-Kan gjøre like god jobb med færre ansatte

Gornitzka har ledet Styrelsen för internationellt utvecklingssamarbete Sida gjennom en tøff omorganisering og nedbemanning. Fra å være over 800 ansatte i 2010, er de nå rundt 600.

- Jeg vil ikke si at det er mer rom for effektivisering i Sida enn andre steder. Jeg tror faktisk at det er stort rom for effektivisering innen bistanden som helhet, sier Sida-direktøren.

Det har vært en lang periode med endringer for bistandsdirektoratet. Den første fasen var preget av indre turbulens og krangel mellom direktoratet og departementet, og endte med at sjefen måtte gå. Gornitzka ble da hentet inn fra en stilling som leder av Den internasjonale Redd Barna-alliansen og satte i gang en ny runde med reformer. Hensikten har vært å få en enklere organisasjon, med færre ledere - og å kutte i kostnadene.

-Vil det nye Sida kunne gjøre en like bra jobb?

-Ja, det må vi kunne gjøre, men ikke umiddelbart. Vi må finne en annen måte å jobbe på. Vi må bli flinkere til å anvende andres kunnskap, vi må organisere oss på en måte slik at vi unngår dobbeltjobbing og vi må klare å begrense oss. Men det vi tar på oss skal vi gjøre minst like bra som tidligere, sier den nye direktøren bestemt.

- Må begrense oss

Hun er helt klar på at bistanden vil bli bedre om aktørene lærer å begrense seg og å fordele arbeidet.

-Samordning og arbeidsfordeling er viktig. Jeg kommer fra NGO-siden og det startes jo nye slike organisasjoner hele tiden. Og lengst ute er det for mange aktører som gjør mye av det samme.

Men å prioritere er en utfordring, innrømmer hun.

- Jeg har gjort mange forsøk både i frivillige organisasjoner og i SIDA på å se på hva vi kan prioritere bort. Men da ender vi ofte opp med å legge til istedenfor.

Med Paris-agendaen i hånda argumenterer direktøren for at bistandsaktørene må satse på færre temaer og færre land. Men hun innrømmer at det er flere problemer knyttet til dette:

- For det første er det stor etterspørsel utenfra. Men det er også oss selv. Politikere kommer med sine interesser, og våre medarbeidere drives av sin kunnskap og erfaring. Og vi er ikke så gode til å skjære av vår egen gren, forklarer Gornitzka.

-Lær av næringslivet

Sida-direktøren, som tidligere har jobbet som konsulent, mener bistandsbransjen må lære av næringslivet, der tøffe beslutninger presses fram av kundenes krav om å få mest mulig for pengene.

- Næringslivet må. De har en kunde som betaler en pris. Om jeg kjøper en mobiltelefon kan jeg sammenligne den med andre, forklarer hun.

De lite effektive selskapene mister fort kunder og forsvinner, eller tar tapet av kunder og gevinst som et signal på at de må gjøre endringer. Ifølge Gornitzka er problemet i bistanden at de som betaler ikke er til stede der varene leveres.

- Som giver og skattebetaler er det vanskeligere for meg å vite hva som er den beste løsningen i Afrika, for jeg er ikke der selv. Og det gjør at jeg kanskje ikke er en like kritisk konsument. Det tror jeg gjør at bistandsbransjen ligger litt etter når det gjelder kostnadseffektivitet, sier hun.

Arbeidsfordeling

Uansett, målt opp mot andre bistandsland får Sverige og SIDA god kritikk. I en fersk gjennomgang av svensk bistand foretatt av OECDs utviklingskomité DAC, berømmes Sverige for økt åpenhet og for å ha styrket sektortilnærmingen i bistanden.

- I Sverige skal vi nå begrense oss til enda færre og lengere innsatser. 80 prosent skal være lengere, forutsigbare innsatser i færre land, mens 20 prosent skal være åpent for å prøve nye bistandsformer, sier SIDA-direktøren.

I stedet for det store fokuset på samarbeid om prosjekter mellom de skandinaviske landene, slik det ofte har vært, vil hun se mer arbeidsfordeling.

- Jeg håper vi kan presentere vår plan, og så når Norge eller andre setter seg ned med sin analyse så kan de utfra det ta en beslutning om at de kan trekke seg ut av enkelte land eller sektorer, fordi Sverige har planer om å bli værende, eller motsatt. En slik pragmatisk arbeidsfordeling kan gjøre at ikke ti land trekker seg ut fra en sektor eller et land samtidig, og at en ikke dobbeltarbeider, forklarer Gornitzka.

Men hun innser at det kan bli stukket politiske kjepper i hjulene.

-Er det mulig å få til en slik arbeidsfordeling?

- Jeg vet jo at bistandspolitikken også handler om Sverige og Norges langsiktige forhold med mottakerlandene og at det ligger andre drivkrefter bak, ikke bare målet om å få mest utvikling for pengene. Men jeg tror det finnes en mulighet for å diskutere en arbeidsfordeling. Vi kommer alle til å ha begrensede ressurser og det kommer til å presse fram rasjonalisering, understreker Sida-direktøren.