Jan Egeland om bistandskuttene: Håper på mer støtte fra Gulf-land

Flyktninghjelpen ser mot Gulf-regionen for å styrke både finansiering og humanitært diplomati i en tid med fallende støtte fra flere tradisjonelle givere som USA.

King Salman Humanitarian Aid and Relief (KSrelief) har blitt en viktigere partner for organisasjonen, i et samarbeid som ikke bare handler om penger, men om å bygge allianser rundt humanitære prinsipper og tilgang til mennesker i krise, forteller Jan Egeland, etter et seminar om humanitær tilgang i FN-bygningen i New York.

– Vi er en stor internasjonal organisasjon. Da er det viktig for oss å ha allierte i Gulfen, i Asia og i Latin-Amerika, og et bredt engasjement, sier generalsekretæren.

Han forteller at Flyktninghjelpen tar i mot midler fra alle givere som gir støtte uten politiske føringer. Organisasjonen gjør likevel vurderinger av om finansiering kan knyttes til aktører i den aktuelle konflikten de jobber. Han viser til at de har mottatt saudiarabiske midler i flere land, og at samarbeidet med KSrelief blant annet har omfattet Somalia.

– Det er aldri problemfritt å ta penger fra et krigførende land. Men vi fikk penger fra Norge da norske soldater slåss i Afghanistan. Og vi har tatt i mot penger fra USA, selv om USA har vært krigførende i mange land. Men vi vil for eksempel ikke ta penger fra emiratene til arbeid i Sudan, da de er på den ene siden i konflikten.

Nye partnere, men ikke nok

Flyktninghjelpen håpet at Gulf-statene kunne kompensere for vestlige lands kutt. Han understreker imidlertid at støtte fra land i Gulfen ofte er mindre forutsigbar enn flerårige rammeavtaler organisasjonen har med givere som Norge, EU og Storbritannia.

– Vi håper Gulf-landene kan fylle noe av de hullene som vestlige, tradisjonelle givere har skapt. Men det blir nok for lite til å unngå en sterk reduksjon. Et år settes det av flere hundre millioner dollar til Jemen som vi kan søke på, neste år kan det være ingenting.

Ifølge generalsekretæren har støtten fra KSrelief enkelte år vært på rundt 100 millioner.

Flyktninghjelpen får midler fra rundt 25 giverland og 20 institusjoner. Organisasjonen når årlig ut til om lag ti millioner mennesker gjennom et apparat på 13.000 hjelpearbeidere. Likevel har de nedbemmannet, både i felt og ved hovedkontoret.

Egeland peker på at antallet mennesker på flukt fra krig og vold nå nærmer seg 120 millioner, samtidig som ressursene til livreddende arbeid har falt kraftig. Han anslår selv nedgangen i humanitær finansiering til 40 prosent på ett år.

– I min tid som FNs undergeneralsekretær, synes vi situasjonen var ille, og da var tallet litt over 40 millioner. Det er altså tre ganger så mange på flukt i dag. Og det kommer samtidig som det mest dramatiske fallet i ressurser til humanitært arbeid, noensinne.

Etterlyser et mer diplomatisk FN

Egeland deltok denne uken i et panel om humanitært diplomati i tilknytning til FNs 81. generalforsamling i New York. Bakgrunnen var et voksende behov og underfinansierte hjelpeplaner – samtidig som hjelpearbeidere møter omfattende restriksjoner.

Egeland mener det internasjonale diplomatiet i for liten grad klarer å sikre tilgang til områder der mennesker stenges ute fra hjelp, og diskusjonen handlet om hvordan diplomatisk press og politiske initiativer kan bidra til humanitær tilgang, beskyttelse av sivile og tryggere hjelpearbeid i land som Gaza, Sudan og Jemen.

– Det humanitære diplomatiet må styrkes. Vi trenger initiativer som tvinger parter til å endre atferd. Vi trenger at FN og medlemslandene er til stede i felt, bruker sin politiske tyngde og presser parter til å respektere humanitær tilgang, sier han.

Egeland er kritisk til det han beskriver som et FN-system med for mange prosesser, seminarer og paneldebatter, mens organisasjoner i felt presses til å redusere hjelpen. Han mener giverlandene må prioritere de aktørene som faktisk leverer beskyttelse, nødhjelp og langsiktige tiltak for mennesker i krise.

– Det er ganske enkelt for mange mennesker som flyr rundt på møter og paneler og sender e-poster til hverandre mellom hovedsteder.

Guterres’ løfter

Flyktninghjelpens generalsekretær sier FNs generalsekretær António Guterres gikk inn i embetet med fred, forebygging og reform av FNs freds- og sikkerhetsarbeid som sentrale prioriteringer. Han hadde også pekt på behovet for et FN som var mer effektivt, med mer vekt på leveranser og mindre på prosesser. Egeland mener dette i liten grad har blitt realisert i løpet av Guterres’ ti år som leder for verdensorganisasjonen.

– Den utgående generalsekretæren ble valgt på en plattform om at han skulle effektivisere konfliktløsningsarbeidet i FN-regi. Det har i liten grad skjedd.

Egeland håper den neste generalsekretæren vil gjøre konfliktløsning til en reell prioritet. Samtidig understreker han at enhver FN-leder vil møte begrensninger fra Sikkerhetsrådets fem vetomakter og medlemsland med motstridende interesser.

– Dette er komplisert, men likevel burde FN, i Dag Hammarskjölds ånd, være mye tøffere. På sitt beste var Kofi Annan fantastisk til å sette konfliktløsning på agendaen og til å sende utsendinger som klarte å skape fred, sier Egeland.

For Flyktninghjelpen er derfor flere partnerskap, også i Gulf-regionen, nødvendig. Egelands budskap til giverland og FN-medlemmer er at de må kombinere forutsigbar finansiering med et langt mer aktivt politisk og diplomatisk engasjement.

– Engasjer dere, vær der i felten med oss, krev tilgang, krev endring, sier han.