Forsvarssjefene fra Ecowas-landene Mali, Burkina Faso, Tsjad, Guinea og Niger under et ekstraordinært møte i Accra, Ghana, 17. august i fjor for å diskutere situasjonen i Niger. Etter det har de tre vestafrikanske landene Mali, Burkina Faso og Niger trukket seg fra Ecowas-samarbeidet.
Forsvarssjefene fra Ecowas-landene Mali, Burkina Faso, Tsjad, Guinea og Niger under et ekstraordinært møte i Accra, Ghana, 17. august i fjor for å diskutere situasjonen i Niger. Etter det har de tre vestafrikanske landene Mali, Burkina Faso og Niger trukket seg fra Ecowas-samarbeidet.

Ekspert: Vestafrikanske land mister troen på demokratiet

Framtiden for millioner av vestafrikanere er i limbo etter at tre land varslet at de forlater Ecowas. Også troen på demokratiet er utsatt, mener ekspert.

Publisert Oppdatert

Nylig kunngjorde Mali, Niger og Burkina Faso at de melder seg ut av det økonomiske fellesskapet de selv var med på å stifte for rundt 50 år siden. Nyheten kom ikke som noen overraskelse.

– Dette er foreløpig klimaks på en lang sikkerhetspolitisk krise forårsaket av islamistiske opprørsgrupper i de tre landene, med forgreininger til et titall andre land i regionen, sier Vest-Afrika-spesialist Ivar Evensmo til NTB.

Ivar Evensmo, sosialantropolog og Vest-Afrika-spesialist med bakgrunn fra Norad.
Ivar Evensmo, sosialantropolog og Vest-Afrika-spesialist med bakgrunn fra Norad.

Evensmo understreker at de tre landene lenge har følt at de øvrige landene i Ecowas har vært mer opptatt av andre saker enn å gi full støtte til dem som står midt i kampen mot opprørere.

I tillegg til en rekke interne problemer bidro den manglende støtten til at demokratisk valgte ledere i de tre landene mistet troverdighet, ifølge Evensmo.

Det banet igjen vei for militærkuppene som rammet Mali i 2020, Burkina Faso i 2022 og Niger i 2023. 

Les også: Militærkupp på moten igjen i Afrika  

Omstridte sanksjoner

Forholdet til Ecowas ble ikke bedre av at samarbeidsorganisasjonen straffet de tre landene med harde sanksjoner som blant annet strupte energiforsyningene. I fjor truet Ecowas også med å gripe inn militært for å gjenetablere demokratiet i Niger, men uten at ord ble til handling.

– Utmeldingene fra Ecowas signaliserer en sviktende tro på at demokratiet kan bidra til mindre korrupsjon, sikre en mer rettferdig fordeling av ressurser, bedre velferdstjenester og ikke minst sikkerhet for befolkningen, sier Evensmo.

– I det perspektivet blir utmeldingen et illevarslende symptom på en synkende oppslutning om demokrati som styreform i Afrika, fastslår han.

Samtidig viser han til en undersøkelse som Afrobarometer gjorde i 2021–2022, og som viser at tre av fire afrikanere har stor tro på demokrati og valg.

– Problemet er heller at de opplever et stort gap mellom demokratiske idealer og hvor dårlig demokratiske institusjoner fungerer i mange land.

Fakta om Ecowas:

  • De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (Ecowas) ble stiftet i 1975.
  • Medlemslandene har et omfattende økonomisk og politisk samarbeid, og flere av landene har også innført en felles valuta, vestafrikanske franc.
  • Til sammen bor det nesten 425 millioner mennesker i medlemslandene.
  • Organisasjonen består av 15 land: Benin, Elfenbenskysten, Gambia, Ghana, Guinea, Guinea-Bissau, Kapp Verde, Liberia, Nigeria, Senegal, Sierra Leone, Togo, Mali, Niger og Burkina Faso.
  • Ecowas har også en egen fredsbevarende styrke, som er blitt utplassert i medlemsland som opplever ustabilitet og uro.
  • Mali, Niger og Burkina Faso, alle styrt av militærjuntaer, kunngjorde 28. januar at de melder seg ut av Ecowas. Utmeldingsprosessen kan ta et års tid.
  • Mauritania var med på å grunnlegge Ecowas, men meldte seg ut i 2000.
  • Marokko søkte om medlemskap i 2017.
  • I likhet med EU er Ecowas grunnlagt på felles traktater. Viktige prinsipper er likhet, solidaritet, samarbeid, menneskerettigheter og økonomisk og sosial rettferdighet.
  • Kilde: NTB

Lang prosess

De tre landene har begrunnet utmeldelsen med at Ecowas har sviktet sitt verdigrunnlag og latt utenlandske makter påvirke organisasjonen. De har også fordømt sanksjonene etter kuppene som «ulovlige og umenneskelige».

