– Veikart for global omstilling bort fra olje og gass kan være en god idé

Over 80 land har stilt seg bak et veikart for omstilling vekk fra fossil energi under klimatoppmøtet i Belém (COP30).

Det er en direkte oppfølging av at verden for to år siden, under klimatoppmøtet i Dubai, ble enige om en å omstille seg vekk fra fossile brensler og energisystemer, men uten å bli enige om hvordan dette skulle gjøres i praksis.

Året etter, under klimatoppmøtet i Baku i fjor, forsøkte enkelte land å følge opp formuleringen med konkrete tiltak, men uten hell. Sterke oljestater som Russland, Qatar og Saudi Arabia har forsøkt å utvanne vedtaket. 

Men nå har altså 80 land stilt seg bak et veikart for omstilling bort fra fossil energi. Blant dem er Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, flere EU-stater og land fra Asia, Afrika, Sør-Amerika og små øystater. 

– Der gikk startskyddet for en global utfasingsplan for fossil energi i FN, sier Matilde Angeltveit, politisk rådgiver for klima og energi i Kirkens Nødhjelp, som er tilstede i Belém.

– Det globale nord og det globale sør går sammen for å koordinere en rask og rettferdig omstilling gjennom et globalt veikart, og Norge er med. Veikartet må peke på en rettferdig vei framover, der de rikeste landene med høyest historiske utslipp, som Norge, faser ut mest og raskest, sier hun.

Allerede før klimatoppmøtet gikk av stabelen i Belém, oppfordret Brasil til en global dugnad, «mutirão», for å håndtere klimakrisen. Men til tross for dette, inkluderte ikke det brasilianske vertskapet en formulering som fulgte opp omstillingen vekk fra fossile brensler på den offsielle agenaden for klimatoppmøtet, ifølge The Guardian.

Så fikk pipa en ny lyd. 

Nevner likevel fossil omstilling

Tirsdag presenterte det brasilianske presidentskapet et førsteutkast til en felleserklæring som, til fleres overraskelse, likevel inkluderte formuleringen om omstilling vekk fra fossil energi. Det kom etter at flere land samlet seg mandag, for å legge mer press på landene for å forhandle frem konkrete tiltak for omstilling vekk fra fossile energikilder.

I dagene fremover skal utkastet diskuteres i sin helhet. Flere land mener veikart-delen må fylles med mer innhold.

– Det er ikke nok, det må være mer handlingsorientert, med tydelige mål, og det må være elementer som viser hvordan dette veikartet skal se ut, sier Ralph Regenvanu, klimaminister for øystaten Vanuatu, en av verdens mest klimautsatte stater, til The Guardian, etter at utkastet ble lagt frem.

Også leder i Spire, Thea Birgitte Erfjord, mener det Brasil har lagt frem ikke er godt nok – ennå. 

– Den eneste måten å hindre klimakollaps og lykkes med en mutirão er gjennom forpliktelser til økt klimafinansiering og et tydelig veikart for omstilling bort fra fossil energi, sier hun til Panorama. Også hun er i Belém for å følge forhandlingene.

Hun mener vertskapet har feilet i å følge opp kravene fra gruppen med land som krever mer handling. Selv om førsteutkastet inneholder formuleringen om omstilling bort fra fossil energi, legger den opp til videre dialog, uten noe konkret utfall.

– Den beste måten å drepe dette momentumet på, er å sende det inn i en evigvarende tom dialog. Global klimadugnad kan ikke bare handle om prat og taler, vi trenger at det globale nord leder an med reelle forpliktelser til fossil utfasing, sier Erfjord. 

Bjelland Eriksen: – Det kan være en god idé

Norge støtter arbeidet med veikartet for omstilling, bekrefter klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Tirsdag møtte han flere representanter fra sivilsamfunnet i Belém for å informere om at Norge støtter det videre arbeidet.

Til NRK sa Bjelland Eriksen tirsdag kveld at det er viktig at det landene ble enige om i 2023, følges opp. 

