilla i Sumy fylke, ligger knappe ti kilometer fra den russiske grensen. Etter at krigen brøt ut, er over halvparten av innbyggerne borte. De fleste har flyktet, noen er drept.
– Det tar maks seks sekunder fra det fyres av missiler, til de treffer her. Alarmen rekker ikke engang å gå, sier Zarko.
Han forteller at de siden januar kun har hatt et par dager uten fiendtlig beskytning. Så langt er omtrent 500 bygninger ødelagt. Hjem, skoler, offentlige bygg og sykehus.
– Vi hadde ni skoler, nå er fem ødelagt, forteller han.
Zarko er opptatt av at de som skal gjenoppbygge Ukraina, må respektere hvordan landet så ut før krigen. Gjenoppbyggingen må reflektere historien.
– Vi vil ikke ha en plastisk operasjon av Ukraina. Men offentlige områder og bygg kan gjerne være moderne og fremtidsrettede, sier han.
Milliarder til gjenoppbygging
Det internasjonale samfunnet står klar til å spytte inn milliarder av dollar i arbeidet. 411 milliarder dollar – om lag 4360 milliarder kroner – var kostnaden Verdensbanken anslo i mars i år.
Det er mer enn dobbelt så mye som Ukrainas bruttonasjonalprodukt og om lag 100 årlige norske bistandsbudsjetter. Estimatet var dessuten å anse som «et minimum», ifølge rapporten, og den tok kun for seg ødeleggelsene som skjedde i de tolv første månedene etter invasjonen 24. februar i fjor.
Til sammenligning ble gjenoppbyggingen av Irak etter tre års krig med terrorgruppa IS i 2018 anslått til 88 milliarder dollar, mens gjenreisningen av Syria etter tolv år med borgerkrig i 2019 ble estimert til mellom 250 og 400 milliarder dollar. Det betyr at en langvarig krig i Ukraina kan bli langt dyrere enn noen annen krig verden har opplevd til nå. Utgiftene i Ukraina vil fortsette å øke for hver dag krigen pågår, understreker Verdensbank-rapporten, som er utgitt i samarbeid med Ukrainas regjering, EU og ulike FN-organisasjoner.
Verdensbanken tar utgangspunkt i at utgiftene til gjenoppbygging vil fordeles over en tiårsperiode. Samtidig tas det høyde for at gjenoppbyggingen ikke bare skal bygge opp igjen det som var, men at det skal sikre bedre kvalitet og med tanke på en fremtidsrettet bærekraftig utvikling.
Les også: Urbanisering – en blindsone i norsk bistand?
Å bygge noe enda bedre
«Build Back Better» (BBB) er slagordet som tidligere er blitt brukt internasjonalt om gjenoppbyggingsarbeidet etter krig og naturkatastrofer, eksempelvis etter tsunamien som rammet landene rundt Indiahavet i 2004. Nå inkluderes tilnærmingen i Ukrainas egne planer.
– Build Back Better-tilnærmingen innebærer muligheten til å gjenoppbygge systemer og infrastruktur som er sterkere, tryggere og mer motstandsdyktige mot katastrofer og med bruk av mer miljøvennlig innredning og utstyr, sier nestlederen for FNs utviklingsprogram (UNDP) i Ukraina Christophoros Politis.
UNDP har en koordinerende rolle i bistandsprogrammene overfor Ukraina. I dialogen med myndighetene om den langsiktige gjenoppbyggingen vektlegger FN blant annet energieffektivisering.
– Dette er en prioritet i alle sektorer og vi tar til orde for desentraliserte fornybare energikilder. Hensikten er å fremme fleksibilitet, motstandskraft og øko-vennlige løsninger. Investeringer i grønne prosjekter, som miljøvennlig transport, bærekraftig landbruk, bevaring av biologisk mangfold, økosystemtjenester og avfallshåndtering står helt sentralt, sier Politis.
Sammen med ukrainske myndigheter arbeider FN-systemet blant annet med å utvikle finansielle virkemidler og ressurser som kan understøtte en slik endringsprosess, forklarer han.
Les også: Bistand + byutvikling = sant?
Pilotprosjekt
Den ukrainske regjeringen har sluttet helhjertet opp om initiativet, og nå prøves tilnærmingen ut i praksis. Blant annet er fem tettsteder plukket ut til et pilotprosjekt for BBB-satsingen. Alle fem er blant de som er særlig hardt rammet av krigen. Det er to i Kyiv-regionen, ett i Sumy, ett i Kharkiv og ett i Tsjernihiv.
– Alle disse stedene har vært utsatt for forferdelige ødeleggelser. Nå skal de få en omfattende gjenoppbygging. Det innebærer at ikke bare skal private boliger og bygninger gjenreises, men at alt vil bli gjort strategisk og planmessig, uttalte Ukrainas statsminister Denys Shmyhal 25. april i år.
«Build Back Better»-tilnærmingen innebærer at myndighetene har fokus på en bygningsmasse med bedre funksjonalitet, energieffektivisering, universell tilgang (for alle innbyggere) og forebygging av sårbarheter relatert til klima og naturkatastrofer. Det i tillegg til en generell modernisering av samfunnet, herunder å utforme infrastruktur og tjenester med riktig størrelse og plassering sett i lys av fremtidens behov. Energi-sektoren, boliger, kritisk infrastruktur, økonomi og humanitær minerydding er ukrainske myndigheters fem hovedprioriteter i 2023.
Kan ikke reise
Ordføreren fra det hardt rammede Sumy-fylket forteller om hvordan stadig flere mennesker, som ikke har ønsket å flykte, nå likevel forlater området som ligger nær den russiske grensen.
– Russerne bomber fem hus om gangen. Da vet naboene at det er deres tur neste gang, sier Juri Zarko.
At sivile, uskyldige mennesker blir mål for angrepene, går hardt inn på Zarko. Det er ikke lenge siden tre kvinner som gikk tur i parken, ble drept i russiske angrep. En mann og hans fire år gamle sønn ble også drept, forteller han. Han forstår at folk flykter, men selv føler han ikke at han kan reise.
– Jeg bor i byen med familien. Dersom jeg skulle reise til et tryggere sted, ville folk få panikk, sier ordføreren til Panorama.
