Norske organisasjoner skjermes fra konkurranse om bistandsstøtte – inntil videre
Norske bistandsmyndigheter har i årevis lovet mer penger og innflytelse til lokale organisasjoner i utviklingsland. Foreløpig vil de likevel ikke få mer støtte på bekostning av norske organisasjoner. Men fra 2028 kan det bli endringer, ifølge Utenriksdepartementet (UD).
Norads forslag til UD om å gi mer støtte til lokale aktører i utviklingsland – og mindre til norske organisasjoner – satte fyr på bistandsdebatten i Panorama før sommeren.
Norske bistandsorganisasjoner har i årevis tatt til orde for å flytte makt og penger fra nord til sør. Men da omleggingen kunne gå ut over deres egen støtte, kom protestene.
«Vi må ikke kaste norsk sivilsamfunn med vendepunkt-badevannet», skrev Strømmestiftelsen. «Norad risikerer å svekke det de vil styrke», skrev Digni. Og organisasjonene fikk viljen sin – i hvert fall inntil videre.
For i et notat skrevet av statssekretær Stine Renate Håheim (Ap) i sommer og omtalt av nettavisen Development Today forrige uke, kommer det fram at mer støtte direkte til organisasjoner i utviklingsland lar vente på seg.
Dette sier notatet
UD har gitt Panorama innsyn i notatet om endringer i støtten til sivilsamfunnet – som har vært på 2,57 milliarder kroner både i 2025 og 2026.
I notatet står det at organisasjoner i det globale sør først kan søke om støtte etter at norske organisasjoner har søkt om nye femårige avtaler.
«Det gjennomføres en samlet, bred utlysning tidligst i 2027. Denne søknadsrunden vil kun rettes mot norske organisasjoner. Norske organisasjoner skal fremdeles være den største mottakergruppen på posten, men andelen vil kunne reduseres for å gi rom for økt støtte til Sør-baserte organisasjoner og utvalgte internasjonale organisasjoner. Disse vil i så fall utlyses etter at den norske runden er avsluttet», heter det i notatet.
Beslutninger om støtte og nye avtaler med norske organisasjoner skal være klare ved årsskiftet 2027–2028, ifølge notatet.
Dermed vil det tidligst ved utgangen av 2027 eller begynnelsen av 2028 komme utlysninger som organisasjoner i det globale sør kan søke på, ifølge Development Today.
– Misvisende
På spørsmål fra Panorama avviser Stine Renate Håheim at omleggingen av støtten til sivilsamfunnet er utsatt.
– Det er misvisende at Norge utsetter omleggingen. Planen har hele tiden vært at sørbaserte organisasjoner kan søke i 2028, sier Håheim til Panorama.
Hun sier at UD helt bevisst har valgt å skille de norske og sørbaserte organisasjonene i ulike utlysninger.
– Vi ønsker å unngå at sørbaserte og norske organisasjoner skal konkurrere mot hverandre i samme runde.
Håheim sier også at den nye ordningen fortsatt ikke er endelig bestemt, og at berørte parter skal få komme med innspill. Det har alt en rekke norske organisasjoner kommet med.
– Det legges opp til en inkluderende prosess og dialog med berørte organisasjoner før endringer besluttes.
«Ikke til for norske organisasjoner»
Cindy Robles i tankesmien Langsikt er en av dem som har tatt til orde for å gjøre om på støtten til sivilsamfunnet, slik den er i dag.
I debattinnlegget «Støtten til sivilt samfunn er ikke til for norske organisasjoner» påpekte hun at støtten til sivilsamfunnet i all hovedsak går til norske organisasjoner, selv om ordningens målgruppe er «sivilsamfunnsaktører i ODA-godkjente land (land som er godkjent for å motta offisiell bistand, red.anm.) samt gruppene disse representerer og grupper som er ment å nyte godt av planlagte tiltak.»
Regelverket for sivilsamfunnsstøtten sier også at «sivilt samfunn i utviklingsland har bedre evne og kapasitet til å fremme menneskerettigheter, demokrati, likestilling, matsikkerhet, landbruk, miljø, klima og inkluderende vekst».
Men det vil skje endringer i regelverket, ifølge notatet.
Formålet skal ifølge notatet spisses mot demokratisk utvikling. Ordningen skal også bidra til at sivilt samfunn i utviklingsland får bedre evne til å fremme demokratisk deltakelse, beskytte menneskerettigheter og holde beslutningstakere ansvarlige.
Og det skal legges større vekt på lokalt ledet utvikling.
Svenske tilstander?
Det svenske bistandsdirektoratet Sida har, i likhet med det norske søsterorganet Norad, ønsket å gi mer direkte støtte til organisasjoner i utviklingsland.
Prosessen er nå inne i sitt tredje år, men har vist seg vanskelig å gjennomføre i praksis, skriver Development Today.
Avisen viser til at Sida fikk nesten 3000 interessemeldinger i en åpen utlysning i 2024, av disse de fleste fra organisasjoner i det globale sør.
Dette har tatt enormt lang tid for bistandsforvaltningen å behandle. Og etter over to år er prosessen fortsatt ikke ferdig og bare syv organisasjoner har så langt fått direkte avtaler over flere år, skriver Development Today.
Les debatten om støtten til sivilsamfunnet:
-
Lokalt ledet utvikling er både viktig og mulig
-
Lurer Norad seg selv?
-
Norad risikerer å svekke det de vil styrke
-
Støtten til sivilt samfunn er ikke til for norske organisasjoner
-
Hvem vet hva som fremmer demokrati?
-
Når demokratier svekkes, må støtten treffe bedre
-
Norads nye finansieringsmodell har mange svakheter