Hovedkontoret til Evangelical Fellowship of Sierra Leone i Freetown. Misjonsalliansen avsluttet samarbeidet med organisasjonen etter korrupsjonsavsløringer.

Korrupsjonsrapport:

Kirker i Vest-Afrika svindlet Norge for to millioner bistandskroner

For tre år siden fikk et veletablert kirkefellesskap i Sierra Leone de første utbetalingene på 3,7 millioner bistandskroner. Målet med den norske bistanden var å bedre helse og utdanning for fattige mennesker. Men i kirkefellesskapets gulmalte hovedkvarter i Freetown ble deltakerlister oppdiktet og falske lønnsdokumenter og reiseregninger produsert.

Publisert Oppdatert

Evangelical Fellowship of Sierra Leone (EFSL) har dype røtter i det vestafrikanske landet. Det ble etablert allerede i 1959 av fem kirkesamfunn, har 89 medlemskirker og er medlem av World Evangelical Alliance (WEA). Da den norske kristne utviklingsorganisasjonen Misjonsalliansen innledet samtaler med EFSL i 2018, trodde de at det var en solid samarbeidspartner de gikk i partnerskap med.

– EFSL kunne vise til at de hadde formelle systemer og rutiner på plass. De hadde også et godt rykte og samarbeidet med flere store internasjonale bistandsorganisasjoner, forteller generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun i Misjonsalliansen til Panorama.

Målet med EFSL-prosjektet, som startet i 2020, var å bedre helsen og kvaliteten på utdanningen for unge mennesker og familier i Bonthe-distriktet i Sierra Leone.

Da Misjonsalliansens regionskontor i Liberia skulle gå gjennom regnskap og bilag fra EFSL i begynnelsen av 2022 begynte de å ane uråd. Det var alt for mye som ikke stemte.

Siden det var Direktoratet for utviklingssamarbeidet (Norad) som hadde bevilget millionsummene til EFSL-prosjektet, måtte de varsles umiddelbart. Det samme ble paraplyorganisasjonen Digni som forvalter Norad-avtalene med 16 norske trosbaserte organisasjoner, inkludert Misjonsalliansen. I norsk bistand er det nulltoleranse for korrupsjon, så Norads internrevisjon ble koblet på saken.

 Systematisk svindel

Det ble raskt fastslått at Misjonsalliansen var blitt utsatt for svindel og bedrageri for i underkant av to millioner kroner av deres evangeliske partnere i Sierra Leone.

– Vi vet at dette var systematisk og at det var flere involvert fra ledelsen. Hvor mange av de ansatte som deltok i misligholdet er vanskelig å fastslå. Pengene har gått til andre formål i organisasjonen og sannsynligvis også til private formål, men det finnes ikke noe dokumentasjon på hvor mye som har gått til hva, sier Hegertun.

– Anser dere at pengene er tapt?

– Det er for tidlig å si. Vi vil be om at misligholdte midler blir tilbakebetalt og forventer at styret i EFSL tar kravet på alvor, sier Hegertun.

Flere gjennomganger avslørte hvordan prosjektets penger "forsvant":

  • Ledelsen i kirkefellesskapet har aktivt misbrukt prosjektmidler og feilrapportert om lønnsutbetalinger. Pengene ble omdirigert til EFSLs prosjekt «The Travelling Bible School».
  • Misjonsalliansen finansierte en heltidsansatt «Education Field Officer». Vedkommende ble i samme periode også fullfinansiert av organisasjonen Tearfund UK i en annen rolle. Dette kalles «double dipping».
  • 45 prosent av alle kost og oppfolds-utbetalinger var enten fiktive eller udokumenterte.
  • Deltakerlister ved opplæringstiltak var oppdiktet.
  • Kostnader ved innkjøp og til drivstoff virket oppblåst og de fleste fakturaer var ikke legitime.

«Underslag, forfalskninger, svindel, rot og bedrageri har foregått hos EFSL (Evangelical Fellowship of Sierra Leone) i flere år,» slår internrevisjonen i Norad fast. 

