
Bistand: Flere toppsjefer rager høyt på lønnstoppen, WWF-sjef tjener 9 mill. kr i året
TV2 har avslørt at Johan Olav Koss mottok millioner av kroner fra Right to Play etter at han gikk av som toppsjef. Lønnsvilkårene hans blir likevel beskjedne sammenlignet med en del av de andre toppsjefene i bistandsstøttede internasjonale organisasjoner.
TV2s sak om millionlønnen Johan Olav Koss mottok over flere år etter at han gikk av som toppsjef i hjelpeorganisasjonen Right to Play har vakt oppsikt. Den tidligere idrettsstjernen hadde ikke spesielt høy lønn mens han ledet organisasjonen, men har altså mottatt solid økonomisk godtgjørelse for deltidsarbeid etter at han sluttet som leder.
I denne perioden har han hatt viktige rådgiveroppgaver, opplyser organisasjonen. Det er imidlertid uklart hvor mye Koss har fortsatt å jobbe for organisasjonen. - Det er ikke en fulltidsjobb i det hele tatt, har han tidligere sagt i TV2-programmet God Morgen Norge.
Right to Play har sitt hovedkontor i Canada.
Bistandsaktuelt har tidligere skrevet flere saker om lønnsnivået i utenlandske organisasjoner som mottar norsk støtte. Det er særlig lønningene i USA-baserte miljøorganisasjoner som i noen tilfeller ligger på et nivå som mange i Norge vil mene er altfor høyt for «ideelle» organisasjoner.
Superlønninger i miljøorganisasjoner
Carter Roberts er toppsjef i WWF USA (World Wildlife Fund), og har ledet den amerikanske miljøorganisasjonen siden 2004.
Ifølge informasjon WWF USA har gitt til amerikanske skattemyndigheter hadde Roberts i regnskapsåret 2019/2020 en årslønn på rundt ni millioner kroner.
I perioden 2016 til 2020 har WWFs toppsjef fått om lag 45 millioner kroner i lønn og godtgjørelser, litt avhengig av hvilken dollarkurs man bruker.
Det fremgår også av det tidligere 990-skjemaet til WWF USA at organisasjonen også betalte flyreiser på 1. klasse og/eller chartret fly for Roberts i 2017. Dette er et skjema med økonomisk informasjon som amerikanske ideelle organisasjoner er pliktige til å offentligjøre,
Det er ikke bare topplederen som tjener godt i WWF USA: 13 andre ledere i organisasjonen har lønn fra cirka 1,6 millioner kroner til 4,8 millioner kroner (regnet ut fra dagens kronekurs). Tallene gjelder regnskapsåret 2019/2020.
Fra 2016-2020, i samme periode som Roberts har fått rundt 45 millioner kroner i lønn og godtgjørelser, har WWF USA mottatt rundt 140 millioner kroner i støtte fra det norske bistandsbudsjettet.
WWF USA sin pressekontakt, Christopher Conner, understreket i en epost til Bistandsaktuelt i 2019 at støtten WWF USA mottok fra Norad gikk til spesifikke prosjekter og ikke til å lønne toppledere.
Han poengterer også at lønningene til WWFs toppledere blir satt av styret og at lønningene er i tråd med amerikanske myndigheters retningslinjer for ikke-statlige organisasjoner.
Ikke alene
Også andre USA-baserte miljøorganisasjoner som mottar norsk bistand har høye lederlønninger. Her er noen eksempler:
- Mark R, Tercek, toppsjef i The Nature Conservancy, fikk i regnskapsåret 2018/2019 lønn og godtgjørelser på rundt 7,5 millioner kroner. Organisasjonen fikk 14 millioner kroner i støtte til miljøarbeid fra Norge i 2020.
- Sanjayan Muttulingam, toppsjef i Conservation International, fikk i regnskapsåret 2019/2020 lønn og godtgjørelser på rundt 5,6 millioner kroner. Organisasjonen fikk rundt 26 millioner kroner i norsk bistand til ulike miljøprosjekter i 2020.
- Fredric D. Krupp, toppsjef i The Environmental Defence Fund, hadde i regnskapsåret 2018/2019 lønn og godtgjørelser på om lag 7,2 millioner kroner. Organisasjonen fikk rundt 38 millioner kroner i norsk støtte over bistandsbudsjettet i 2020.
Alle disse organisasjonene er store og får støtte fra mange enkeltpersoner og institusjoner. Den norske støtten utgjør kun en liten andel av inntektene til disse organisasjonene.
Les også:
- Risikabelt bistandsoppdrag er gullgruve for norsk konsulentfirma
- Britiske konsulenter får 35 mill. for å passe på norske oljerådgivere
Norad: - For høyt
Da Bistandsaktuelt i 2019 skrev om at Carter Roberts i 2017 fikk lønn og godtgjørelser på rundt 12 millioner kroner var Norads ledelse kritisk til lønningene i WWF USA.
