Få gullsmeder kan garantere at gifteringene de selger, er laget av konfliktfritt gull. Det er nærmest umulig å sikre seg mot at gull ikke opprinnelig kommer fra krigsherrer i Sudan, leiesoldater i Den sentralafrikanske republikk, jihadister i Sahel, opprørsgrupper i DR Kongo eller fra mafiatopper i allianse med politikere i Zimbabwe.

«Bloddiamanter» ble et begrep da det ble avslørt hvordan ulovlig utvinning av diamanter holdt liv i brutale borgerkriger i blant annet Angola, Liberia og Sierra Leone. Hollywood lagde storfilmen Blood Diamond (2006) med Leonardo DiCaprio i hovedrollen, og internasjonale regler som Kimberly-prosessen ble etablert for å stanse den ulovlige diamanthandelen fra konfliktsoner.

Men det som kalles «skittent gull», er enda vanskeligere å kontrollere. Mens enhver diamant er enestående, kan smelting og videreforedling av gull lett brukes for å skjule opphavsstedet. Det er heller ikke store anlegg som må til – en liten smelteovn er nok til å lage en gullbrikke. Dessuten er det lett å smugle.

Afrika har nesten halvparten av verdens gull. Og de fleste smuglerveier fører til samme sted: De forente arabiske emiratene.

Sudan: gullrik militsleder

I snart en måned har general Mohamed Hamdan Dagalo, kalt Hemedti, lederen for Rapid Support Forces (RSF) i Sudan, forsøkt å nedkjempe den sudanske hæren, samt hindre en overgang til demokratisk styresett i landet.

Våpen og bensin har strømmet til RSF over grensen fra Libya i nord, trolig betalt med sudansk gull.

Hemedtis rundt 70 000 RSF-soldater har kunnet utfordre landets etablerte hær takket være hemmelig gullhandel. De har også fått betaling fra Emiratene for leiesoldattjenester i Jemen. Det har gjort Hemedti til en rik og mektig mann. Kontroll over flere gruver og handel, samt et samarbeid med det russiske leiesoldatselskapet Wagner-gruppen, har gjort at Hemedti har forvandlet en udisiplinert militssammenslutning til en svært mobil hærstyrke. De har kjøpt titusener av Toyota firehjulstrekkere og montert maskingeværer på lasteplanet. De kalles «technicals».

Kamelselgeren Hemedti var med i Janjaweed-militsen som stod bak en rekke massakre i Darfur-regionen tidlig på 2000-tallet. Målet var å nedkjempe et gryende opprør. Han var lojal mot Sudans daværende president, Omar al-Bashir, som etter hvert formaliserte Janjaweed inn i det halvmilitære RSF under Hemedtis kommando.

I 2012 ble det oppdaget gull ved Jebel Amir i Darfur. Titusener av unge menn strømmet til området i håp om å finne lykken. Noen ble rike, andre døde da gruveganger kollapset eller ble forgiftet av de store mengdene arsenikk og kvikksølv som brukes til å skille ut gull fra sand og stein. Ulike militsgrupper forsøkte å sikre seg kontroll over gruveområdene

Høsten 2017 så Hemedti sitt snitt og overtok kontroll over gruvene og ble landets største gullforhandler. Samtidig kontrollerte RSF grensene til Den sentralafrikanske republikk, Tsjad og Libya – med smuglermulighetene det innebar.

Samme år utgjorde gull 40 prosent av Sudans offisielle eksport.

Gullselskapet Al-Junaid (også kalt Al-Gunade) er en viktig brikke i Hemedtis spill. Det er blitt et stort selskap innen investeringer, gruvedrift, transport og jernhandel, og Hemedtis bror har en sentral rolle både i firmaet og i RSF. Offentlige registre viser at selskapet opererer i Sør-Kordofan-provinsen, mens intervjuer gjort av Global Witness tyder på at de også er til stede i gullmarkedene nord i landet ved Adu Hama og Alabidia.

Det påstås også at Hemedti og RSF har samarbeidet med russiske leiesoldater i Wagner-gruppen om å sikre russerne kontroll over en rekke gullgruver i nabolandet Den sentralafrikanske republikk.