Samtidig sa Bjelland Eriksen til Energi og Klima at initiativet er viktig for videre oppfølging, men at Norge først og fremst er opptatt av at det fattes en beslutning på klimatoppmøtet.

– Muligheten for en felles beslutning kan trues hvis forslaget om et veikart ikke støttes av flere land. Derfor blir det viktig å prøve å finne ut hva som kan bli en løsning det er mulig å finne bred støtte for under COP, sier Bjelland Eriksen til Energi og Klima.

I et pressemøte onsdag understreker ministeren at han i utgangspunktet synes veikartet er positivt.

– Det kan være en god idé. Det reflekterer at det ikke ligger et formelt forslag om veikart og jeg mener jo at å ha en global plan for å følge opp utfasingen av fossil energi og sammen bli enige om konkrete skritt, er en god idé.

Likevel legger han inn et forbehold:

– Det handler jo om hva dette veikartet blir til. Min frykt er at et veikart kan bli et blindspor dersom de som egentlig ikke ønsker omstilling velkommen bruker det som en plattform til å bare diskutere målet. Hvis man ikke sammen med veikartet får et mandat, er det ikke sikkert det bidrar til energiomstilling, sier han. 

Bjelland Eriksen påpeker også at det videre arbeidet veikartet ikke er en del av det formelle løpet på klimatoppmøtet, selv om forumleringen om omstilling vekk fra av fossil energi er nevnt i utkastet til felleserklæring.

– Man nevner oppfølging av bestemmelsen i mutirao-beslutningen og peker på enkelte deler ved å omstille vekk fra fossile energikilder, som man ble enige om i Dubai. At man har diskutert og peker på deler av denne bestemmelsen, er riktig. Men utover det ligger det ikke noe konkret forslag til veikart, sier han.

Ønsker seg globalt kvotemarked

Fordi frontene rundt spørsmålet om fossil utfasing er så steile, mener Bjelland Eriksen at et slikt veikart vil markere en tydelig rød linje. Altså en beslutning fossil-postive land kan stille seg kraftig i mot, noe som igjen kan gjøre det vanskelig å bli enige om neste steg.

På spørsmål om hva ministeren mener et slikt veikart burde følges med, peker Bjelland Eriksen på EUs kvotemarked. Norge har inngått flere kvoteavtaler også med land utenfor EU.

– Jeg er for at vi lager politikk som koordinerer produsentland, som Norge, og forbrukerland. Disse to kan ikke være adskilt. Kvotemarkedet i EU er et av de kraftigste veikartene vi har i verden. Det er ingen andre har som et system hvor kvotene går i null innen femten år. Det er et kraftfullt verktøy for omstilling, sier han.

EUs kvotemarked fungerer slik at man setter et tak på hvor mye CO₂ og andre klimagasser som kan slippes ut fra ulike sektorer. Dette taket senkes hvert år, altså er tanken at rommet for forurensing blir mindre. 

Hovedkritikken mot et slikt system er at det ikke kutter utslipp raskt nok, blant annet fordi mange industrier får gratiskvoter og politiske kompromisser holder kvoteprisene for lave til å drive tilstrekkelig omstilling. Flere mener også at kvotesystemer er en måte for klimasinker å betale seg ut av omstilling på.

Bjelland Eriksen erkjenner at systemet ikke er perfekt, men at det er et godt utgangspunkt.

– Et veikart til koordinasjon og mer CO2-prising som internasjonalt fenomen, med kvotemarkeder som i EU og tydeligere signaler for produsenter, mener jeg er en god idé. Så må jeg samtidig være ærlig å si at det blir vanskelig å få til i praksis.

Han viser til at flere av landene som stiller seg negative til et veikart, peker på at USA ikke lenger er med i Parisavtalen eller klimaforhandlingene. USA er en av verdens største forurensere, noe som har sådd tvil om betydningen av et veikart der USA ikke tar sin del av kaka.

– Det er ikke en unnskyldning for at vi ikke skal gjøre noe, men det er et godt poeng og en innvending jeg har forståelse for. Det viser også hvor vanskelig det er å få til en global omstilling, sier Bjelland Eriksen.