Færre flyktninger gir mer bistand til kriseland

Dette går fram av regjeringen Solbergs forslag til revidert nasjonalbudsjett for i år. De ønsker å omdisponere 419 millioner kroner innen bistandsbudsjettet.

- De humanitære behovene i 2014 er rekordstore. I revidert nasjonalbudsjett foreslår vi å øke bevilgningen med 166 millioner kroner for å kunne bidra med mer nødhjelp til Sør-Sudan, Syria og flere andre humanitære kriser, sier utenriksminister Børge Brende.

I tillegg økes bevilgningen til FNs høykommissær for flyktninger med fem millioner.

Forventet mer

Kirkens Nødhjelp er glade for at regjeringen gir mer penger til humanitær bistand. Men de hadde forventet mer midler til Syria.

- Nå håper vi at Stortinget øker bevilgningen til Syria til en milliard. Dette vil være i tråd med signaler fra Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig folkeparti, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp.

Det samme håpet har Flyktninghjelpen.

– Konflikten i Syria er den største fluktkrisen i vår generasjon. Revidert nasjonalbudsjett viser at den norske regjeringen ikke har forstått omfanget av krisen, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.

Støtten til demokratiutvikling, energieffektivisering, miljø og utdanning i Ukraina økes fra 40 til 150 millioner kroner. Den økte støtten skal hovedsaklig gå til prosjekter i regi av norske og internasjonale organisasjoner, men Brende sier regjeringen også vil vurdere budsjettstøtte til Ukraina i 2014. Støtten til Moldova skal økes med 20 millioner.

Økningen dekkes inn ved at:

• utviklingshuset på Vestbanen i Oslo er lagt ned og ti millioner kroner i driftsutgifter er spart
• flyktningutgifter i Norge reduseres med 406,6 millioner kroner
• på grunn av valutajustering reduseres støtte til Verdensbanken med tre millioner kroner

Ellers må Utenriksdepartementet bruke:

• 6,9 millioner kroner til utgifter i forbindelse med at Jens Stoltenberg tiltrer som generalsekretær i Nato.
• transport av kjemiske våpen ut av Syria koster 118 millioner kroner
• 1,2 millioner kroner til leie av nabobygg til statsministerboligen.

Klimatiltak

I en kommentar til endringer i budsjettet til Klima- og miljøverndepartementet sier Kirkens Nødhjelp at de er glade for at regjeringen vil bruke 4,3 milliarder kroner på ny miljøteknologi i år.

- Samtidig vet vi at fattige land allerede rammes av våre klimagassutslipp. Derfor oppfordrer vi Stortinget til å supplere regjeringens tiltak med å samtidig øke bevilgningene til klimatiltak i fattige land, sier Helland.

Miljøpartiet De Grønn er skuffet over at det er ingen friske penger til klimafinansiering i revidert nasjonalbudsjettet.

- Tillitten mellom rike og fattige land i verden er i dag på et bunnivå. Det haster voldsomt å vise at Norge vil bidra til å bygge opp bærekraftige og fornybare markeder i utviklingsland som er nødvendig for å løse klimaproblemet. Derfor er det ille at regjeringen ikke går foran og legger penger på bordet til Det grønne klimafondet, sier Rasmus Hansson.

- Grønt lys til skatteparadis

Kirkens Nødhjelp er også skuffet over at regjeringen går inn for å avvikle bistandsfinansierte Norfunds egen policy på bruk av skatteparadis, og i stedet lener seg på ordninger innenfor OECD. Disse ordningene har på kort sikt svært liten effekt i utviklingsland.

- Regjeringen gir i praksis grønt lys til investeringer i skatteparadis. Dette er et steg tilbake i arbeidet mot skatt- og kapitalflukt. Den eksisterende politikken var ikke bra nok, men inneholdt i det minste en forståelse av at Norfund ikke er et hvilket som helst fond, da det finansieres av bistandspenger. Vi må kunne forvente at bistandsmidler ikke investeres gjennom strukturer som bidrar til hemmelighold, ulovlig kapitalflukt og tapte skatteinntekter, sier Helland.

- De rødgrønne ønsket at Norfund skulle ha en ambisiøs policy for å ikke bruke skatteparadis. Å legge seg på linjen til OECD og G20, som regjeringen nå gjør, er ikke godt nok. Deres minstestandarder rammer foreløpig ikke skatteparadisene. I dag har Norfund noen begrensinger på bruk av skatteparadis og det lå en ambisjon fra den forrige regjeringen om å lage en liste over land som Norfund bør bruke. Hvis regjeringen ikke tar dette arbeidet videre, er det et uheldig signal i kampen mot skatt- og kapitalflukt, sier Anne-Marie Helland.