Får refs for dårlig ungdomsarbeid

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner lanserte i dag rapporten "På verdas talarstol - ein rapport om den norske ungdomsdelegatordninga til FN".

- Rapporten avdekker at det i praksis er mange utfordringer for at norsk ungdom skal bli hørt i FN. Ungdomsdelegatordningen står og faller på at delegatene faktisk får være med på å påvirke i praksis. Sånn som ordningen fungerer i dag, ivaretar den ikke ungdoms rett til medvirkning godt nok, fordi den ikke er stabil og forutsigbar nok til å sikre de utvalgte FN-delegatene blant annet nødvendige forberedelser til å kunne påvirke i praksis, sier Gunhild Grande Stærk, leder i LNU.

Det er LNU som velger ut ungdomsdelegater til å representere norsk ungdom i ulike FN-fora. Organisasjonen LNU har intervjuet tidligere ungdomsdelegater fra perioden 2006-2011, samt representanter fra FN og norske styresmakter.

Norge var sammen med Nederland et av de første landene som fikk på plass et ungdomsdelegatprogram, Nederland i 1970 og Norge i 1971. Men også her er arbeidet med ungdomsdelegater tilfeldig og ujevnt, framgår det av LNUs rapport.

"Det er stor forskjell på ulike FN-møte og organisasjonar, og tradisjonen for ungdomsdelegatar er nokon stader heilt ny, medan den i FN si generalfor samling har røter tilbake til 70-talet. Det er også stor forskjell på kor kjent og anerkjent delegatordninga er i dei ulike norske departementa", heter det i rapporten.

Ris til MD, ros til UD

Utenriksdepartementet berømmes for en lang tradisjon for godt samarbeid med LNU om ungdomsdelegater, mens Miljødepartementet peker seg ut i negativ retning. Mange ungdomsdelegater er misfornøyde med å ha blitt valgt ut kort tid før møtet de skulle delta på, slik at mulighetene for å forberede seg har vært dårlige og samarbeidet med de andre i delegasjonen har vært vanskelig.

- Selv om regjeringen sier de er opptatt av norsk ungdomsdeltakelse i klima- og miljøspørsmål har de ikke villet finansiere ungdomsdelegatene som har reist til klimaforhandlingene de tre siste årene. Det har vært en stor utfordring at delegatene har fått bekreftet sin plass i delegasjonen i siste liten, og ikke fått forberedt seg godt nok. Delegatene ønsker seg også flere muligheter til å gi innspill til norske posisjoner, sier Stærk.

"Det verkar også som om det er lite kommunikasjon mellom fagdepartementet og politisk leiing om kva det å ha ein ungdomsdelegat tyder", kommenterer LNU.

Vil at Norge skal fremme ungdom

Det er først de siste ti årene at en større gruppe land har sendt ungdomsdelegater til FN. I 2011 var det 30 offisielle ungdomsdelegater fra 21 land til stede på FNs generalforsamling. Av de totalt 207 ungdomsdelegatene til generalforsamlingen siden 2000 har 67 vært fra "land i Sør", skriver rapporten.

LNU mener det er avgjørende at ungdom er til stede der viktige beslutninger blir tatt, og mener Norge bør bidra til å styrke representasjonen av ungdom fra land i "Sør".

"Det bur om lag 1,8 milliardar unge menneske i verda, og ungdom utgjer dimed nesten ein tredjedel av verdas befolkning. Nesten 90 prosent av desse bur i fattige land i Sør. At ungdom skal vere representert i ein av verdas viktigaste organisasjonar, som i tillegg jobbar med alle sider ved ungdom sine liv, er difor gitt", skriver LNU.

Rapporten bemerker at flere norske delegasjoner og byråkrater har vært flinkt til å løfte fram ungdomsdelegatene og argumentere for deres plass. Samtidig mener flere av delegatene som er intervjuet at dette ikke er nok, og etterlyser tyngden fra politisk ledelse i Utenriksdepartementet.

"Finansiering av ungdomsdelegatar frå Sør er også eit mogleg verkemiddel, som Noreg har nytta seg av tidlegare", bemerker rapporten.