Verdens tuberkulosedag:
Denne sykdommen dreper fortsatt et menneske hvert tjuende sekund
Hvert år dør 1,2 millioner av tuberkulose og de store bistandskuttene fører til enda flere unødvendige dødsfall. – Tuberkulose er fortsatt infeksjonssykdommen som tar flest liv globalt, advarer ekspert Erlend Grønningen.
– Det er unødvendig at mennesker dør av sykdommer som tuberkulose (TB) som kan bli oppdaget, kurert og forebygget. TB gir menneskelige lidelser som verden enkelt kunne ha unngått, sier Erlend Grønningen, tidligere styreleder i Leger uten grenser.
Han har en doktorgrad ved Universitetet i Bergen på tuberkulose fra feltarbeid i Tanzania, og jobber til daglig som avdelingsleder ved medisinsk avdeling på Kongsvinger sykehus.
TB rammer særlig hardt mennesker som bor i områder preget av krig, konflikt og fattigdom. Underernæring spiller en sentral rolle i utviklingen av sykdommen, både som risikofaktor for smitte og som katalysator for utvikling av sykdommen.
– Personer med underernæring har svekket immunforsvar og er mer utsatt for å utvikle aktiv tuberkulose. Ved aktiv sykdom fører TB ofte til vekttap, redusert matlyst og økt energibehov, noe som forverrer underernæringen ytterligere. Dette skaper en ond sirkel som er vanskelig å bryte, sier Grønningen.
Dramatiske bistandskutt
USA har lenge finansiert for rundt 55 prosent av den globale innsatsen mot tuberkulose. Studier anslår at kutt i amerikansk bistand kan føre til over 10 millioner nye TB-tilfeller og 2,5 millioner flere dødsfall i årene som kommer, særlig i land hvor sykdommen allerede er utbredt, ifølge Verdens helseorganisasjon.
I Afghanistan kommer for eksempel nærmest all finansieringen til TB-bekjempelse fra internasjonale kilder, hvor en betydelig andel tidligere har vært amerikansk bistand.
– For Afghanistans del vil kutt i internasjonal helsebistand kunne gi svært negative følger, noe som vil gå spesielt hardt ut over de mest sårbare menneskene. Helsevesenet er nesten ikke-eksisterende etter mange år med krig, advarer Grønningen.
Multiresistente bakterier
I 2024 fikk bare 2 av 5 personer med multiresistent TB (MDR-TB) tilgang til behandling. I gamle sovjetstater ser man i dag at det er stor økning i slik antibiotikaresistent TB, noe som trolig skyldes behandlingsopplegget de har hatt de siste tiårene.
Andre steder har helseklinikker blitt ødelagt av konflikt, mens i Ukraina har krigen stanset mange behandlinger. Når TB-behandling blir avbrutt, er det stor fare for at multiresistente bakterier utvikler seg.
– Multiresistent tuberkulose er fortsatt en alvorlig folkehelsekrise. Disse multiresistente bakteriene er vanskeligere å behandle, og krever et annet løp som er dyrere og mer ressurskrevende, sier Grønningen.
Nye globale samarbeid
Mye tyder på at den internasjonale situasjonen med kutt i internasjonal helsebistand, geopolitiske endringer og ettervirkningene etter pandemien påvirker de tradisjonelle samarbeidsaksene for å bekjempe smittsomme sykdommer som tuberkulose.
– Vi ser at det globale sør ønsker seg mer uavhengighet fra land i Vesten, og søker sør-sør-samarbeid. Det blir spennende å følge med på hvem som tar globale posisjoner i vakuumet som oppstår nå, sier Grønningen.
Kritisk for andre smittsomme sykdommer
Reduksjon i internasjonal helsebistand, krig og ustabilitet gir ikke bare økt spredning av tuberkulose, men også av andre smittsomme sykdommer som hiv og malaria, slik Panorama skrev om i desember.
Grønningen understreker at man trenger tett internasjonalt samarbeid og overnasjonale tiltak for å bekjempe alle smittsomme sykdommer
– Det er et enormt behov for langsiktige investeringer i global helse, siden smittsomme sykdommer ikke respekterer landegrenser, avslutter Grønningen.
