Mindre til statskassene

Mens budsjettstøtte for få år siden var helt på topp innen bistandsmote, er den nå ikke lenger blant gasellene på catwalken. Bistand som går rett inn i statskassen er stadig mer omdiskutert i flere land. Den svenske bistandsministeren Gunilla Carlsson, fra høyrepartiet Moderaterna, stilte i et intervju med avisen Riksdag & Departement før jul spørsmål ved hele støtteordningen.

– Det er ikke selvsagt at vi skal gi budsjettstøtte i framtida, sa Carlsson.

Antallet land som mottar budsjettstøtte fra Sverige har minsket markant de siste årene. Den borgerlige regjeringen har kuttet ut støtte til Nicaragua, Uganda, Etiopia, Rwanda og Zambia med ulike begrunnelser: brudd på menneskerettighetene, korrupsjon eller at pengene risikerer å gå til militære formål.

Nå gjenstår bare fire land som mottar budsjettstøtte fra Sverige – de afrikanske landene Tanzania, Mosambik, Burkina Faso og Mali.

– Vi vil ha motytelser dersom vi skal gi budsjettstøtte. Sverige kan være en krevende samarbeidspartner, uttalte Gunilla Carlsson til R&D.

Heller regnskog og energi

Heller ikke i Norge er budsjettstøtten blant de hotteste temaene.

– Vi ønsker også en diskusjon om budsjettstøtten, og vil følge dette nøye for å se om det er ting som kan forbedres. Vi er opptatt av at vi ikke får mer i stedet for mindre byråkrati, sier utviklingsminister Erik Solheim til Bistandsaktuelt.

Norge gir budsjettstøtte til Burundi, Malawi, Mosambik, Det palestinske området, Tanzania, Uganda og Zambia. Budsjettstøtten fra Norge økte kraftig utover 2000-tallet og toppet seg i 2008 med støtte på 1160 millioner kroner. Siden har støtten blitt kuttet med over 200 millioner, og skal reduseres ytterligere i inneværende budsjettår.

– Det har vært viktig å finne penger til andre formål, først og fremst satsing på energi, regnskog og vaksiner, forklarer Solheim.

Mindre prat, mer penger

Paris-erklæringen fra 2005 slo fast at bistandsgiverne måtte bli bedre koordinert. I stedet for et mylder av ulike kanaler, metoder og regnskapsrutiner skulle giverne i større grad ta i bruk mottakerlandenes egne systemer for å administrere bistanden.

En konsekvens har vært å gi mer budsjettstøtte. Slik skulle bistandspengene bli underlagt en demokratisk budsjettprosess, og mottakerlandenes regjeringer skulle stå til ansvar for bruken av pengene overfor innbyggerne.

Et problem er at mottakerlandene iblant bruker budsjettstøtten på ting giverne ikke liker.

Flere giverland har de siste årene gitt mer av støtten til bestemte sektorer. Det er imidlertid usikkert om dette gir en pengebruk mer i tråd med givernes ønsker, ettersom mottakerlandene likevel kan omprioritere sine egne midler.

EU lanserte i høst en grønnbok og en høringsrunde om budsjettstøtten, som pågår i skrivende stund.

Endeløs rekke møter

– Paris-erklæringens intensjon er veldig god, og minst like viktig i dag som da den ble vedtatt, sier Solheim.

Han er likevel «veldig bekymret for at arbeidet med Pariserklæringen fører til en endeløs rekke givermøter på hovedstatsnivå, som verken fører til bedre samordning eller mer effektiv pengebruk». 

– De som reelt kan samordne er landets egne myndigheter, og i stor grad FN-organisasjonene. Derfor er det viktig at pengene i størst grad går gjennom dem.

– Vil det bli gitt mindre budsjettstøtte i framtiden?

– Jeg vil ikke forutsi det. Dette er tema som blir diskutert løpende både i vårt eget system og i mottakerlandene. Det kan være aktuelt å gi en større andel sektorbudsjettstøtte. Det er blant annet noe som har vært vurdert i Burundi, sier utviklingsministeren.

Prioriterer alt

Krf-leder Dagfinn Høybråten er enig med Solheim i prinsippet om å gi gjennom mottakerlandets egne systemer.

 – Men fra dag én har det vært en motsetningsfull holdning til dette spørsmålet, både i giverland og mottakerland. Norge står for disse prinsippene, men finner alltid grunner til å fravike dem, sier Krf-lederen.

Regjeringens prioritering av profilerte prosjekter som regnskogsatsingen er et eksempel på dette, mener Høybråten.

 – Det viser at disse prinsippene bærer så langt man er villig til å følge dem opp. Min og Krfs holdning er at det er viktig å holde fast ved dem. Vi har i hovedsak støttet innretningen av bistandsbudsjettet, men har ment at man burde prioritere utdanning og helse høyere, og ha en sterkere orien-tering mot Afrika enn regjeringen har.

 – Hva vil dere ha mindre av?

 – Nei, vi vil ha mer. Vi ønsker å øke bistandsandelen ut over én prosent. 

even.tomte@gmail.com