Lærte ekstremt mye under korona: – Langt bedre rustet mot ebola nå

– Dette er alvorlig.

Aurélia Nguyen titter opp i taket, tenker seg om, før hun påpeker at ebolautbruddets episenter – i et ressursfattig og utilgjengelig område, med en rekke aktive militsgrupper – fører til uforutsigbare befolkningsbevegelser som gjør det vanskelig å spore smittede.

– Etter bare elleve uker var det like mange døde som etter 22 måneder under det store ebolautbruddet mellom 2018 og 2020, sier vaksinespesialisten.

Nguyen er viseadministrerende direktør i vaksinealliansen CEPI, og omtaler situasjonen som nå utspiller seg i seks provinser i Øst-Kongo som «svært uoversiktlig».

– Mistillit til helsearbeidere og myndigheter kan gjøre at personer med symptomer lar være å oppsøke helsehjelp. Vi ser at epidemien fortsetter å spre seg til nye områder, og omtrent 60 prosent av dødsfallene i de hardest rammede områdene skjer i private hjem. Og nettopp derfor er vaksinasjon så viktig. Vaksiner er den beste måten å få kontroll på utbruddet, sier hun når Panorama møter henne i CEPIs lokaler på Skøyen i Oslo.

Før Aurélia Nguyen ble nestleder i Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI), var hun programdirektør i vaksinealliansen Gavi og hun ledet også Covax, det WHO-initierte samarbeidet som skulle sikre rettferdig fordeling av koronavaksiner.

CEPI-toppen vil ikke spå hvordan utbruddet av Bundibugyo-viruset kan komme til å utvikle seg, men legger ikke skjul på at et worst case-scenario er om smitten skulle nå storbyer, slik det store ebolautbruddet mellom 2014 og 2016 gjorde i Vest-Afrika.

Den gang døde mer enn 11000 mennesker av ebola.

Kalkulert risiko?

– Vi må være varsomme med prognoser, men et verst tenkelig scenario er selvfølgelig smittespredning til byområder, slik vi så da smitte nådde Conakry, Freetown og Monrovia for vel ti år siden. Og nettopp derfor kartlegger vi de viktigste veiene inn og ut av området. Å hindre spredning til DR Kongos naboland og større byer har høy prioritet.

En representant for Verdens helseorganisasjon (WHO), sa sist uke til Reuters at utbruddet kan bli stoppet i løpet av tre måneder. Aurélia Nguyen synes det er vel optimistisk.

– DR Kongos myndigheter fortjener stor anerkjennelse for innsatsen under svært krevende forhold. Men slik situasjonen utvikler seg – med dette tempoet i smittesporing og smitteverntiltak – anser jeg det som svært usannsynlig. Dette utbruddet kan ikke bringes under kontroll ved hjelp av folkehelsetiltak alene. Det er akutt behov for vaksiner.

– Hvorfor finnes det ingen vaksine? Bundibugyo-viruset ble vel identifisert for mange år siden?

– Det er et rimelig spørsmål. Det siste Bundibugyo-utbruddet, i 2012, førte til bare tolv dødsfall. Og før det hadde det kun vært ett annet utbrudd. Så sammenlignet med ebolavirusene Zaire og Sudan, samt det beslektede Marburg-viruset, har viruset som nå sprer seg vært langt mindre synlig, og langt mindre dødelig.

Aurélia Nguyen påpeker at utvikling av vaksiner handler om å gjøre risikovurderinger.

– Og derfor hadde vi konsentrert arbeidet om virusene Zaire, Sudan og Marburg. Det positive er at vi kjenner mekanismene godt, og det gjør at vi kan handle raskt når en mindre kjent «fetter» dukker opp, slik som nå, sier hun.

90 ebolasmittede, daglig

På spørsmål om hvor Bundibugyo-viruset «har vært» siden 2012, forklarer Nguyen at slike virus kan ha det epidemiologer omtaler som «naturlige reservoarer».

– Det er ofte ville dyr som bærer viruset, uten å bli syke. Og et utbrudd kan begynne når viruset smitter og gjør et menneske sykt. Og når det så sprer seg fra person til person, kan det føre til en epidemi. Dette kalles zoonotiske sykdommer, sier hun.

Hundre dager etter at DR Kongo varslet smitte av Bundibugyo-viruset – et utbrudd Verdens helseorganisasjon (WHO) så erklærte som «en internasjonal folkehelsekrise» – har epidemien utviklet seg til å bli det raskest voksende ebolautbruddet, noensinne.

I løpet av de tre første månedene er det i snitt registrert rundt 90 smittetilfeller daglig – betydelig flere enn på samme tidspunkt under utbruddet i DR Kongo fra 2018 til 2020, òg under det ekstremt store utbruddet i Vest-Afrika mellom 2014 og 2016, ifølge WHO.

Over 5500 er så langt registrert smittet. Mer enn 2600 mennesker er døde.

Aurélia Nguyen forklarer at det foreløpig ikke finnes en vaksine mot Bundibugyo-viruset, men at CEPI finansierer forskning på fem «lovende» vaksinekandidater.

Nguyen forklarer at en av de fem kandidatene nå er i «en fase 1-studie på mennesker», men hva må egentlig til for at den kan tas i bruk i rammede lokalsamfunn?

– Virus tilhører ulike virusfamilier, sier vaksinespesialistenog tenker seg om.

– Ebolaviruset som nå forårsaker utbruddet i DR Kongo, er et filovirus – i likhet med Zaire-viruset som sto bak det store utbruddet mellom 2018 og 2020. En vaksine mot Zaire-viruset bidro til å få dét utbruddet under kontroll. Viruset som nå sprer seg, er forskjellig fra Zaire-viruset, og vi har ennå ikke en spesifikk vaksine mot det, sier hun.

