En nordisk ark?

Skremt og inspirert av James Lovelocks besøk til Norge har mangemillionær Petter Olsen lansert ideen om en «Nordic Arc Alliance».
- Forslaget kom fram under en middag da James Lovelock var på besøk. Tanken var å samle ulike eksperter som kan se på hva landene i Nord - i verste fall - kan stå overfor, sier professor Nina Witozek ved Senter for Utvikling og Miljø, SUM.
Petter Olsens idé ble også lansert på SUMs Gaia-seminar.
- Dette er noe vi ønsker å jobbe videre med, sier Witozek.

- Klimaendringene er her, og påvirker allerede Afrika, sier Sumaya Ahmed Zaki Eldeen fra Universitetet i Khartoum, Sudan.
- Vi trenger å lære hvordan vi skal tilpasse oss, sier hun, og trekker fram hvordan Afrika har en mengde ulike overlevelsesstrategier.
- Disse må vi få dokumentert, styrket og spredd ut til befolkningen, sier Eldeen, som vektlegger at endringene må komme ikke bare på politisk nivå, men også på grasrota.
- Vi må ha en «bottom-up»-tilnærming.
Mangel på kreditt, mangel på vann, mangel på markeder og manglende eiendomsrett er imidlertid ifølge Eldeen alle utfordringer som vanskeliggjør det å tilpasse seg.
- Dessuten må den menneskelige sikkerheten styrkes. Vi vet fra Darfur i Sudan at klimaendringer og tørke er en årsaksfaktor i konflikten. En må derfor se på sammenhengen mellom sikkerhet og klimaendringer, sier Eldeen.

KLIMAKONSEKVENSER FOR FATTIGE LAND
Slik beskriver FNs klimapanel konsekvensene av global oppvarming for fattige land i sine nyeste rapporter:
• Innen 2020 vil mellom 75 og 250 millioner mennesker i Afrika oppleve mangel på vann på grunn av endringer i klima. I områdene rundt Nilen alene kan vanntilførselen ha blitt redusert med mer enn 75 prosent innen 2100. I Asia kan over én milliard mennesker innen 2050 ha vanskeligheter med å få tak i ferskvann.
• Matproduksjonen i Afrika kan bli redusert med opptil 50 prosent innen 2020 på grunn av mangel på regn. 80-120 millioner mennesker kan bli rammet av sult. 70 til 80 prosent av disse vil bo i Afrika.
• Innen 2050 kan tilgangen på mat øke med opptil 20 prosent i Øst- og Sørøst-Asia, men bli redusert med inntil 30 prosent i Sentral- og Sør-Asia. Dette, sammen med befolkningsvekst og urbanisering, gir høy risiko for sult i flere land.
• Global oppvarming vil kunne føre til at verden innen 2050 har over 150 millioner miljøflyktninger. I Bangladesh alene vil trolig omkring 20 millioner mennesker de neste årene måtte forlate hjemmene sine på grunn av klimaendringer. Innen 2015 kan antall klimaflyktninger i området rundt Nilen ha økt til nesten 90 millioner mennesker.
• Økningen i temperaturen vil gå ut over fisket i store, afrikanske sjøer og påvirke matsituasjonen lokalt.
• Kystområdene, spesielt i Sør, Øst- og Sørøst-Asia, vil få økt risiko for flom. Stigningen av havnivået vil mot slutten av dette århundret ha påvirket lavtliggende kystområder med store befolkningsmasser. FNs klimapanel mener det vil koste minst 5-10 prosent av bruttonasjonalproduktet i disse landene å tilpasse seg disse endringene.
• Endringer i klima vil øke spredningen av infeksjoner som malaria, dengue-feber og gulfeber.
• I løpet av de neste 20-30 årene vil nedsmeltingen av isbreene i Himalaya forårsake flere flommer, jord- og steinras, etterfulgt av avtakende vannføring.
Kilde: IPCC WGII Fourth Assessment Report, Africa - Up in Smoke? (NEF)

HVORDAN KUTTE?
• FNs klimapanel, IPCC, slår fast at klimautslippene må reduseres med 50-80 prosent de neste 50 årene.
• Noen av tiltakene: Økt satsing på fornybar energi, CO2-fangst og lagring, bygge ut mer avansert atomkraft, biodrivstoff og hybridkjøretøy - nærmere 2030 må det utvikles kjøretøy som kan gå på hydrogen.
• Ifølge IPCC vil kuttene koste 0,12 prosent av verdens globale brutto­nasjonal­produkt.