Har 50 år med Fredskorpset bidratt til utvikling i fattige land?

I løpet av femti år preget av optimisme, endringer, kritikk, omorganiseringer, nedleggelse og oppstandelse til noe nytt - og tilbake til grunntanken, har organisasjonen hele tiden latt seg forme av de mange landene fredskorpserne har jobbet i. Men framfor alt har Fredskorpset fungert som et speil for den norske samtiden. 

Ideene om nasjononale fredskorps var mye debattert da dette oppstod på slutten av 50-tallet. Kongstanken den gang var samarbeid tuftet på gjensidighet og likeverd med dem man skulle hjelpe. Ideen var så moderne at den ble lagt til side i 37 år, og hentet fram igjen da Fredskorpset ble reetablert i år 2000. Det betyr ikke at verdiene ikke preget det aller meste av aktivitetene også mellom 1963 og 1999. Men utvekslingsmetoden ble ikke implementert fra starten, da var det kun norske fredkorpsere som fikk reise ut. I 2001 begynte endelig utenlandske fredskorpsere å komme til Norge samtidig, og resultatene har vært tallrike og positive.

Fredskorpset har aldri handlet om å presentere ferdige pakkeløsninger, men å skape muligheter i samarbeid med lokale krefter. Når toneangivende stemmer i det norske bistandsmiljøet i disse dager tar til orde for investeringer, gjensidighet og felles løft, er det som å lese de opprinnelige ideene for grunnlaget av et norsk fredskorps som ble lansert sent på 50-tallet.

Små steg og lang tidshorisont

Fredskorpset har alltid arbeidet med mange små steg og lang tidshorisont. Med endringsprosesser som skjer i det nære, og utvikling nedenfra. Tanken på at store pengeoverføringer kan føre til rask endring eller utvikling har aldri vært en del av vårt mandat eller metode. Fredskorpset har helt fra starten basert seg på at enkeltmennesker eller små grupper preget av motivasjon, klare målsetninger og rammer for sin innsats har kraft til å skape endring. Fredskorpset har aldri operert med pengebistand, og har derfor i utgangspunktet utgjort en rimelig form for utviklingshjelp.

Hvor ligger så Fredskorpsets bidrag til utvikling? Vi vil aldri kunne vise til de store samfunnsendringer der vår innsats har vært direkte avgjørende (kan noen utviklingsaktører gjøre det?). Men utvekslingen har endret 8000 enkeltmennesker, har formet deres arbeidsplasser, deres familier og deres nettverk. Spør dem som har vært på utveksling, og de som kjenner dem, om Fredskorpset har gjort en forskjell: De er overbeviste, og gjennom deres erfaringer, tilstedeværelse og utsagn vet vi at veldig mye har endret seg, og det meste til det bedre. Mange har gjort seg smertefulle erfaringer i møtet med fremmed kultur, sen endring og brutte illusjoner. Men de fleste ser at når blikket løftes og tidshorisonten utvides, så kommer utviklingen. Små spor har blitt satt som med tiden har blitt den foretrukne veien å gå.

 Kompetanse

Fredskorpset jobber med kompetanseoverføring, mens utdanning er et politisk satsningsområde for norsk utviklingspolitikk. Målet med begge aktiviteter er det samme: Å gjøre folk i stand til å ta inn og nyttiggjøre seg kunnskap. Men, på samfunnsnivå kan ikke effekten av utdanning måles i løpet av en prosjektperiode eller to; man burde heller snakke om generasjoner eller i det minste tiår. Svært ofte har norsk utviklingshjelp blitt kritisert for å eksportere historiske, vestlige utvkingsmodeller til land med helt andre forutsetninger for samfunnsutviking, samtidig som vi har ignorert den tiden som vår egen samfunnsutvikling har tatt.

Søndag 15. desember feirer Fredskorpset sine første 50 år i folketeateret i Oslo. Antagelig kunne vi ikke valgt et sted som bedre illustrererer Fredskorpsets posisjon og mandat: Utviklingssamarbeid for og av allminellige, flinke mennesker - et slags teater der gjensidig læring og utvikling alltid har vært viktigst.