Symbolikk er millionbutikk
Det er advent og tid for symbolske gaver: Organisasjonene drar inn millioner på salget, men Per Persson i Friends Fairtrade mener det ikke fører til utvikling.
– Den store hypen har lagt seg. Da Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp lanserte symbolske geiter i 2006 var det massiv interesse, dette var noe nytt. Salget hos oss har hatt en nedgang de siste årene, men stabilisert seg, sier Lisa Andersen, markedsrådgiver i Norsk Folkehjelp.
I 2012 var Norsk Folkehjelp de eneste som markedsførte symbolske gaver. Men Andersen forteller at det var vanskelig å dra lasset alene. I år bruker organisasjonen ingenting til annonsering.
– Det gir mindre salg, men likevel mer til formålet fordi kostnadene til markedsføring er kuttet, forteller Andersen.
Millioner i kassa
Likevel, symbolsalget gir inntekter, men det er store forskjeller på hvor mye organisasjonene melder inn i omsetningstall for 2012:
- Kirkens Nødhjelp: 3.3 millioner
- Plan Norge: 1.2 millioner
- Flyktninghjelpen: 1.126 000
- Røde Kors: 730 000
- Norsk Folkehjelp: 600 000
- Redd Barna: 500 000
- Care: 326 000
Kirkens Nødhjelp troner på toppen, deretter er det Plan Norge som selger for mest. Men inkludert i Plans tall er omsetning av alternative gaver, som smykker og nøkkelringer som selges i nettbutikken. Innsamlinger til pågående kriser, for eksempel Syria og Filippinene for de ulike organisasjonene kommer i tillegg.
Fast kundekrets
Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp , Care og Plan Norge bekrefter alle at den eneste markedsføringen gjøres i egne nettbutikker, facebook, redaksjonell omtale i aviser og magasiner og direkte til egne medlemmer.
– Vi har hatt en liten økning fra 2011 til 2012 på rundt tre prosent. Fra 2009 til i dag har vi økt noe hvert år. Bestselgeren i fjor var ”besøkskortet” hvor inntektene går til besøkstjenesten i Norge. Dette hang sammen med det store fokuset på ensomhet i fjor. Skole- kortet er likevel det det går mest av hvert år, sier Nina Larsen, markedsansvarlig i Røde Kors.
Les også: Redd verden til jul
Også Plan og Redd Barna har hatt en liten økning:
– Redd Barna har en tredobling av inntektene i november og desember i forhold til resten av året - til tross for at mange allerede har gitt til vårt arbeid på Filippinene og i Syria. Flere enkeltpersoner har gitt flere hundretusen kroner i år. Også næringslivet støtter oss med gaver til jul. Bedrifter som Hydro, Hurtigruten, National Oilwell Varco, Handelshøyskolen BI og Dressmann har gitt beløp fra 150.000 til 500.000, forteller Philip Crabtree i kommunikasjonsavdelingen til Redd Barna.
Norsk Folkehjelp, Care og Flyktninghjelpen melder alle om nedgang i salget.
Fairtrade best
Men skaper symbolske gaver utvikling? Per Persson er grunnlegger av Friends Fairtrade og er ikke så sikker på det.
– Det er langt bedre å kjøpe Fairtrade-gaver enn symbolske gaver. Fairtrade- handel skaper virkelig langsiktig utvikling i sør, symbolgaver gir ofte begrenset utvikling. De hjelper selvsagt på kort sikt, men ikke i lengre perspektiv. De afrikanske statslederne er enige, de ønsker mer handel fremfor mer bistand. Fair Trade gir produsenter og arbeidere gode arbeidsvilkår, langsiktige kontrakter og en anstendig betaling, så de kan planlegge en fremtid for seg og barna sine.
Det er ikke Norsk Folkehjelp enig i:
– Vi er veldig overraska over at Friends fairtrade velger å sette sitt arbeid opp mot vårt. Fairtrade er viktig, men man kan ikke rydde landminer eller bygge sterke organisasjoner gjennom å kjøpe fair-trade produkter. Gjennom symbolske gaver kan julegaven bidra til sterke organisasjoner i sør. Hvis Per Persson mener at dette er eksempler på «begrenset utvikling» så får han stå for det, sier Ingeborg Moa, fungerende kommunikasjonssjef i Norsk Folkehjelp.
Heller ikke Redd barna:
– Redd Barna er ikke enig i at dette er «enten eller». Både bistand og mer rettferdig handel har en viktig rolle i utvikling. Støtter du for eksempel skolegang eller helsetjenester for barn gjennom en symbolsk gave, bidrar du til utvikling, sier kommunikasjonssjef Monica Sydgård.
Penger i sosiale fond
Leder i Fairtrade, Marianne Størseth, Norge mener begge deler er bra, men understreker at rettferdig handel er et effektivt verktøy for å bekjempe fattigdom. Når du kjøper et Fairtrade-merket produkt, settes en del av kjøpesummen av til et fond som brukes til utviklingen av lokalsamfunnet. Det er arbeiderene selv som bestemmer hva pengene skal investeres i, enten det er utdanning, helse, eller andre sosiale tiltak.
– Fairtrade har satt en minimumspris på de fleste råvarer, og betalingen kan aldri gå under dette. Omfattende dokumentasjon viser at rettferdig handel gjør at fattige bønder og arbeidere selv kan være med å bekjempe fattigdom. 80 prosent av all handel foregår mellom industri- og utviklingsland. Vi må arbeide for å legge til rette for mest mulig rettferdige betingelser for denne handelen, forklarer hun.