En granskning gjort av CNN og Dossier Center i fjor viste at at 90 prosent av Sudans gull smugles ut av landet. Det har en verdi på godt over 100 milliarder kroner i året. CNN har dokumentert at det russiske selskapet Meroe Gold – som er på USAs sanksjonsliste – har et sudansk frontselskap.

Meroe Gold skal ifølge Africa Confidential være startet av Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjin, og skal ha gjort avtaler med både RSF og generaler i den offisielle hæren. Russerne har foreløpig forsøkt å holde seg inne med begge de væpnede styrkene og solgt dem våpen.

DR Kongo: finansierer konflikt

«Gull er forblitt den mest attraktive finansieringskilden for væpnede grupper og kriminelle nettverk i det østlige DR Kongo», slår FN-eksperter fast. Det har de gjort i samtlige årlige rapporter de siste ti årene.

De mener dette skyldes at få registrerer eller kontrollerer gullets opphav. Gull har stor verdi, er lett å transportere og lett å omsette. Mye av det ulovlige gullet stammer fra uformelle gruver i områder kontrollert av væpnede grupper i provinsene Sør- og Nord-Kivu.

Det internasjonale politiorganet Interpol mener organisert kriminalitet tjener minst 120 millioner dollar årlig på smugling av gull fra DR Kongo, går det fram av boken "World Atlas of Illicit Flows". De væpnede gruppene som kontrollerer første ledd i handelen – gruvene og veiene fra gruvene – beholder kanskje så lite som to prosent av sluttprofitten. For noen år siden regnet FN-eksperter ut at en av de største av de over 100 opprørsgruppene i Nord-Kivu-provinsen kunne tjene rundt 350 000 kroner i uken ved å tvinge gruvearbeidere i områdene de kontrollerte, til å selge gull via dem.

USAs finansdepartement mener 90 prosent av DR Kongos gull er smuglet til nabolandene, hovedsakelig via Kigali i Rwanda eller Kampala i Uganda, før det til slutt havner i Golfen.

Noe av den ulovlige smuglingen er blitt forstyrret de siste par årene, særlig etter at USAs finansdepartement innførte sanksjoner mot den belgiske gullhandleren Alain Goetz og hans nettverk av selskaper i mars 2022. Det førte til at to gullraffinerier i henholdsvis Kigali og Kampala ble stengt. FN-ekspertene mener det har ført til at uformelle gruvearbeidere har fått lavere priser på gullet de selger, og har måttet finne nye eksportveier.

Verdien på Kigalis gulleksport er nesten halvert. DR Kongos myndigheter forsøker samtidig å få mer kontroll med omsetningen og smeltingen av gull gjennom etableringen av et offentlig smelteverk i grensebyen Goma. Men med en gjennomkorrupt offentlig sektor er internasjonale eksperter avventende.

Den sentralafrikanske republikk: opprørere og leiesoldater kjemper om gull

Det russiske leiesoldatfirmaet Wagner-gruppen har kontrakt på å forsvare regimet til Faustin-Archange Touadéra i Den sentralafrikanske republikk (SAR). De rundt 1000 Wagner-soldatene i landet har slått tilbake flere angrep på hovedstaden Bangui fra opprørsgrupper. Wagners betaling er kontroll over gull og diamantgruver i landet.

Men opprørsgruppene finansierer også sin virksomhet med gull fra gruvene i grenseområde mot Kamerun, Tsjad og Sudan. I år har det kommet flere meldinger om kamper mellom opprørere og Wagner-soldater alliert med regjeringshæren. I fjor kom det meldinger om at Wagner hadde angrepet områder med uformelle gruvearbeidere for å sikre seg kontroll. De skal ha drept flere personer.

I mars ble ni kinesere tilknyttet en gullgruve sentralt i landet «henrettet med skudd i hodet», ifølge nyhetsbyråer. Det er uvisst om det var opprørere eller Wagner som stod bak. Amnesty International har tidligere kritisert flere kinesiske selskap for brudd på menneskerettigheter og for store miljøødeleggelser.

Verdensbanken har skrevet at det meste av gullvirksomheten i landet er utenfor myndighetenes styring. Det er rundt 300 000 uformelle gruvearbeidere i landet på jakt etter gull eller diamanter. Det produseres mellom to og fem tonn gull i året, ifølge databasen Delve.