- Vi mener denne lederlønningen er for høy. Vi følger dette nøye og gjør vurderinger av lederlønninger når vi inngår nye avtaler. Denne avtalen ble inngått i 2016 og lederlønningen har økt betydelig siden det, uttalte Wenche Fone, som er avdelingsdirektør for Norads avdeling for sivilt samfunn og privat sektor.
Hun poengterte at Norad gir tilskudd til det viktige skogarbeidet WWF USA gjør og til lønninger på lavere nivå. Altså ikke til topplederlønnen.
Fone vektla også at WWF USA er en viktig global aktør som Norad også har høye forventinger til når det gjelder hvilke resultater de skal levere.
- Vår erfaring er at WWF USA er en sterk faglig organisasjon som tilfører partnere og andre aktører viktig kunnskap og kompetanse, sier hun
- Kan denne topplederlønna få konsekvenser for eventuell fremtidig støtte til WWF USA?
- Ja, vi synes dette nivået er svært høyt, og det blir del av vurderingen vi gjør når en mulig ny søknad skal vurderes neste år. Hvordan dette eventuelt skal skje er for tidlig å si nå.
Norad opplyser til Bistandsaktuelt at WWF USA ikke vil få støtte fra Norge i 2021.
Helsetopper med høy lønn
Selv om amerikanske miljøorganisasjoner skiller seg noe ut ved sine høye lønninger er det også andre ledere for «ideelle» organisasjoner som tjener godt.
Simon Cooke er sjef for organisasjonen MSI Reproductive Choices, fram til 2020 kjent som Marie Stopes International. MSI jobber med reproduktiv helse i utviklingsland. Cooke og organisasjonen han leder fikk i 2019 kritikk da det kom fram at han i 2018 hadde fått en bonus som betød at han tjente drøyt fem millioner kroner. I 2019 fikk Cooke lønn og godtgjørelser på rundt 3,6 millioner kroner.
International Planned Parenthood Federation (IPPF) jobber også med reproduktiv helse og seksualopplysning. Organisasjonen har i mange år fått norsk støtte og fikk i fjor 79 millioner kroner fra det norske bistandsbudsjettet. I 2017 omtalte Bistandsaktuelt det høye lønnsnivået i organisasjonen. Toppsjefen, som da var etiopiske Tewedros Melesse, fikk i 2015 lønn og godtgjørelser på rundt 3,1 millioner kroner. Det var dengang mer enn dobbelt så mye som Norges statsminister Erna Solberg hadde i lønn
Det kan se ut til at kritikken hadde en viss effekt: Alvaro Bemejo, som leder organisasjonen nå, hadde i 2019 en lønn på rundt 2,8 millioner kroner.
Mye lavere lønninger i Norge
Toppsjefene i store norske frivillige organisasjoner har et langt lavere lønnsnivå enn sine amerikanske miljø-kollegaer. Da Bistandsaktuelt skrev om lønna Roberts i WWF USA mottok i 2019, var WWF Verdens naturfond krystallklare i sin kritikk.
- WWF Verdens naturfond kan ikke forsvare de høye lederlønningene til WWF i USA. Vi reagerer sterkt på lønnsnivået de opererer med, og har formidlet dette til våre amerikanske kolleger, samtidig som vi har utfordret dem til å tenke gjennom lønnsnivået, sa Karoline Andaur som da var fungerende generalsekretær i WWF Norge.
Hun er nå generalsekretær i organisasjonen, og har en årslønn på 990 000 kroner.
Det er midt på treet sammenlignet med toppledere i norske ikke-statlige organisasjoner.
Lederne for de store norske bistands- og miljøorganisasjonene tjente i 2019 i all hovedsak et sted mellom 800 000 og 1,4 millioner kroner. Jan Egeland tjente best, men han leder også den desidert største organisasjonen - med omlag 16.500 ansatte i mer enn 30 land.
Den aller best betalte «bistandsbransjetoppen» i Norge er Norfund-sjef Tellef Thorleifsson. Han har en årslønn på rundt 2,8 millioner kroner, men leder til gjengjeld et statlig investeringsfond med en portefølje på over 20 milliarder kroner. Det er den opprinnelige investeringskapitalen i fondet som kommer fra bistandsbudsjettet.
Saksbehandlere sjekker lønnsnivå
Norad bekreftet denne uka at direktoratets saksbehandlere fortsatt vurderer lønnsnivået som en del av sin faste prosedyre når søknader fra organisasjoner behandles. Dette gjelder både norske og internasjonale organisasjoner.
- Under søknadsbehandling identifiserer vi regelmessig også prosjekter der vi vurderer lønninger som høyere enn det vi vurderer som moderat i norsk målestokk, svarer Norads avdelingsdirektør Wenche Fone på spørsmål om dette også gjelder internasjonale organisasjoner.
Hun presiserer at majoriteten av tilskuddsmottakere har moderate lønnsnivåer, slik Norad vurderer det.