Evalueringer i 2025: Null

20. januar i år åpnet daværende utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) en splitter ny avdeling for evaluering av norsk bistand. 

I en distriktspolitisk seier for Senterpartiet hadde regjeringen året før – i mars 2024 – besluttet å flytte avdelingen til Norec i Førde.

Arbeidstakerorganisasjonene i Norad, der avdelingen tidligere lå, var sterkt imot flyttingen. De advarte om at det kunne vise seg å bli en «dyr og dårlig løsning», der mye verdifull kompetanse ville gå tapt ved å bryte opp det etablerte fagmiljøet. 

Ingen av de ansatte i evalueringsavdelingen i Norad ville være med til Førde, og en avdeling måtte derfor bygges opp fra bar bakke. En ansettelsesprosess fulgte, og seks personer ble ansatt, i tillegg til en ny direktør. Ingen av dem hadde tidligere jobbet med norsk bistandsforvaltning, men de hadde annen internasjonal erfaring – fra blant annet Zambia, Romania, Ukraina, Pakistan og Midtøsten. Halvparten av dem snakker norsk.

Under åpningen av avdelingen i Førde var det båndklipping, konfetti, lokal eplejus og muffins med spiselige bokstaver som stavet ordet «Eval».

– Det er fantastisk at Norec har klart å skape et internasjonalt miljø for evaluering i Førde, og det viser at en kan ha tunge kompetansemiljøer i hele landet, sa Tvinnereim i åpningstalen. 

Så ble det stille. 

Null produksjon i 2025

I 2025, mens det har skjedd dramatiske omveltninger i internasjonal bistand, med blant annet store bistandskutt og kriger i Ukraina, Gaza og Sudan, har ikke Norec-avdelingen produsert noen evalueringer. Programmet for fremtidige evalueringer er ikke klart.

I 2024, et år preget av planlagt flytting, endring i ledelse og lav bemanning, produserte avdelingen i Norad ni evalueringer og kunnskapsgjennomganger. Produksjonen har tidligere ligget på mellom sju og elleve publikasjoner i året. 

En rekke kilder i bistandsforvaltningen som Panorama har snakket med, reagerer på manglende kontakt med den nye avdelingen. Flere advarer om at evaluering av norsk bistand ligger nede, og at det vil ta flere år før den nye avdelingen i Førde vil kunne holde Norad, UD og KLD ansvarlig for bruken av bistandsbudsjettet. 

Det avviser Utenriksdepartementet. 

– Evaluering av norsk bistand ligger ikke nede, arbeidet pågår aktivt i form av oppfølging av tidligere planlagte evalueringer og forberedelser og oppstart av nye. Evalueringsprogrammet for 2026–2027 er ferdigstilt og planlegges lansert over nyttår, skriver kommunikasjonssjef for utviklingsministeren Helene Sandbu Ryeng på spørsmål fra Panorama.

Hun skriver videre at «regjeringen har lagt stor vekt på å legge til rette for et sterkt kompetansemiljø for evaluering av norsk bistand også etter overflyttingen av evalueringsenheten til Førde, slik at denne viktige oppgaven blir ivaretatt på best mulig måte».

En politisk avgjørelse

Da evalueringen lå under Norad, hadde avdelingen faste rutiner for å peke ut hvilke evalueringer som skulle gjøres i toårige planer. Alle planlagte evalueringer for 2022–2024 ble ferdige før flyttingen til Førde i januar.

Før den forrige avdelingen ga slipp, overrakte de også konkrete forslag til nye evalueringer de mente burde gjøres.

– Konklusjonen var at disse ikke var hensiktsmessige å gå videre med. I prosessen ble det identifisert nye, mer relevante og gjennomførbare forslag til evalueringer. Dette er fulgt opp videre, er i prosess, og vil inngå i programmet for neste periode, sier Henrik Nordal, evalueringsdirektør i Norec.

