USA krever virusdata i bytte mot bistand
USA krever at land deler data om «patogener med epidemisk potensial» i bytte mot helsehjelp, skriver The Guardian. Folkehelseinstituttet er kritisk og vektlegger at Norge ønsker deling via multilaterale kanaler.
Publisert
Sist oppdatert
Den britiske avisen har sett et utkast til en mal for ulike bilaterale bistandsavtaler som Trump-administrasjonen nå ønsker å inngå med et dusin land.
Avtalene er en del av en ny amerikansk strategi for global helsebistand der «America First» er et overordnet mål. Tidligere i år vedtok Trump-administrasjonen kutt i en rekke programmer for helsebistand.
I bytte mot å gjenopprette helsebistand ønsker USA nå at land som mottar bistand skal gå med på å utlevere informasjon om bakterier og virus som kan forårsake store sykdomsutbrudd.
Må dele med USA først
Utkastet til intensjonsavtaler som The Guardian har sett, tilbyr finansiering for å takle sykdommer som malaria, tuberkulose, hiv og polio, samt for aktiviteter som overvåking, laboratoriesystemer og elektroniske helsejournaler.
En forutsetning fra USAs side for å gjenopprette slik bistand er likevel at land deler biologiske prøver og genetiske sekvenser av «patogener med epidemisk potensial», ifølge avtaleutkastet.
Nyheten om det amerikanske avtaleutkastet ble kjent da representanter for land og sivilsamfunn samlet seg i Genève nylig for samtaler om et system for patogentilgang- og fordelsdeling, kalt PABS, som er et teknisk vedlegg til pandemiavtalen. Sistnevnte ble vedtatt av medlemslandene i Verdens helseorganisasjon 20. mai.
Global overvåking
PABS-systemet skal gjøre det mulig for land å få tilgang til biologisk testing og genetiske sekvensdata. Denne typen deling muliggjør global overvåking, risikovurdering samt forskning og utvikling av pandemirelaterte produkter, som for eksempel vaksiner.
Den amerikanske tilnærmingen, som tar utgangspunkt i et bilateralt forhold mellom giver og mottaker, blir møtt med skepsis av faglige aktører innen pandemiarbeid. De frykter blant annet at enkeltaktører med kommersielle interesser skal sikre seg et forsprang ved kommende pandemier, men andre blir utelatt.
Ved covid-19-pandemien for noen år siden reagerte mange fattige land på at de havnet bakerst i vaksinekøene, mens rike land i mellomtida brukte sin økonomiske tyngde til å sikre sine egne innbyggere.
«Undergraver systemet»
«Etter vår mening vil disse bilaterale avtalene undergrave det multilaterale systemet. De vil omgå Verdens helseorganisasjon og grunnlaget for solidaritet og rettferdighet som vi har forsøkt å bygge her» , sier Michel Kazatchkine, talsperson for det uavhengige panelet for pandemiberedskap og -respons til avisen.
«Utkastet gir ingen garantier for tilgang til mottiltak og gir kommersiell dominans til ett land. Det truer helsesikkerhet, datasikkerhet og til slutt nasjonal suverenitet.» uttaler han videre.
Også det norske Folkehelseinstituttet vektlegger en multilateral tilnærming.
– Tidligere utbrudd har vist at deling av patogendata er avgjørende for å raskt kunne agere og respondere i krise. Norge støtter opp om deling via multilaterale systemer, sier direktør Guri Rørtveit i en kommentar.
– Likeverdig global tilgang
FHI-direktøren viser til at Norge er ett av flere land som jobber for likeverdig global tilgang til vaksiner.
– Ut fra et folkehelseperspektiv tenker jeg at vi er tjent med et system preget av tillit mellom alle parter, basert på noen felles etiske og faglige normer for deling av slike data og også av vaksiner. Det mener vi ved FHI er den beste løsningen for den globale helsen, sier Rørtveit.
