Brukes lilla, feministisk maling for å fremme fotball og feminisme, eller for å dekke over vold mot kvinner og forsvinninger? Bildet viser en kvinne som henger opp plakater av savnede personer på en vegg ved Azteca-stadion i Mexico by.

Meninger:

Fotball og feminisme – Mexicos nye merkevare?

Mexico er mestere i merkevarebygging og kulturell eksport – bare tenk på taco og tequila. Når landet nå er medarrangør av fotball-VM, er den nye merkevaren fotball og feminisme. Styrker det kvinners rettigheter, eller dreier det først og fremst oppmerksomheten bort fra innenrikspolitiske hodepiner?

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Denne våren har Mexico by fått et ansiktsløft med opprydding, maling og renovering for å freshe opp byen til VM som starter nå.

Det er spesielt synlig hvis du tar metroen, som har fått en stor oppgradering. I tillegg kan man flere steder i byen se at lyktestolper og gjerder nå er nymalt i en karakteristisk lillafarge.

Hovedveien La Calzada de Tlalpan, som leder til Azteca-stadion der flere av VM-kampene skal spilles, har også fått store oppgraderinger med nyasfalterte fortau, sykkelfelt samt lilla lyktestolper og fortauskanter.

Feminisme som merkevare

«Dette er feminisme», sa en av mine meksikanske venner. «Hva da?» sa jeg, «det er vel ikke feminisme å male noe lilla?»

Reklameplakat med teksten «hovedstaden for fotball og feminisme» på en metrostasjon i Mexico by.

Han refererte til satsningen på å gjøre byen mer kvinnevennlig: Mexico bys offentlige transportsystem har lenge hatt egne soner for kvinner for å redusere seksuell trakassering.

I offentlige rom finnes tiltak som egne telefonnumre og SOS-knapper. Og langs Calzada de Tlalpan har det i tillegg til nymalte rekkverk, fortauskanter og lyktestolper i lilla, blitt satt opp skilt som forklarer at disse viser til frie og trygge gangveier for kvinner.

Mexico fikk sin første kvinnelige president i 2024, Claudia Sheinbaum, som representerer det venstreorienterte partiet Morena. Sheinbaum har markert seg ved å være tydelig overfor USAs president Trump og ved å arbeide for kvinners rettigheter.

Mexico har også en feministisk utenrikspolitikk lansert i 2020, den gang som første land fra det globale sør. Mexicos feministiske utenrikspolitikk har fokus på likestilling, menneskerettigheter, og en interseksjonell tilnærming – der ulike former for diskriminering, som kjønn, klasse, etnisitet og seksualitet sees i sammenheng – i det diplomatiske arbeidet.

Merkevarebygging relatert til feminisme og likestilling bidrar også til å skille den meksikanske regjeringen fra Trump-regjeringen i nabolandet.

Kvinners rettigheter i Mexico

Selv om Mexico har hatt en feministisk utenrikspolitikk siden 2020, er det uklart hva de har oppnådd og hva denne politikken innebærer i praksis.

Meksikanske feminister og aktivister er ikke alltid like imponert over statens politikk. De stiller spørsmål om i hvilken grad regjeringens politikk ivaretar sikkerhetsbehovene til ulike grupper, inkludert kvinnelige aktivister og kvinner som er ofre for vold.

En demonstrasjon mot fotball-VM i Mexico by 6. juni. Demonstrantene protesterte mot tvangsfordrivelser i forbindelse med utbygging til mesterskapet og mot vold og forsvinninger. På plakaten står det: «Sammen mot alle typer vold».

Vold mot kvinner er et stort problem i Mexico. Femicide refererer til drap på kvinner og jenter fordi de er kvinner, ofte motivert av kvinnehat, forakt eller en følelse av eierskap. I Mexico forekommer det rundt ti slike drap per dag. Arbeidet for kvinners rettigheter svarer derfor på dype og stadig mer synlige sosiale utfordringer og krav.

Landet har også store utfordringer knyttet til forsvinninger og savnede personer, og ifølge internasjonale kilder er det over 100 000 savnede personer i Mexico.

Madres buscadoras, eller «søkende mødre» på norsk, er meksikanske kvinnelige aktivister som leter etter sine savnede eller deres levninger. Disse har ofte blitt møtt med fiendtlighet og trusler fra staten og andre grupper, og noen har selv blitt savnet eller drept.

Sårbare grupper i møte med fotball-feminismen

La Calzada de Tlalpan er også kjent for de mange sexarbeiderne som holder til langs denne veien og tilbyr sine tjenester. I det siste har det hendt at veien har vært delvis stengt som følge av protester.

Noen av disse protestene har involvert sexarbeidere som hevder at de blir fordrevet fra arbeidsplassene sine på grunn av de store utbedringene i området. Spesielt arge er de over de nye sykkelfeltene som bygges, og som de mener hindrer dem i å utføre arbeidet sitt og å tjene til livets opphold. Mange sexarbeidere er forsørgere som bruker inntektene fra sexarbeid til å dekke husholdningsutgifter.

Mange mener at noen av ressursene som brukes på å gi byen et ansiktsløft til VM, kunne vært brukt på å bedre forholdene for sårbare grupper.

Sikkerhetsutfordringer i VM-oppkjøringen

Da lederen for Jalisco New Generation-kartellet (JNG) ble drept i en militæroperasjon i februar i år, skrev norske medier om den bekymringsverdige sikkerhetssituasjonen før fotball-VM skal arrangeres. Men karteller kan kjøpes, og det har etter alt å dømme den meksikanske staten mye erfaring med.

Verre er det med ideologisk motivert terrorisme. Da er det nylige angrepet ved en av Mexicos viktigste turistattraksjoner mer bekymringsverdig. Den 20. april i år ble en kanadisk turist skutt og drept og 13 andre skadet da en bevæpnet mann begynte å skyte mot turister i Teotihuacan, et arkeologisk område kjent for sine store pyramider og en populær turistattraksjon rett utenfor Mexico by.  

I etterkant har vi fått vite at gjerningsmannen var en 27 år gammel mann fra Mexico by. Han skal ha vært inspirert av Columbine High School-massakren i USA i 1999 og skal ha ropt fiendtlige utsagn mot europeere og utlendinger under angrepet som endte med at han tok sitt eget liv.

Hendelsene volder trolig meksikanske myndigheter store bekymringer i et land som har relativt lite erfaring med ideologisk motivert terrorisme. Det er noe vi har sett mer av i land som USA, der Norge skal spille sine innledende kamper. Fokuset på feminisme og kvinners rettigheter kan dermed forstås som et smart og sårt tiltrengt positivt fokus i denne sammenhengen.

Hva så med feminismen?

Hva så denne merkevarebyggingen rundt fotball og feminisme? Om VM kan brukes til å gi kvinners rettigheter litt ekstra oppmerksomhet, så er vel det en god ting?

Eller skal vi sette søkelyset på overfladiske tiltak og mangel på mer dyptgripende endringer som vil bedre vilkårene for kvinner og andre sårbare grupper? Kan man slå politisk mynt på feminisme og samtidig oppnå viktige endringer?

Tiden vil vise om den feministiske merkevarebyggingen og politikken får mer varige konsekvenser for kvinners rettigheter i Mexico. I mellomtiden girer Mexico opp til flere uker med VM. Og kjenner jeg meksikanerne rett blir det en skikkelig folkefest.

Powered by Labrador CMS