Norad har bidratt med 80 prosent av prosjektstøtten til EFSL. Paraplyorganisasjonen Digni er avtaleparten for Norad, men prosjektet ble drevet av Misjonsalliansen fra deres kontor i Monrovia, Liberia.

Store pengesummer

– Det er alvorlig at bistandsmidler ikke er kommet frem til prosjekter for folk som lever i fattigdom. Det fører til at færre folk får hjelp, sier Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni.

Per Fredrik Pharo, direktør i Avdeling for partnerskap og omfordeling i Norad, understreker at «alle slike saker er alvorlige».

– Denne er ikke noe unntak, derav også denne reaksjonen, sier Pharo.

Generalsekretær Heidi Sandvand Hegertun i Misjonsalliansen.

Norad betalte totalt 3,7 millioner kroner til EFSL i denne avtaleperioden.

Misjonsalliansen har selv påvist mislighold av 205 931 dollar, eller 1,8 millioner kroner. Norad har krevd tilbake sin 80 prosent-andel av dette. Det ble drøftet om de skulle kreve hele prosjektsummen tilbakebetalt, men valgte å ikke gjøre det.

Samarbeidet mellom Misjonsalliansen og EFSL er blitt avsluttet etter avsløringene og Misjonsalliansen har tilbakebetalt 1,46 millioner kroner til Norad.

– Misjonsalliansens undersøkelser viste at EFSLs systemer og rutiner ikke holdt vann i praksis. Flere av de internasjonale aktørene har nå også avsluttet sitt samarbeid med EFSL som følge av våre funn, sier Hegertun.

hjemmesiden til EFSL er all informasjon under overskriften Bonthe Integrated And Development project blitt slettet.

Ledelsen i EFSL har ikke svart på Panoramas henvendelser.

Mangelful oppfølging

Misjonsalliansen og Digni får hard kritikk fra Norads internrevisorer:

«Dette er en alvorlig sak der flere typer misligheter har skjedd over flere år, antagelig siden prosjektets oppstart i 2020,» heter det i saksrapporten.

«Oppfølging av lokal partner fra Misjonsalliansens side og oppfølgingen av Misjonsalliansen fra Dignis side framstår svært mangelfull,» slår Norads internrevisjon fast. Norad har anbefalt Digni om å anmelde EFSL i Sierra Leone. Men Misjonsalliansen  har valgt å ikke gjøre det. 

– Hvorfor vil ikke Misjonsalliansen politianmelde saken i Sierra Leone?

– Det har ikke vært en enkel beslutning. Vi har vært i kontakt med ambassader i området for å søke råd. Basert på rådene, og våre egne vurderinger har vi landet på at det er usannsynlig å få til en rettferdig rettsprosess grunnet det høye nivået av korrupsjon og det svake rettssystemet i landet, sier Hegertun i Misjonsalliansen.

Internrevisjonen i Norad mener at dette gir svindlerne «de facto straffefrihet», noe de mener er «svært problematisk» og mener at Norad bør opprettholde ønsket om politianmeldelse.

Mange Digni-organisasjoner rammes

I Utenriksdepartementets og Norads rapport om misligholdsaker for andre kvartal 2023 står organisasjoner under Digni-paraplyen for åtte av 16 saker. Misjonsalliansen har også måttet tilbakebetale penger til Norad for mislighold i to prosjekter i Liberia og en i Kambodsja. Digni-partner Metodistkirkens Misjonsselskap har tilbakebetalt 852 013 kroner for mangelfull dokumentasjon av utgifter hos en lokal partner, også i Sierra Leone.

– At det er mange saker, skyldes blant annet at nulltoleranse for korrupsjon og økonomiske misligheter har stort fokus hos Digni. Det er noe vi har jobbet med over lang tid. At det er mange saker nå, skyldes også at Misjonsalliansen, basert på læring fra tidligere omtalte saker, har gått gjennom forvaltning hos sine partnere i Liberia og Sierra Leone, sier Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni. 

