Eritreas president Isaias Afwerki ankommer Etiopia på ett av flere besøk i 2018, året før Etiopias statsminister fikk Nobels fredspris i Oslo. Mens de to statslederne dengang ble hyllet for sin fredsvilje, møter de idag krass internasjonal kritikk for sin brutale krigføring i nord-Etiopia.
Eritreas president Isaias Afwerki ankommer Etiopia på ett av flere besøk i 2018, året før Etiopias statsminister fikk Nobels fredspris i Oslo. Mens de to statslederne dengang ble hyllet for sin fredsvilje, møter de idag krass internasjonal kritikk for sin brutale krigføring i nord-Etiopia.

Eritrea gjeninntar sentral rolle i Tigray-krigen

Eritreas diktator Isaias Afwerki spiller igjen en helt sentral – og ikke minst brutal – rolle i Tigray-krigen i Nord-Etiopia. Nypubliserte satelittbilder bekrefter store forflytninger av eritreiske styrker og stridsvogner.

Publisert Oppdatert

Mens Etiopias myndigheter benekter Eritreas nye direkte rolle i krigføringen, avslører satellittbildene eritreisk militær aktivitet på begge sider av grensen mellom de to landene.

De første bildene, tatt 19. september, viser utplassering av tungt militært materiell nær byen Serha på eritreisk side. Bilder tatt sju dager senere viser eritreiske militære styrker, kjøretøyer og artilleriposisjoner i byen Sheraro i Tigray, en by som i mange måneder før dette var holdt av tigrayiske styrker, ifølge nyhetsbyrået Reuters som viser til analysen gjort av amerikanske eksperter på satelittovervåkning.

Det er det USA-baserte romteknologiselskapet Maxar Technologies som har tatt bildene og analysert dem til bruk for pressen. (Selskapet leverer jevnlig informasjon fra ulike konfliktsoner i verden til media eller menneskerettighetsorganisasjoner.) Samtidig har det kommet en rekke meldinger om at det foregår artilleribeskytning og bombing av byer i Tigray nær den eritreiske grensen.

Amerikanske eksperter på satelittovervåkning har fulgt eritreiske styrker på veien fra hjemlandet og flere mil inn på tigrayisk territorium. Her er de ved byen Sheraro 26. september der det var harde kamper med Tigray-styrkene.
Amerikanske eksperter på satelittovervåkning har fulgt eritreiske styrker på veien fra hjemlandet og flere mil inn på tigrayisk territorium. Her er de ved byen Sheraro 26. september der det var harde kamper med Tigray-styrkene.

En lege ved Ayder-sykehuset i regionhovedstaden Mekelle forteller på sin facebook-side om den menneskelige siden av de ferske kampene rundt byen Sheraro – om sivile som lider.

«Min kollegas søster og bror og hans brors kone døde under eritreernes bombing av Sheraro, fikk han vite i går. Han vet ikke hvor de avdødes barn befinner seg. Begge hadde svært små barn. Han vet ikke hvem andre som ble drept. Han kan ikke ringe og spørre. Han er helt knust. Hva er det eritreerne gjør i Tigray? Og hvorfor?», spør han.

Begikk flere massakrer

Opptrappingen i Tigray-krigen skjer etter at hovedpartene i krigen – den føderale regjeringen i Addis Abeba og regionmyndighetene i Tigray (fra partiet TPLF) – i fem måneder hadde overholdt en uformell våpenhvile i fem måneder, fram til august i år.

I den første fasen av krigen, som startet i november 2020, var Eritrea en svært aktiv part. Det skjedde på tross av at deres rolle ble benektet fra etiopisk og eritreisk side. Eritreiske soldater begikk i denne perioden av krigen en rekke massakrer, blant annet i den hellige byen Axum, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner.

Både FN og menneskerettighetsorganisasjoner har beskyldt eritreiske styrker for å ha stått bak ekstreme overgrep mot sivile, som massakrer, drap og gjengvoldtekter.

«Eritreiske styrker har begått krigsforbrytelser, mulige forbrytelser mot menneskeheten og andre alvorlige overgrep mot tigrayiske sivile under konflikten i Etiopias Tigray-region», oppsummerte Human Rights Watch i sin World Report for 2022.

