–Innen 2030 kan vi ha utryddet fattigdom

I to ferske rapporter, Ending Poverty in Our Generation og Born Equal, argumenterer Redd Barna for hvorfor og hvordan dette kan oppnås. Tove Wang, generalsekretær i norske Redd Barna, mener målsettingen er oppnåelig og nødvendig. 

– Utrydde all fattigdom, få alle barn på skole og sikre at ingen barn og mødre dør av sykdommer som kan forebygges eller behandles, og at alle har tilgang til helsetjenester. innen 2030. Er dette realistisk?

– Disse målene er helt realistiske, men det krever betydelig politisk vilje og ambisjoner. Vi har gjort enorme framskritt de siste tiårene. Fortsetter vi i samme tempo som i dag vil kun fire prosent av verdens befolkning leve i ekstrem fattigdom i 2030. Det er klart at det er fullt mulig å justere den kursen noe slik at man når de siste fire prosentene også. 

– Omfordeling avgjørende

– Mye av fattigdomsreduksjonen det siste tiåret skyldes økonomisk vekst i Asia. Er det ikke slik at det vil bli mye vanskeligere å utrydde den fattigdommen som fortsatt er igjen?

– Jo, det er riktig. Vi har gjort store framskritt, men man har på en måte plukket den frukten som henger lavest. De som fortsatt er fattige er vanskeligere å nå. 

Det er mange grunner til det, for eksempel at de bor i land preget av konflikt eller det kan dreie seg om fordelingen intern i land. Så vi står overfor nye og krevende utfordringer. Omfordeling internt i land er en del av det.

– Omfordeling, ja, Det står det mye om i rapportene deres. Hvorfor er det så viktig?

– Vi har sett på ulikheten mellom barn i 32 land, mellominntektsland og fattige land. Det vi fant var at både ulikheten mellom de 10 prosent rikeste barna og de 10 prosent fattigste øker og at ulikheten er større mellom fattige og rike barn enn mellom fattige og rike voksne.

I de 32 landene vi gransket hadde de barna som tilhørte de rikeste 10 prosentene av befolkning i snitt 35 ganger så mye tilgjengelige ressurser, enn barna som tilhørere den fattigste tidelen. Skal vi få fjernet den ekstreme fattigdommen som millioner av barn lever i er en mer rettferdig fordeling av både inntekt og tilgang til velferdstjenester helt nødvendig.

– Dere mener at 1000-årmålene i for liten grad har vært fokusert på fordeling og på de fattigste?

– Ja. Målene har vært veldig viktige og bidratt veldig mye til den fattigdomsreduksjonen vi har sett i verden de siste tiårene. Men de har også hatt noe hull, blant annet har det vært for mye fokus på gjennomsnittsresultater i hvert land. Det har ført til at man mange steder har fokusert de gruppene som er lette å nå.

– For eksempel fant vi at i Burkina Faso hadde barnedødeligheten nasjonalt gått ned med 5,5 prosent, men den hadde gått opp med 4 prosent for de aller fattigste. Så de nye målene fram mot 2030 må fokusere mer på jevnere fordeling og på de fattigste. Redd Barna jobber nå hardt for å påvirke arbeidet med målsettingene og rapportene vi lager er den del av dette arbeidet.

– Må ønske det selv

– Hvilken rett har Redd Barna til å blande seg inn i omfordelingspolitikk i land på den andre siden av jorda?

– Nesten alle land i verden har skrevet under på FNs barnekonvensjon som sikrer barn grunnleggende rettigheter. Det forplikter myndighetene i de landene som har skrevet under. Det er vårt utgangspunkt, vi har en rettighetsbasert tilnærming i vårt arbeid.

– Det er selvfølgelig slik at det er befolkningen i landene som må ønske omfordeling, dette er ikke noe som kan presses gjennom utenfra. Derfor jobbet vi blant annet med å styrke sivilsamfunnet i mange land, slik at befolkningen kan holde sine politikere ansvarlige. 

– Internasjonale Redd Barna er til stede i 120 land, og vi har søsterorganisasjoner i for eksempel India og Mexico. Sånn sett så er vi jo på andre siden av jorda. 

– Rapporten «Born Equal» hanldler blant annet om behovet for mer rettferdig fordeling i land, om lover som skal sikre minstelønn, behovet for rettferdige skattesystemer og så videre. Har Redd Barna blitt mer politiske?

– Hvis vi ikke jobber med strukturelle årsaker til at barns rettigheter brytes, vil vi heller ikke kunne sikre langvarige endringer for barn. Vi ønsker derfor å vise hele bildet av hva som skaper og opprettholder fattigdom. Da må man se på mer enn bistand, blant annet omfordeling. Og omfordeling er politikk. Men vi vil jo fortsette å fokusere på det vi kan best: arbeid for å hjelpe barn.

– Fare for utvanning

– Siden Tusenårsmålene ble vedtatt i 2000 har verden endret seg. Nye land som India, Kina, Brasil er i dag langt mer aktive i utformingen av verdenssamfunnets mål for de neste årene. Hvordan påvirker det prosessen?

– Det er jo mange flere som må bli enige og det gjør jo prosessen mer utfordrende. Det er også kommet inn nye temaer som for eksempel klima og fordeling. En mer omfattende og mer inkluderende prosess er mer krevende, men samtidig må det være en forutsetning at nye tusenårsmål kommer gjennom en demokratisk og inkluderende prosess. 

– Er det en fare for at det man til slutt blir enige om blir utvannet og lite forpliktende?

– Ja, det er det absolutt. Forhandlinger om nye tusenårsmål vil være svært komplisert. Med færre giverressurser og svakt globalt samarbeid kan vi risikere at utfallet blir et «minste felles multiplum», for eksempel en utvidelse av perioden for de gjeldende tusenårsmål. 

– Derfor er det desto viktigere med et ambisiøst utgangspunkt for disse forhandlingene, noe vi nå forsøker å gi. Til syvende og sist dreier dette seg om hva slags verden vi ønsker å ha i 2030. Å bekjempe fattigdom er et globalt fellesansvar og jeg mener det ville være en fallitterklæring hvis vi aksepterer at millioner av barn skal leve i fattigdom også i 2030.