Han påpeker at mislighold av bistandsmidler blir rapportert og at internkontroll og varslingssystemer fungerer. Likevel innrømmer Digni-sjefen at disse sakene viser at partnervurderinger ikke har vært gode nok.

Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni

– Dignis rolle og ansvar er å ivareta at medlemsorganisasjoner har kompetanse og kapasitet til å følge opp deres partnere, både for at for å styrke videre arbeid og sikre at det samme ikke gjentar seg, sier Bø.

Digni arbeider nå for å forbedre medlemsorganisasjonenes evne til å gjennomføre stikkprøvekontroller, økonomigjennomganger, gjøre undersøkelser, og deres evne til å gjennomføre partnervurderinger.

– Mange av Dignis medlemmer jobber i land med høyt korrupsjonsnivå, og hvor store deler av økonomien er uformell og kontantbasert. Dette medfører økt risiko for misligheter også i bistandsprosjekter. Det er derfor viktig at det gjøres gode risikovurderinger slik at vi er kjent med, og har oversikt over, risikobildet, sier Bø.

– Opplever Digni at disse sakene undergraver givernes tillit?

– Det er vanskelig å si, men det viser at bistand er krevende og innebærer risiko. Norsk bistand generelt har gode resultater, og Digni er opptatt av åpenhet rundt saker, både overfor norske skattebetalere og givere i organisasjonene, sier Bø. 

11 varslingssaker

Misjonsalliansen har hatt 11 varslingssaker siden 2020, ifølge Norads internrevisjon. Varslingssakene har fått følger for Norads samarbeid. I en ny rammeavtale mellom Norad og Digni fra i år ble det bestemt at det ikke skal gis Norad-midler til Misjonsalliansens prosjekter i Liberia.

Ytterligere to saker er, ifølge Misjonsalliansen, i ferd med å bli ferdig behandlet av Norads internrevisjon og organisasjonen vil til slutt måtte tilbakebetale 2,6 millioner kroner. Men dette er langt fra første gang at Misjonsalliansen er rammet av korrupsjon. I fjor måtte organisasjonen tilbakebetale fem millioner kroner til Norad. Pengene var blitt underslått av en kristen organisasjon i Liberia.

– I år har Norads internrevisjon gransket flere Misjonsallianse-saker, i fjor var det en enda større sak i Liberia. Når er en organisasjon ikke lenger å betrakte som en pålitelig partner?

– Vi er i kontinuerlig dialog med Digni om disse utfordringene. Digni og Misjonsalliansen har tatt utfordringene på det største alvor, og jobber seg gjennom egen organisasjon og rutiner for å få bedre kontroll. Det ser vi på som positivt – og så er det Digni og Misjonsalliansen som må sikre at dette får resultater, sier Pharo.

Må bygge opp på nytt

Hegertun sier at det har vært viktig for Misjonsalliansen å få mest mulig læring fra undersøkelsene de har gjennomført, slik at organisasjonen kan redusere risikoen for lignende hendelser.

– Vi er også opptatt av å være åpne om erfaringene, og vil dele det med andre utviklingsorganisasjoner. Noen av grepene vi har tatt er at vi styrker økonomioppfølgingen globalt. I Norge har vi etablert en ny seksjon for program og tilskudd og økt kapasiteten i økonomiavdelingen, sier hun.

Hun forteller at alle prosjektavtaler i Liberia nå er terminert.

– Vi vil bygge opp arbeidet på nytt over tid. De nye prosjektene vil ha en langt lavere risikoprofil, i tillegg til at vi innfører nye rutiner for oppfølging og kontroll. Eksempelvis innfører vi grundigere partnervurderinger, flere spot-checks og tettere økonomioppfølging, sier Hegertun.

Selv om prosjektet i Sierra Leone ble utsatt for korrupsjon og stanset, ble det noen resultater av de norske bistandspengene: Det ble bygget fire skoler med seks klasserom hver, og en skole har blitt renovert i prosjektområdet. Totalt går det i dag 1165 barn på skolene finansiert med Norads- og Misjonsalliansen sine egne midler.

Powered by Labrador CMS