Lotterier: Håpet på millioninntekter, men foreløpig er pengene uteblitt

I 2015 bestemte Kulturdepartementet at det skulle deles ut fem lotterilisenser til organisasjoner som driver internasjonalt arbeid. Lisensene gjaldt store lotterier med en samlet årlig omsetning på inntil 300 millioner kroner og med inntil 9 års varighet. Det var med andre ord en gylden mulighet for norske organisasjoner. I alt 14 organisasjoner deltok i kampen om de fem lisensene. Etter en turbulent prosess med flere klagerunder fikk to organisasjoner, Norges Røde Kors og Unicef, godkjent sine søknader i første søknadsrunde og ble tildelt lisens i begynnelsen av 2017.

• Les også: Nye lotterier kan gi millionintekter

Ni organisasjoner, fordelt på fem søknader, kjempet om de tre gjenstående lotterilisensene. Passende nok ble tildelingen avgjort ved en digital trekning høsten 2017.

Jubelen var stor hos WWF, SOS-barnebyer, Right to Play, Utviklingsfondet, Regnskogsfondet og Caritas Norge som var heldige og fikk de tre lisensene. Strømmestiftelsen, Plan Norge og Care Norge måtte derimot svelge skuffelsen og innse at de trolig gikk glipp av betydelige inntekter.

Høsten 2018 satte de organisasjonene som hadde fått lisens i gang sine lotterier, og pengene skulle etter planen begynne å strømme inn. Men pengene er uteblitt, i alle fall for fire av organisasjonene.

Skuffet

- Dette er ikke blitt det vi håpet på, det kan vi trygt fastslå, sier Alexander Golding som er HR- og administrasjonsleder i Caritas Norge. Organisasjonen fikk sammen med Utviklingsfondet og Regnskogfondet en lisens på deling og satset på Klimalotteriet, som først het Norgeslotteriet, i samarbeid med firmaet Norsk Underholdningsspill som eies av Olav Thon-gruppen.

Klimalotteriet er et lotteri som blant annet baserte seg på at det skulle utplasseres flere hundre terminaler på kjøpesentre i Norge. Men til tross for investeringer fra Olav Thon-gruppen, som var de tre organisasjonenes kommersielle partner, har det blitt lite penger i kassa. Både for Olav Thon-gruppen og for organisasjonene.

- Det å drive denne type lotteri, et såkalt paragraf 7-lotteri, er tøft, og det er strenge rammebetingelser knyttet til det. Det må være særskilt gode ideer for at det skal bli bærekraftig. Vi gjorde et ærlig forsøk på vegne av Caritas, Regnskogfondet og Utviklingsfondet for å se om vi klarte å få det til å gå. Vi investerte en god del penger i utvikling av terminaler. Men konseptet fungerte dessverre ganske dårlig. Og for å få dette skikkelig i gang ville det vært nødvendig med ytterligere investeringer på minst 20 millioner kroner. Den investeringen valgte vi å ikke gjøre i dette konseptet, sier Gaute Langdal som er daglig leder i Norsk Underholdningsspill og Pantelotteriet.

- Rammebetingelsene må endres

- Inntjeningen fra Klimalotteriet har vært marginal. Korona-nedstengingen kom veldig ubeleilig, vi hadde akkurat kommet i gang når kjøpesentrene stengte ned i mars og april. Men det grunnleggende problemet er rammebetingelsene for lotterilisensene. Taket på 300 millioner kroner i omsetning per lisens og at lisenser ikke kan slås sammen gir lite omsetning. I kombinasjon med kravet om at en ganske høy andel skal gå til formålet og at de kommersielle partnerne ikke vet om de får fortsette når lisensene løper ut i 2026 gjør at risikoen bli for høy for driftsoperatørene, sier Golding.

Han forteller at organisasjonene har lagt ned mye tid og ressurser i dette. Derfor jobber de nå for å få myndighetene til å endre rammebetingelsene for lotterilisensene.

- Organisasjonene er i god dialog med politisk ledelse i Kulturdepartementet som nå vurderer muligheten for å forbedre rammebetingelsene, og det er noe vi er glad for siden noe bør gjøres. Tanken var jo at dette skulle være en håndsrekning til organisasjoner som jobber med internasjonalt utvikling, men slik har det ikke fungert i praksis. Både myndighetene og organisasjonene er opptatt av å utvikle en løsning som kommer de mest sårbare til gode, sier Golding.