Har startet fase 1-studier

Men det er her CEPI kommer inn, sier Nguyen og forklarer at vaksinealliansen bruker eksisterende kunnskap og vaksineplattformer til å utvikle vaksiner mot Bundibugyo.

– Elleve uker etter at utbruddet ble erklært, hadde vi startet fase 1-studier. Dette er den første fasen med utprøving på mennesker, i liten skala, for å avklare om vaksinen har den sikkerhetsprofilen som kreves for å gå videre til fase 2 og 3, der vaksinens effekt undersøkes. Dersom den virker som forventet, kan vi starte en klinisk studie i rammede områder i slutten av september. En slik studie vil gjøre det mulig å vurdere sikkerhet og effekt. Hvis resultatene fortsatt er positive, kan vaksinen tas i bruk for å redusere smitte.

Les også:

Norske Elin (39) i frontlinja mot viruset:
– Aldri sett noe lignende

– Så hva betyr egentlig dette for alle de som nå lever midt i utbruddsområdet i DR Kongo? Når kan egentlig en vaksine mot Bundibugyo-viruset være klar for bruk?

– Her må jeg nok dempe entusiasmen litt. Det er rett og slett for tidlig å gi en tidslinje. For dette avhenger av selve utbruddet, hvor raskt den kliniske studien går og hvor mange tilfeller som oppstår der vaksinen testes, svarer hun.

Nguyen forklarer at den mest effektive strategien for å få kontroll, er ringvaksinasjon.

– Når et tilfelle oppdages, sporer vi nærkontaktene og vaksinerer de som bor nær den smittede, eller som har hatt hyppig kontakt med vedkommende. Dette har vist seg effektivt under tidligere utbrudd. Men dette er et kappløp mot tiden; å få vaksinen raskt inn i kliniske studier, dokumentere at den er trygg og virker, og deretter ta den i bruk i større skala. Men vi må være forberedt på at dette utbruddet kan vare en stund. Det tok to år å få kontroll under det forrige utbruddet i DR Kongo, sier hun.

Trenger «maskinvare» og «programvare»

Nguyen påpeker at vaksiner alene ikke er nok, forklarer at utprøvinger må gjennomføres på en måte som får med seg befolkningen i et område der skepsisen til vaksiner er stor.

– Lokale ledere må involveres, og studiene må gjennomføres på en kulturelt akseptabel måte. Vi trenger både «maskinvaren» og «programvaren», for å si det slik. Vaksinen er selvsagt det riktige verktøyet, men den må også tas i bruk på riktig måte og med god involvering av berørte lokalsamfunn.

– Du jobbet også med ebolautbruddet i Vest-Afrika for ti år siden – er du mer bekymret nå?

– Alarmklokkene ringer nå høyt. Og smitten sprer seg raskt.

Det er likevel mindre grunn til panikk enn under utbruddet i Vest-Afrika, sier hun.

– I CEPI har vi arbeidet mye med å forstå hvordan vaksiner kan utvikles raskt, og vi er langt bedre rustet til å håndtere denne typen utbrudd nå enn for ti år siden. Tett samarbeid med myndighetene i DR Kongo, andre partnere og høyt kvalifiserte eksperter, blir avgjørende for at vi skal kunne stoppe dette utbruddet, sier hun.

– Under koronapandemien ble vaksiner utviklet og tatt i bruk i et ekstraordinært tempo. Møtes helsekriser i lavinntektsland som DR Kongo med den samme handlekraften, de samme investeringene og den samme oppmerksomheten som i mer velstående land?

– Teknisk sett, ja. Politisk og finansielt, nei, svarer Nguyen.

– Utviklingen av koronavaksinene gikk ekstraordinært raskt. Det tok 326 dager fra SARS-CoV-2 ble identifisert, til den første vaksinen ble tatt i bruk. Vaksineutviklingen CEPI støtter sammen med Moderna, Oxford og Serum for dette utbruddet, går enda raskere, sier hun.

– Kan ikke begynne når utbruddet er i gang

Hun mener koronapandemien ga ekstremt verdifull kunnskap om vaksineutvikling.

– Men myndigheter står nå overfor mange konkurrerende prioriteringer, og både oppmerksomheten og finansieringen av dette utbruddet er langt mer krevende. CEPI finansierer for eksempel de pågående vaksine-studiene fra egen lomme. Vi har omdisponert penger fra andre programmer, men trenger mer støtte. For raske kliniske studier og utrulling av vaksiner i et land som DR Kongo er ingen liten oppgave.

Hun sier beredskap er nøkkelen om man vil bekjempe epidemier som den i Øst-Kongo.

– Evnen til å respondere avhenger av arbeid som er gjort over mange år – noen ganger gjennom flere tiår – slik at nødvendige verktøy og kapasitet er på plass når et utbrudd oppstår. Vi må kunne reagere raskt og ta i bruk vaksiner, diagnostikk og behandling. Dette arbeidet kan ikke først begynne etter at et utbrudd er i gang.

– Så hvem har egentlig ansvaret for den manglende beredskapen, for at DR Kongo nå står overfor et ebolautbrudd som WHO mener kan bli det dødeligste i historien?

– Alle ønsker vi å legge koronapandemien bak oss, men vi må erkjenne at trusselen fra epidemier fortsatt finnes. Dette er et kollektivt ansvar, og vi må sørge for at vi ikke står i en situasjon der vi må begynne på scratch hver gang en epidemi oppstår, enten det er i DR Kongo eller et annet sted i verden, sier Nguyen.

– At CEPI finnes, og at vi kunne sette penger fra «egne lommer» i arbeid, er et stort framskritt. Og derfor er jeg fortsatt optimistisk for at vi skal stoppe dette utbruddet.