Han mener det er naturlig at de ennå ikke har produsert noen evalueringer når de først må bygge opp en helt ny organisasjon. De har ikke «arvet» noe program, men fikk i oppdrag å utvikle et nytt program, sier han.

Nordal ønsker ikke å gå inn i noen diskusjon om avgjørelsen om flytting, som var en politisk avgjørelse. Men han understreker at det er flere enn én måte å drive en evalueringsavdeling for norsk bistand.

– Ting blir nok ikke som det alltid har vært. Vi skal ta vare på kvaliteten i arbeidet som ble gjort med den forrige funksjonen, og forhåpentligvis forbedre den litt, med det utgangspunktet, de ansatte og den profilen vi har. Vi er trygge på at vi kommer til å kunne løse oppgaven på en god måte, også med det geografiske utgangspunktet vi har, også med en ny organisasjon.

Folkemøter og branding

I løpet av 2025 har avdelingen jobbet med å få på plass en ny instruks fra UD, branding, lage en evalueringshåndbok, utvikle KI-verktøy og nye nettsider, og få innspill til et evalueringsprogram gjennom åpne møter. I tillegg har de jobbet med å knytte kontakter internasjonalt og i Norge. De har også tatt på seg en lederrolle i OECDs arbeidsgruppe for evaluering i konfliktområder og sårbare stater.

– Kan du si noe om programmet for evaluering i resten av 2025 og 2026?

– Ikke foreløpig, vi jobber med å ferdigstille det på en god måte og gjøre de endelige prioriteringene. Det har vært en ganske tidkrevende prosess. Siden vi er nye, så har det vært viktig for oss å ha en bred og involverende prosess. Vi har hatt både offentlig høringsrunde, arbeidsseminar med sivilsamfunnsorganisasjoner, forskere og andre eksperter i Oslo og Bergen. Vi har fått mange innspill, og det er viktig for oss å komme opp med problemstillinger som også reflekterer de innspillene, i tillegg til formelle innspill fra KLD og UD, sier Nordal. 

Han presiserer at programmet vil omfatte 2026 og 2027. For 2025 fantes det ikke noe program da dette ikke var utarbeidet av tidligere evalueringsfunksjon. Han anslår at de vil iverksette fem til seks evalueringer årlig. 

– Det har vært viktig for oss at det vi gjør er robust og fremtidsrettet. Vi er klar over at vi har store sko å fylle, siden den forrige avdelingen hadde lang erfaring og var kjent for eksepsjonell kvalitet på arbeidet de gjorde. Samtidig må vi passe på at vi gjør ting riktig og bruker denne anledningen til å se på muligheter for innovasjon og utvikling.

– Ikke så opptatt av resultater

Per Øyvind Bastøe var leder for evalueringsavdelingen i Norad frem til 2020, og er nå uavhengig evalueringsrådgiver for store multinasjonale utviklingsorganisasjoner. Han er ikke overrasket over at avdelingen i Førde sliter med å komme i gang.

Han mener Førde-avdelingen scorer dårlig på de punktene han vanligvis ser på når han vurderer evalueringsfunksjonen til multinasjonale organisasjoner, for eksempel en FN-organisasjon eller utviklingsbank: Uavhengighet, troverdighet og nytteverdi. Det er de samme tre punktene som evalueringsavdelingens arbeid skal bygge på ifølge instruksen fra UD.

Men det er ikke avdelingen i Førde sin feil, understreker han.

– Det er ikke deres feil at de er lokalisert i Førde, og at ingen av de som jobbet med evaluering tidligere søkte seg dit. Hele konseptet er helt feil. Troverdige og gode evalueringer krever at man har kunnskap om det man skal evaluere, at man kjenner både organisasjonen og den eksterne konteksten. Jeg er veldig i tvil om at de i det hele tatt har gode nok forutsetninger for å oppfylle det. Jeg er redd dette har begrenset nytteverdi. 