Stort underskudd

En annen organisasjon som fikk lotterilisens var Right to Play. Organisasjonen, som ble etablert av den kjente skøyteløperen og OL-helten Johan Olav Koss i 2000, satset på konseptet Fotolotto i samarbeid med firmaet Multilot. Men så langt har heller ikke dette lotterikonseptet resultert i mye klingende mynt for organisasjonen.

Jimmy Vika, som er Nasjonal direktør for Right to Play i Norge, ønsker ikke å opplyse om konkrete summer, men skriver følgende i en epost: «FotoLotto har så langt hatt beskjeden omsetning og dertil generert lite inntekter til Right To Play. Lotteri-entreprenøren har brukt mye tid på videreutvikling av selve lotteriproduktet og har planlagt mye aktivitet i 2021. Vi håper dette vil løfte omsetningen slik at det vil generere midler til våre prosjekter.»

Så langt har Fotolotto heller ikke vært en suksess for Right to Play sin kommersielle partner Multilot. Firmaet, hvor tidligere direktør for Norsk Tipping, Reidar Nordbye, er en av eierne, hadde i 2019 ut underskudd på rundt 19 millioner kroner.

Postkodelotteriet har gitt inntekter

Av de tre lotteriene som startet opp i 2018 er det kun Postkodelotteriet som har gitt inntekter til lisensorganisasjonene. I en pressemelding fra februar i år fremgår det at WWF Norge og SOS-barnebyer til sammen har fått inntekter på nesten 75 millioner kroner fra Postkodelotteriet. Det er Jorunn Askeland i SOS-barnebyer naturlig nok veldig fornøyd med.

- Den håndsrekningen vi får fra loddkjøpere i Norge er et viktig bidrag til vårt arbeid, og betyr at flere barn slipper å bli overlatt til seg selv, at flere familier får støtte og at vi kan sørge for bedre oppfølging av barns rettigheter. At det er frie midler, gjør oss i stand til å prioritere målgrupper som ellers ikke ville fått oppmerksomhet, sier Askeland.

Hun ønsker ikke å kommentere rammebetingelsene spesifikt, men viser til at Postkodelotteriet er et velprøvd konsept og bidrar til store inntekter til humanitært arbeid i mange land.

- Vi var trygge på både at konseptet var bra, at det ikke var fare for spillavhengighet og at det ville bidra med viktige midler til vårt arbeid da vi takket ja til denne muligheten.

- Look to Sweden

En som derimot mener noe om rammebetingelsene er svenske Anders Årbrandt som er daglig leder for Postkodelotteriet i både Sverige og Norge. I en pressemelding forteller han at Novameia Postkodelotteriet, som firmaet som drifter lotteriet heter i Norge, nå nærmer seg omsetningstaket på 300 millioner kroner. Det kan bety at lotteriet i tiden fremover blir nødt til å begrense loddsalget.

- Med denne lisensordningen vil ikke bidraget kunne fortsette å øke i samme takt som det har gjort hittil. Vi vet at det finnes viktige organisasjoner som ikke får ønsket økonomisk uttelling med sine lotterilisenser, og det synes vi er synd. Om vi får muligheten, vil vi gjerne ha med oss disse organisasjonene på laget, sier Årbrand.

Regnskapet til Novamedia Postkodelotteriet i Norge viser at det i fjor for første gang gikk med et overskudd, på rundt fire millioner kroner. Inntektene var på 117 millioner kroner, men nesten 100 millioner av dette var tilskudd fra eierselskapet, nederlandske Novamedia.

Det framgår også av regnskapet at Novamedia Postkodelotteriet betalte rundt ti millioner kroner i «lisens og management fee» til Novamedia.

Nederlandsk gigant i bakgrunnen

Årbrandt løfter frem det svenske søsterlotteriet som et eksempel på Postkodelotteriets fremgang innen kronerulling til veldedighet. Svenska Postkodlotteriet har solgt lodd i Sverige siden 2005 og har vært en stor suksess. Hele 57 svenske organisasjoner var i 2020 med på å dele en pott på rundt en milliard svenske kroner.

- Det er ingen hemmelighet at vi drømmer om å dele ut tilsvarende summer i Norge, men det vil ikke være mulig med den lisensen vi har i dag. Vi håper Kulturdepartementet vil ta en ny vurdering av lisensordningen, og åpne for å la oss å støtte enda flere organisasjoner, sier Årbrandt.