En av anklagene er at Ecowas driver med såkalte doble standarder. Det skyldes at organisasjonen har vært langt mindre kritisk når demokratisk valgte ledere i Elfenbenskysten og Guinea har sikret seg fortsatt makt ved hjelp av omstridte valg og folkeavstemninger.

Utmeldingsprosessen i Ecowas tar minst ett år, noe som kan bety at det fortsatt er mulig med forhandlinger. Men hvis utmeldingen blir en realitet, betyr det at flere tiår med regional integrasjon settes i revers.

Det kan få store konsekvenser for millioner av statsborgere fra Mali, Niger og Burkina Faso som nå bor og jobber i andre land i regionen uten krav om visum. Bare i Elfenbenskysten bor det over 5 millioner mennesker fra de tre landene.

Også Nigeria, Ghana, Togo og Benin huser mange mennesker fra Niger som også risikerer å bli hardt rammet av bruddet.

Situasjonen kan sammenlignes med den som oppsto mellom EU og Storbritannia da britene bestemte seg for å melde seg ut av unionen. Vest-Afrika befinner seg riktignok i en helt annen økonomisk og sikkerhetsmessig situasjon enn Europa.

Les også: Fem viktige valg i Afrika i 2024

Russisk nærvær

Samtidig som Ecowas-samarbeidet knaker i sammenføyningene, har Russland sikret seg mer innflytelse i både Mali, Niger og Burkina Faso. Det har skjedd på bekostning av den tidligere kolonimakten Frankrike, den regionale tungvekteren Nigeria og USA.

Etter militærkuppet i Niger i fjor var det ikke kuppmotstandere som fylte gatene, men antifranske demonstranter som krevde at franske styrker forlot landet – noe de etter hvert også gjorde.

For få uker siden bestemte Russland og Niger seg for å inngå et militært samarbeid. Nylig ankom militært personell fra Russland til Burkina Fasos hovedstad Ouagadougou for å sørge for vaktholdet til landets juntaleder. Mali har på sin side åpnet døra for leiesoldater fra russiske Wagner og gitt beskjed om at både franske soldater og FNs fredsbevarende styrker er uønsket i landet.

– Idiotisk selvmål

Analytikeren Charlie Robertson i investeringsselskapet FIM Partners mener at utmeldelsen fra Ecowas er det «tåpeligste selvmålet siden Storbritannia stemte for brexit».

– De tre landene er allerede blant Ecowas' fattigste, og også i verden, og det å melde seg ut, kommer ikke til å hjelpe, sier han til Reuters.

Andre peker på at landene ikke ser ut til å forlate den regionale pengeunionen, med den felles valutaen vestafrikanske franc, noe som ville hatt enda større konsekvenser.

I Malis hovedstad Bamako sier skredderen Adama Coulibaly at juntaen har gjort det riktige. Det er normalt at land tar saken i egne hender når Ecowas svikter, mener han.

Helsearbeideren Nagnouma Keita er mer bekymret.

– Våre tre land kan ikke overleve på egen hånd, spesielt når de ikke har tilgang til havet. Hvis det blir en realitet, så er det som innføre en blokade mot oss selv, sier hun i et intervju med Reuters.

Geopolitisk splittelse

I mange år har sikkerhetseksperter ment at landene i Vest-Afrika bør samarbeide tettere i kampen mot islamistiske opprørere. De understreker også at opprørene drives vel så mye av fattigdom, maktmisbruk og vanstyre som av ideologi og religion. Mange innbyggere føler seg oversett av sentrale myndigheter.

Men i stedet for mer samarbeid har den ustabile situasjonen i regionen blottlagt økt polarisering. På den ene siden demokratiske, vestligstøttede land, på den andre militærstyrte land som blir stadig mer avhengig av Russland og Kina.

– Å forlate Ecowas kommer til å få katastrofale konsekvenser for evnen til å håndtere de mange sikkerhetsproblemene som regionen står overfor, sier Seidik Abba i tenketanken Cires.

Les også:  re næringslivseksperter om hvorfor Afrika ikke sanksjonerer Russland

– Trengs mer lydhørhet

Ivar Evensmo mener også at Ecowas kunne håndtert situasjonen bedre.

– Ecowas er ikke i ferd med å rakne. Men situasjonen er en advarsel om at samarbeidet bør styrkes og at organisasjonen må bli mer åpen og lydhør for ulike meninger om hvordan sikkerhetsutfordringer best kan løses, sier han.

Evensmo råder også utenlandske aktører til å vise tilbakeholdenhet og kun bistå med kapasitetsbygging der det trengs og er etterspurt.

– Det vil være et stort tilbakeslag for hele regionen om utmeldingene blir gjennomført. Ecowas har vært motor for økt integrasjon i hele regionen, først for et økonomisk samarbeid, men etter hvert på alle politikkområder, sier Ivar Evensmo.



Powered by Labrador CMS