Flyttingen og oppløsning av evalueringsmiljøet i Oslo er først og fremst et symptom på at evaluering av norsk bistand er systematisk nedprioritert, mener Bastøe.

– Når utviklingsministeren sier at «vi satser på det som har mest effekt», så det uklart hva dokumentasjonen er på det. Det kan synes som det er hans egne påstander om det han synes. Og det er en lang tradisjon i norsk utviklingspolitikk, at så lenge man har gode intensjoner, så regner man med at resultatene sikkert kommer. Man er ikke så opptatt av resultatene så lenge intensjonene er gode, mener han.

Etterlyser dokumentasjon for Ukraina

Det samme ser ut til å gjelde Nansen-programmet for Ukraina, advarer Bastøe.

– Man hevder at Norge spiller en viktig rolle, men hittil har jeg ikke sett noen uavhengig dokumentasjon av det. Hvis de ikke viser frem noen troverdig dokumentasjon, står Nansen-programmet i fare for at mye kuttes.

Panorama har bedt Utenriksdepartementet kommentere uttalelsen fra den tidligere evalueringsdirektøren. 

– Så lenge det ikke skjer noen evaluering av norsk bistand, hvordan kan utviklingsministeren vite at bistandspengene blir brukt effektivt og gir positive resultater? 

– Vi anser det som naturlig at den nye avdelingen for evaluering har brukt deler av året på å etablere seg med nye medarbeidere. Det er heller ikke slik at Evalueringsavdelingen er de eneste som evaluerer norsk bistand. Det blir kontinuerlig utført evalueringer av norsk bistand som en integrert del av gjennomføringen av ulike bistandsprogrammer. Norge er dessuten medlem av flere internasjonale nettverk for evaluering, herunder MOPAN (Multilateral Performance Network) som er samarbeid mellom 21 giverland som gir verdifull kunnskap om resultatene av norsk bistand gjennom multilaterale organisasjoner, skriver Helene Sandbu Ryeng i UD.

– Rart at de tør

I 2006 prøvde Sverige seg på å flytte sin evalueringsavdeling for bistand fra Stockholm til Karlstad, tre timer fra Stockholm og Göteborg. Det ble reversert i 2012, og avdelingen ble flyttet tilbake til Stockholm, etter at det viste seg at evalueringen ble dårligere fordi miljøet i Karlstad tiltrakk seg færre med spisskompetanse. 

Marie Gaarder er tidligere evalueringsdirektør i Norad og nå direktør for 3ie, en ikke-statlig organisasjon som blant annet driver med forskning på effekten av bistand.

Gaarder vil ikke uttale seg om arbeidet i den nye avdelingen i Førde. Men hun forteller at flere kolleger i evalueringsnettverket for bistand i OECD-landene stusser over den norske regjeringens avgjørelse i 2024.

– De har spurt meg: «Hva er dette, hva er det de holder på med i Norge?» Som norsk synes jeg det er veldig rart at de tør å gjøre dette. Det har aldri vært så viktig som nå å passe på demokratiske funksjoner, de er under angrep i hele verden. Og dette er en av de demokratiske funksjonene: Det å holde UD og Norad ansvarlig.

– Når det først var snakk om politisk å sette noen ting til distriktene, så kan det virke som det var ‘lett’ å ta evalueringsfunksjonen. Det sier noe om hvordan det prioriteres, og at man ikke fullt ut har skjønt potensialet i uavhengig evaluering.

Nærhet – koblet med integritet og objektivitet – er helt avgjørende for kvalitet på evalueringer, mener hun, selv om det kan ta mange former og avdelingen ikke hadde trengt å være plassert sammen med Norad.

– Oppskriften på å bli mer relevant er i hvert fall ikke å kvitte seg med hele det eksisterende miljøet og sørge for at de som rekrutteres inn er langt fra de de skal evaluere og påvirke.