Les også: Dette er Wagner-gruppens rolle i Afrika

Zimbabwe: sentralbankens gullsmelteverk

Det har lenge vært kjent at generalene i Zimbabwe, inkludert landets president og visepresident (begge tidligere generaler), kontrollerer de største diamantområdene i landet. Nylig ble det kjent at de i tillegg tillater at landet brukes som mellomstasjon for gulleksport og hvitvasking av «mafiapenger». Dette ble nylig avslørt av fjernsynsstasjonen Al Jazeera i serien «The Gold Mafia».

Dels ved bruk av hemmelige opptak dokumenterer journalistene hvordan flere gullsmuglerbander gjennom dekkselskaper og falske dokumenter bruker gulleksport for å hvitvaske kriminelle penger. Dette skjer både ved at kjente kriminelle har koblinger til familien til president Emmerson Mnangagwa, og at zimbabwiske ambassadører, utpekt av presidenten, er med på spillet. I serien omtaler flere av gullsmuglerne president Mnangagwa som «forretningspartner».

Granskningen viser hvordan gull smuglet fra Zimbabwe til Dubai senere finner veien til gullmarkedene i Sveits og London. Gullsmugling er viktig for Zimbabwes makthavere fordi gull omsettes i dollar – og landet bruker amerikanske dollar som grunnvaluta, noe som er en mangelvare i landet. Zimbabwes sentralbank driver blant annet gullraffineriet Fidelity. Der kan zimbabwisk gull bli blandet med smuglergull fra andre land.

Sahel: gull for våpen

Gullhandel har lange historiske tradisjoner i Sahel-området i Afrika. Men en ny og rik gullåre ble oppdaget i Sudan i 2012. Den strekker seg inn i Tsjad, Burkina Faso, Niger og Mali. Gullrushet som fulgte, falt sammen med økningen i religiøs ekstremisme, konflikt og kriminalitet i regionen. Forskere fra blant annet Intergovernmental Forum on Mining, Minerals, Metals and Sustainable Development (IGF) har sett nærmere på ulovlige pengestrømmer og småskala gullutvinning i Burkina Faso, Mali og Niger.

Mange hundretusen uformelle arbeidere forsøker å finne gull i disse landene. Ofte selges noen få gram til en lokal innkjøper, som smelter det ned før det selges videre til handelsmenn i de større byene.

IGF mener at smuglingen av gull fra disse landene overgår både narkotika- og menneskesmugling. Det meste av det ulovlige gullet går via nabolandene og havner til slutt i Dubai eller Libanon, selv om også India begynner å bli et attraktivt marked for vestafrikansk gull. Tollvesenet i Mali mener at 20 tonn smugles ut fra den internasjonale flyplassen i Bamako hvert år.

Gullet brukes både for å kjøpe varer i utlandet, men også for å hvitvaske penger, mener IGF. I det nordlige Niger falt funnet av nye gullgruver sammen med uroen i Libya. Det har ført til at ulovlig våpenhandel og uformell gruvedrift har gått over i hverandre. I Burkina Faso har det vært en tydelig økning i jihadistvirksomhet i områder med småskala gruvedrift.

Men det er ikke bare opprørsgrupper som styrer gruvene eller krever skatt fra fattige gruvearbeidere – det samme gjør både offentlige og private sikkerhetsstyrker.

Skittent gull blir vasket rent

De forente arabiske emiratene figurerer som endestasjon i samtlige oversikter over smuglerruter fra det afrikanske kontinentet. «Import og toll-kontrollen i De forente arabiske emirater (UAE) er veldig slapp, og mange raffinerier og banker sjekker ikke om lovligheten av gullet de kjøper. UAE gir unntak fra tolldeklarasjon for gull importert i håndbagasjen», skriver IGF. Det er også et lett sted å etablere bedrifter og stråselskaper.

Samtidig er regimet i Abu Dhabi selv interessert i å sikre seg flere mineraler fra blant annet DR Kongo. Selskapet Primera Group, som knyttes til regjeringen i Emiratene, skal være i forhandlinger med Kongos president om flere gruvekonsesjoner i Katanga i det sørlige DR Kongo. Ifølge nettstedet Africa Intelligence forsøker Primera Group å fremstille seg selv som et etisk gullselskap, men at de «mistenkes for å overta ulovlige gulleksportveier og institusjonalisere seg på statens vegne, samtidig som de forsøker å sikre seg et monopol».