– Svak kontroll øker faren for misbruk av bistandspenger

– Vår undersøkelse viser feil bruk av tilskuddsmidler. Dette er feil som ikke har blitt oppdaget gjennom det etablerte kontrollopplegget, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Hans fagfolk har gransket deler av den norske gigantsatsingen på skog og klima. Fra oppstarten i 2008 har ulike regjeringer bevilget rundt 33,3 milliarder kroner til Norges klima og skoginitiativ. Rapporten ble offentlig i dag. 

Rundt 7,9 milliarder er utbetalt direkte fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Riksrevisjonen har undersøkt om KLD forvalter milliardene som blir gitt i tilskudd på en god måte.

Og konklusjonen er klar: det gjøre departementet ikke.

«Kritikkverdig»

Som en del av sine undersøkelser har Riksrevisjonen gransket i alt 14 avtaler som forvaltes av Klima og miljødepartementet. Via disse avtalene har KLD utbetalt over 1,7 milliarder kroner fra 2019 til 2026.

Kritikken fra Riksrevisjonens er hard og følger tre hovedakser:

Klima- og miljødepartementet sitt system for oppfølging og kontroll er ikke tilstrekkelig for å sikre at tilskuddsmidlene brukes i tråd med forutsetningene.

 Klima- og miljødepartementet følger ikke systematisk opp rapporteringen fra tilskuddsmottakerne.

 Noen tilskuddsmidler har ikke gått til formålet. Riksrevisjonen karakteriserer funnene som « kritikkverdige».

 For dårlig systemer

Hovedfunn nummer 1 er at KLD sitt system for å kontrollere og følge opp de store summene departementet forvalter som en del av den norske satsingen på klima og skog, ikke er i nærheten av godt nok. Riksrevisjonen peker blant annet på:

Kravene til tilskuddsmottakernes økonomiske rapportering er så lite detaljert at det ikke er mulig å verifisere den faktiske bruken av tilskuddsmidlene.

Klima- og miljødepartementet sørger ikke for at all relevant dokumentasjon er tilgjengelig og etterprøvbar.

Adgangen til å innhente prosjektspesifikk underlagsdokumentasjon fra multilaterale organisasjoner er begrenset.

Svekker muligheten til å avdekke feil

Riksrevisjonene hovedfunn nummer to er at rapporteringen fra de mange samarbeidspartnerne til KLD ikke følges systematisk opp av KLD.

Riksrevisjonen peker blant annet på:

Klima- og miljødepartementet følger ikke opp at de har mottatt all rapportering fra tilskuddsmottakerne.

 Departementet kontrollerer ikke alltid at innholdet i rapporteringen er i tråd med gjeldende regelverk.

KLD har ikke gjennomført ytterligere kontroller når rapporteringen fra tilskuddsmottakerne har manglet eller vært mangelfull. (side 28)

Riksrevisjonen viser eksempler på at mangelfull rapportering ikke blitt fulgt opp. For eksempel utbetalte KLD knappe 123 millioner kroner på en avtale uten å ha fått den avtalte revisjonen av den tidligere finansielle rapporteringen.

– Klima- og miljødepartementet har utbetalt tilskuddsmidler selv om mottakerne ikke har levert avtalt rapportering, sier Schjøtt-Pedersen.

 Brukte millioner for mye på lønn

Hovedfunn nummer 3 er at tilskuddsmidler ikke er gått til formålet.

Av de 14 avtalene Riksrevisjonen har kikket på har kontrollorganet sett særlig grundig på fire avtaler.

Riksrevisjonen fant at:

Det er store avvik mellom de bokførte lønnskostnadene og lønn som er rapportert til departementet.

Det er feil i rapporterte indirekte kostnader.

Det er flere tilfeller der dokumentasjon på bruken av tilskuddsmidlene er mangelfull.

En av disse avtalepartnere, som ikke er navngitt, mottok over en avtale 31,7 millioner kroner mellom 2023 og 2026. Riksrevisjonen fant store avvike mellom de bokførte lønnskostnadene og lønnen som er rapportert til KLD.

«Vår kontroll viser at en tilskuddsmottaker112 har rapportert vesentlig høyere lønnskostnader i prosjektregnskapene som er levert til Klima- og miljødepartementet enn lønnskostnaden som framgår av tilskuddsmottakerens egen hovedbok for prosjektet», skriver Riksrevisjonen.

10 millioner 

Ifølge Riksrevisjonen har tilskuddsmottakeren lagt på en rekke påslag til lønnskostnaden.

«Vi har kontrollert tilskuddsmottakerens beregninger, mot beregninger av det som er innenfor det tillatte i regelverket og avtalen med Klima- og miljødepartementet. Vår kontroll viser at tilskuddsmottakeren har belastet minst 9,9 millioner kroner mer til dekning av indirekte kostnader, enn det som er tillatt i avtalen, heter det i rapporten.

En annen avtalepartner har, ifølge Riksrevisjonen, belastet minst 2,2 millioner krone for mye indirekte kostnader i løpet av de fire årene de har fått støtte. I dette tilfellet stilte KLD spørsmål om de høye indirekte kostnadene i 2021, men da kostnadene var høye også i 2022 fulgte KLD ikke opp.

– Vi har ikke grunnlag for å si at dette er gjort med vilje, understreker Schjøtt-Pedersen.

Samtidig poengterer han at svakhetene i KLD kontrollregime øker farer for at bistandspenger havner på avveie.

– Den mangelfulle oppfølgingen og kontrollen øker risikoen for økonomisk mislighold og feilaktig bruk av bistandsmidler, fastslår riksrevisoren.