Med jusutdanning og en ekstra mastergrad i folkerett og menneskerettigheter, kapret Sarmad Ejaz Ahmed (27) drømmejobben sin i Norad etter endt utdanning.

Byråkraten: Møt Norads yngste saksbehandler

Sarmad Ejaz Ahmed er den yngste Norad-ansatte som forvalter bistand, og han har ikke ansvaret for få kroner heller. 27-åringen skal nemlig sørge for at 620 millioner av skattebetalernes penger når dem som skal ha støtten i år.

Publisert

– Hvordan føles det å være Norads yngste saksbehandler?

– Det er jo litt stas, men egentlig ikke noe jeg tenker så mye på i hverdagen. Jeg opplever at folk er mer opptatte av jobben jeg gjør enn ytre trekk, svarer Sarmad Ejaz Ahmed.

I Norads likestillingsseksjon jobber Ahmed med norske satsinger, som å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og bekjempe skadelige skikker, inkludert barneekteskap, kjønnslemlestelse og kjønnsbasert vold. I tillegg er han FNs befolkningsfond (UNFPA) sin kontaktperson i Norad. Det innebærer en del reising til styremøter i New York, noe han ikke har noe imot.

Byråkraten

Byråkratiet er selve bautaen i samfunnet vårt, og byråkratene er tannhjulene som får det hele til å gå rundt. Men hvem er de egentlig, alle disse byråkratene som sitter på kontorer og i åpne landskap i departementer og direktorater over det ganske land? Og hva driver de egentlig med? I denne spalten får du møte noen av dem.

Hvordan starter du dagen?

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er en morgenperson. Starten på dagen er derfor nøye planlagt, slik at jeg kan drøye med å stå opp så lenge som mulig. Jeg våkner 20 minutter før jeg må gå ut døra, og som regel kommer jeg slentrende inn på kontoret klokken ti over ni med en iskaffe i hånda. Heldigvis rekker jeg å bli et menneske innen jeg setter meg ned ved pulten.

Hva er det beste med jobben din?

Det beste med jobben i Norad er mandatet. Vi skal nemlig omfordele Norges velstand til de delene av verden som har minst. Den tanken er det som får meg opp om morgen. Varierte arbeidsoppgaver, hyggelige kollegaer og sommertid i staten – med kortere arbeidsdager – er heller ikke så dumt!

Og hva liker du minst?

Som den yngste saksbehandleren i Norad, er det som regel jeg som er mest teknologisk anlagt i nesten ethvert rom jeg går inn i. Det innebærer at jeg bruker overraskende mye tid på å koble opp andres pc-er, Teams-innstillinger, mikrofoner og den slags. Heldigvis er kollegaene mine gode på andre ting, så jeg lærer mye av dem også.

Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?

Ganske ofte. En av de første oppgavene jeg fikk i Norad var å gjennomføre en utbetaling på nesten 600 millioner kroner til FNs befolkningsfond. Det ble raskt klart for meg at det ikke var mine egne penger det var snakk om. Samtidig synes jeg begrepet «skattebetalernes penger» har noen rare konnotasjoner, som om disse pengene tilhører noen andre. Dette er felleskapets ressurser, og det skulle bare mangle at vi deler disse ressursene med andre som trenger de mer enn oss.

«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?

Det finnes kjedelige mennesker i alle slags yrker. Og jeg tror egentlig at det er positivt at folk ser på byråkrater som kjedelige. Folk skal ha tillitt til forvaltningen, og det er bedre at vi beskyldes for å være kjedelige enn løse kanoner. Til gjengjeld må jeg si at det er mye latter på kontoret vårt.

Er du stolt over å være byråkrat?

Ja, det er jeg. Under jusstudiene var det ikke akkurat byråkratdrømmen de fleste snakket om. For min del var det likevel ikke veldig interessant med et liv som forretningsadvokat på Aker Brygge. Jeg var mer interessert i de store spørsmålene og den store verden, og jeg er stolt over å kunne jobbe med dette hver dag.

Hvilken sak engasjerer deg for tiden?

Det er umulig å ikke la seg ryste av situasjonen i Palestina. Hele befolkningen i Gaza opplever ødeleggelser i et omfang og tempo uten sidestykke i nyere historie. Samtidig står det hundrevis av lastebiler med livsviktig nødhjelp klare ved grensen, som ikke slipper inn. Det er vanskelig å ikke bli helt lammet av maktesløshet. Likevel hjelper det ikke å sitte stille nå.

Hvis du ikke hadde vært byråkrat – hva er drømmejobben?

I et annet liv hadde jeg vært TikTok-influenser. Da kunne jeg reist rundt og spist meg mett på andres regning. Når jeg tenker meg om – ikke et liv så veldig annerledes enn Norad-livet. Neida, jeg tuller!

På tampen: Hva er dine beste lesetips?

Alle som jobber med bistand og menneskerettigheter burde lese «Looking for Bono» av Abidemi Sanusi. Boken er en satirisk framstilling av bistandsbransjen, og en underholdende fortelling som samtidig stiller en rekke kritiske spørsmål rundt nykolonialisme, «White Saviour Complex» og kjendisfaktoren i bistanden. Løp og kjøp!

Vet du om en byråkrat som burde være med i spalten? Send ein e-post til post@panoramanyheter.no

Powered by Labrador CMS