Norad ville kutte i infostøtte til organisasjoner – UD sa nei

Hvert femte år kan norske sivilsamfunnsaktører søke Norad om støtte til informasjonsarbeid om utvikling - for eksempel kampanjer, påvirkningsarbeid eller arrangementer.

Informasjonsstøtten skal «bidra til økt kunnskap, debatt og engasjement om globale miljø- og utviklingsspørsmål i Norge», skriver Norad på sine nettsider.

Norad inngikk i 2021 avtaler om slik informasjonsstøtte med 33 norske organisasjoner. Støtten var på totalt 300 millioner i perioden 2021-2025.

Men i mai i år, rett før en ny femårsperiode skulle lyses ut, foreslo Norad selv til UD å skrote hele ordningen, ifølge korrespondanse Panorama har fått innsyn i. Begrunnelsen var at det er vanskelig å dokumentere effekten av infostøtten. 

«Stor betydning for kunnskap om bistand»

Norad skrev blant annet at «det har vært utfordrende å oppnå ønskede resultater blant den brede, norske befolkningen, både når det gjelder engasjement, debatt og kunnskap. Slik ordningen nå er innrettet, er den ganske bred, og omfatter en rekke ulike tiltak som det i sum er krevende å vurdere måloppnåelsen av».

Hvis ikke den ble avviklet, anbefalte Norad som en nest beste løsning å endre ordningen på en måte som «spisser informasjonsstøtteordningen og forenkler forvaltningen».

Men å avvikle infostøtten var ikke noen god idé, mente UD, og avviste forslaget. I et svar til Norad skriver de: 

«Bistandsbudsjettet er under press, og det er behov for nytenkning. Informasjonsstøtten vil imidlertid ikke bli avviklet. Midlene har stor betydning for en viktig gruppe langsiktige partnere og for kunnskap om og eierskap til norsk bistand».

Ordningen ble videreført uten endringer. 

– Veldig urovekkende

– At Norad foreslår å legge den ned, er veldig urovekkende, sier generalsekretær for Forum for miljø og utvikling Gina Ekholt.

Hun synes det overraskende, men ikke helt uventet i en tid der vi har sett store kutt på mange andre poster i bistandsbudsjettet. Hun mener pengene har en viktig demokratisk funksjon.

– Det er en ordning vi mener er en demokratisk forankring for arbeidet med globale spørsmål som forvaltes av Norad. Når én prosent av norske inntekter går til internasjonal bistand, må man også gi kunnskap til den norske befolkningen om de globale spørsmålene, de utfordringene og de løsningene som finnes. 

I den forrige femårsperioden var Forum den største mottakeren av infostøtte og fikk 6,5 millioner kroner i året.

Ekholt minner om at informasjonsstøtten er én promille av bistandsbudsjettet, men treffer flere hundre tusen nordmenn, spesielt unge og skoleelever.

– Veldig mange menneskers inngang til å bry seg om andre der ute, er gjennom disse organisasjonene. 

– Vanskelig å måle et sivilsamfunn

I tillegg gjør infostøtten det mulig for sivilsamfunnet å ha en vaktbikkjefunksjon, mener hun.

– Organisasjonene er med på å utvikle kvaliteten i norsk bistand med disse midlene. Ett eksempel er arbeidet med skattekonvensjonen, som ikke hadde skjedd hvis det ikke var for Tax Justice Norge. Det at Norad ikke vil bruke penger på det, er litt uforståelig.

–  Men Norad mener det er vanskelig å måle effekten av støtten?

– Effekten av sivilsamfunnets arbeid, som ofte også er en forebyggende effekt, er generelt vanskelig å måle. Man vet jo ikke helt hva som hadde skjedd hvis de ikke var der. Men Norge er et land hvor veldig mange har tillit til internasjonale prosesser og FN. Og en høy andel av befolkningen støtter bistand.

Det er blant annet fordi folk får informasjon om den, mener Ekholt.

– Hadde støtten vært like høy hvis man ikke visste hva de pengene gikk til, ikke visste at hva som skjer i verden, hvilken rolle Norge spiller, og at det vi gjør nytter? 

53 søknader

I en epost til Panorama skriver pressetalsperson i Utenriksdepartementet Cecilie Roang at «de norske organisasjonene bidrar positivt til en opplyst debatt om resultatene og betydningen av norsk bistand. Dette er viktig for sikre bred folkelig oppslutning om bistanden». 

Samtidig er bistandsbudsjettet under press, og det er behov for nytenkning, skriver Roang videre:  

«Statssekretær Stine Renate Håheim hadde derfor et møte med sivilsamfunnsorganisasjoner 7. november, og vi vil ha mer dialog i tiden fremover».

På spørsmål fra Panorama skriver Norad at hovedbegrunnelsen for innspillet var effektiv bruk av bistandsmidler som kommer befolkningen i utviklingsland til gode.

«Det er naturlig at et direktorat og et departement noen ganger vurderer saker ulikt. Norad fremmer faglige råd som inngår i departements beslutningsgrunnlag og gjennomfører lojalt når en beslutning er fattet».

Norad opplyser at de har mottatt 53 søknader til den neste femårsperioden, med et samlet søknadsbeløp på hele 912 365 423 kroner. De skal nå vurderes i tråd med utlysningen.

– Må tåle kutt

Daglig leder i tenketanken Langsikt Eirik Mofoss mener norske organisasjoner har store nok budsjetter allerede til å bidra til samfunnsdebatt og opplysning, også uten en egen støtteordning for dette.

– Mange bistandsorganisasjoner har store budsjetter og vil prioritere opplysningsarbeid uansett for å drive innsamling. Private krefter bør også kunne stille opp.

I mai lanserte Langsikt selv forslaget om å kutte ut infostøtten, som del av en rapport hvor de listet opp forslag til omprioriteringer på bistandsbudsjettet. Langsikt mener bistanden bør gå til direkte fattigdomsreduserende tiltak i utviklingsland, ikke norske organisasjoners aktiviteter i Norge.

Eirik Mofoss er skuffet over få endringer i årets forslag til statsbudsjett. 

– Jeg håper regjeringen nå tør å kutte i mange ordninger. Vi bruker altfor mye bistandsmidler på norske ambassader og utenrikstjenesten, ulike fond og mellomledd, og støtte til norske organisasjoner. Også disse må tåle kutt, når det kuttes overalt. Vi kan ikke la verdens fattige ta hele støyten. 

Han sier bruken av norske bistandsmidler er et spørsmål om liv eller død for andre mennesker. 

– Tuberkulose- og HIV/AIDS-pasienter dør på grunn av kutt i støtte til medisiner. Det kan Norge gjøre noe med.