– Stortingets kunnskap om utviklingspolitikk er nesten fraværende

Stortingets kontrollhøring om Epstein-saken burde kommet etter granskingskommisjonens rapport, mener tidligere utviklingsminister Nikolai Astrup (H).

– Høringen ville vært mer matnyttig om den kom etter den uavhengige granskingen. Da hadde både de som skal spørre og de som skal svare, visst mer om hva man spør etter, sier Astrup.

Han var først ut på andre dag i høringen om mulig ukultur i Utenriksdepartementet.

Laber interesse for bistand

Astrup tok også opp det han mener er et annet problem.

– Jeg oppfatter dessverre at interessen for og kunnskapen om utviklingspolitikk i Stortinget er nesten fraværende, sa han.

Den tidligere Høyre-statsråden viste til behandlingen av utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget den gang han var statsråd.

– Der ble hovedtemaet fra opposisjonen hvorvidt jeg hadde deltatt på en eller annen konferanse som de mente at det var viktig at jeg deltok på, men ingenting om de overordnete linjene.

– Fordi interessen er så liten, så er det jo ingen av dem som bør kikke deg i kortene, som faktisk gjør det, slo Astrup fast.

Astrup sier til Panorama at han tror den manglende kunnskapen og interessen handler om at utviklingspolitikken ikke når opp i konkurranse med andre saker.

– Jeg tror stortingspolitikerne bruker tiden sin på det de oppfatter at pressen og velgerne er mest opptatt av. Realiteten er at utviklingspotikken ikke når opp.

– Knapt noen spørsmål

Astrup sier at han i sin tid som utviklingsminister knapt fikk spørsmål fra Stortinget, verken i muntlig eller ordinær spørretime.

– Det var begrenset med debatt, begrensende representantforslag på mitt område. Som statsråd gjorde det at jeg kunne jobbe nokså uforstyrret med det jeg var opptatt av av å gjennomføre, så det var ikke noe ulempe for meg. Men når høringen i dag handler om kontroll, så handler det også om at det er Stortinget som skal føre kontroll med det regjeringen holder på med. Da må Stortinget også vise interesse for og ha kunnskap om det saksfeltet som de er satt til å kontrollere.

Astrup etterlyser også mer interesse fra media. 

– Det er sjelden man leser noe særlig i avisene om bistandspolitikk, da man må til Panorama eller Vårt Land, kanskje. Det mener jeg er synd fordi det er en ganske stor andel av stasbudsjettet som brukes på utviklingspolitikk, og vi bør ha en mer omfattende politisk debatt om hva vi bruker pengene på og om vi oppnår resultatene vi er opptatt av å nå. 

Store penger

Derfor er det bra at Stortinget nå viser så mye interesse for utviklingspolitikk, mener Astrup.

– For dette er viktig, det er store pengebeløp, og vi bør diskutere hva vi bruker pengene på, ikke bare hvor mye penger vi skal bruke. Og ja, det var ganske monomant rundt énprosentmålet, men veldig lite på hva man faktisk skulle prioritere innenfor det. Men dessverre så var det dette som måtte til, sier han. 

I fjor brukte Norge nærmere 60 milliarder kroner på bistand.

Råtne epler

Onsdag erklærte fem tidligere utenriks- og utviklingsministre alle at de ikke kjente til noen ukultur i departementet.

Det samme sier Astrup.

– Til spørsmål om det er sider ved UDs kultur, hierarkiske struktur og særegne rotasjonssystem som gjør det mer sårbart for kameraderi, påvirkning eller korrupsjon, så vil jeg si at ingen av disse ordene er ord jeg forbinder med UD, basert på min erfaring med organisasjonen.

– Men i store organisasjoner finnes det av og til råtne epler, sier han.