I tillegg til sin omtanke for den norske ideelle sektoren i Norge er det grunn til å anta at Årbrand også er opptatt av bunnlinjen. Postkodelotteriet i Norge, Sverige og flere andre europeiske land eies altså av det nederlandske firmaet Novamedia som tar seg betalt for at ulike nasjonale lotteriene får lisens til å bruke deres postkode-konsept.

Regnskapet til Svenska Postkodeforeningen for 2019 viser at de betalte 168 millioner kroner til Novamedia i såkalte «lisenskostnader». Det et en liten del av den totale omsetningen, men Postkodelotteriet i Sverige har tidligere fått kritikk blant annet for at mye penger går til Novamedia i Nederland og for høye lederlønninger.

Pantelotteriet er en suksess

Hva så med Røde Kors og Unicef, de to organisasjonene som fikk lisenser først, har de tjent penger? For begge er svaret ja.

Pantelotteriet til Røde Kors har blitt en gullgruve for organisasjonen. I 2019 og 2020 fikk den humanitære organisasjonen til sammen rundt 140 millioner kroner i inntekter fra Pantelotteriet. Røde Kors eier også 40 prosent av Pantelotteriet AS som får rundt 23 prosent av inntektene fra pantelotteriet. Olav Thon-gruppen eier de resterende 60 prosentene av dette firmaet.

- Pantelotterier er en av de få virkelige gode ideene som er bærekraftig for denne type lotteri. Når folk trykker på Røde-Kors-knappen etter at de har levert boksene og flaskene sine, handler det like mye om at de vil støtte Røde Kors som om at de vil bli millionærer selv. Men til tross for at ideen er usedvanlig god, så tok det mange år og 40 millioner kroner i investeringer før Pantelotteriet begynte å lønne seg, sier Langdal i Pantelotteriet.

Tapsprosjekt

For Unicef Norge er bildet noe mer sammensatt. Unicef-lotteriet ble foreløpig stengt ned i slutten av desember i fjor. Marianne Kristiansen, som er direktør for privatmarked i Unicef Norge, opplyser at det skyldes at lotteriet aldri fikk nok spillere og derfor ble et tapsprosjekt for det britiske firmaet Lottovate som driftet Unicef-lotteriet.

Kristiansen ønsker ikke å gi tall på hvor mye penger lotteriet har resultert i av inntekter for Unicef Norge, men skriver i en epost at organisasjonen ikke har hatt utgifter knyttet til lotteriet og at det har gått «betydelige beløp fra de som har spilt på lotteriet til våre program for verdens barn.»

I likhet med Golding fra Caritas Norge og Årbrandt fra Novamedia Postkodelotteriet er Kristiansen opptatt av at rammebetingelsene for lotteriene må endres for at de lettere skal kunne gi stabile inntekter til organisasjonene. Hun viser blant annet til at mye tyder på at bare ett av de fem lotteriene så langt har lønnet seg.

- Slik vi tolker markedsdataene er det kun ett av lisenslotteriene omfattet av denne paragrafen, som har klart å gå med overskudd til nå, og det er Pantelotteriet. Etter hva vi har forstått, tok det dem over åtte år og mange millioner av investeringer for å få det til, men de har en sterk aktør i ryggen som kan holde ut slike lange investeringsprosjekter, skriver hun.

Kristiansen poengterer at Lottovate, Unicefs tidligere kommersielle partner, er en sterk og anerkjent lotterioperatør i Europa. Selv om firmaet virkelig ønsket å satse i Norge, har det likevel ikke maktet å få lotteriet til å gå med overskudd.

- Etter fem års satsing på Unicef-lotteriet så de seg nødt til å trekke seg ut da de ikke lenger kunne forsvare de store investeringene når de fortsatte å gå med tap. Det er svært kostbart å drive merkevarebygging og markedsføring i det norske markedet for slike lotterier. Selv om de har en grønn profil og støtter gode formål, konkurrerer de på lik linje med alle andre spill på markedet.

Hun legger til:

- Vi mener rammebetingelsene er for smale og at en av flere mulige løsninger er å kunne tillate å «slå sammen» lisenser, slik at organisasjonene kan forene krefter og at det dermed vil kreve mindre penger til markedsføring totalt sett og mer penger til de gode og livsviktige formålene våre, skriver Kristiansen.