Senere – etter en tigrayisk motoffensiv i juni i fjor – trakk de eritreiske styrkene seg tilbake fra sine mer framskutte posisjoner inne i det sentrale Tigray, enten til eritreisk territorium eller til områder de kontrollerer sammen med amhariske styrker i vest-Tigray.

Les mer: Sivile til Bistandsaktuelt: Etiopia og Eritrea kjemper side om side i Tigray

Hatsk forhold

Den eritreiske presidenten er kjent for å ha et hatsk fiendeforhold til Tigray-regionens ledere og og deres parti TPLF. Hatet skyldes blant annet tapene Eritrea ble påført av tigrayiske soldater under krigen mellom Etiopia og Eritrea i årene 1998-2000.

Eritrea har igangsatt en storoffensiv mot regionen – i allianse med den etiopiske regjeringshæren, uttalte myndighetene i Tigray 20. september i år. De samme regionmyndighetene har også hevdet at den eritreiske hæren har beskutt tigrayiske byer med artilleri ved en rekke anledninger. Noen av meldingene er bekreftet av hjelpearbeidere.

«Eritrea har utkommandert hele hæren, i tillegg til reservister. Våre styrker forsvarer sine posisjoner heroisk, het det i twittermeldingen fra Tigray-regjeringens talsmann Getachew Reda som selv nylig opplevde at hjemmet hans ble beskutt av droner. Flere sikkerhetsvakter og naboer ble drept, bekrefter han overfor avisen The New Yorker.

Mobiliserer sine reservestyrker

Eritreas president Isaias Afwerki har så langt hverken bekreftet eller benektet at landet enda en gang er dypt involvert i Tigray-krigen, slik de heller ikke gjorde i krigens første fase. Vestlige diplomatiske kilder i det lukkede diktaturet bekrefter imidlertid at myndighetene i landet har gjennomført en delvis mobilisering av soldater og at det er relatert til krigen i Tigray.

Det svenske konsulatet i Asmara rapporterte i midten av september at den eritreiske hæren hadde innkalt alle aktive medlemmer, «uavhengig av alder, bakgrunn eller helsestatus.»

Ifølge rapporten fra de svenske diplomatene ville manglende overholdelse av ordren «lede til konsekvenser, inkludert stenging av private hjem, utkastelse av familiemedlemmer fra sine hjem og at familiemedlemmer ville bli anholdt», skriver The New Yorker.

Norge: Eritrea må trekke seg ut

Også USAs utsending til regionen Mike Hammer har bekreftet at eritreiske soldater har beveget seg over grensen til nabolandet. Landets etterretningstjeneste har god oversikt over hva som skjer i krigen.

«Vi har fulgt sporene til de eritreiske styrkene tvers over grensen. Tilstedeværelsen av eritreiske styrker i Etiopia tjener bare til å komplisere forholdene og å fyre opp under en allerede tragisk situasjon», sa Hammer nylig til journalister.

USA krever at Eritrea må trekke seg ut.

Det samme gjør Norges delegasjon til FNs sikkerhetsråd. I en twitter-melding onsdag klargjør delegasjonen Norges holdning til krigen i tre punkter:

  • Den etiopiske hæren må stoppe sine angrep på Tigray
  • Tigrayiske styrker må trekke seg tilbake fra andre regioner
  • Eritrea må trekke seg helt ut av etiopisk territorium

Dramatiske scener etter flybombing

Partene i krigen synes imidlertid i liten grad å lytte til diplomatiske råd. Den siste tida har det foregått harde kamper på fem ulike fronter i og rundt Tigray-regionen, der begge parter hevder å ha påført motstanderen store tap.

En kilde (uavhengig av myndighetene) inne i Tigray sier til Bistandsaktuelt at han torsdag så eritreiske krigsfanger under transport i regionhovedstaden Mekelle.

Et stadig tydeligere trekk ved krigføringen er at tigrayiske byer, både sivile og militære mål, blir rammet av drone- og bombeangrep fra luften. På grunn av Abiy-regjeringens transport- og internettblokade av regionen er det vanskelig for uavhengige kilder å få verifisert slike hendelser.

En dramatisk video som er spredd på sosiale medier og vist på tigrayisk tv viser angivelig scenene som fulgte da deler av småbyen Adi Daero, nær grensen til Eritrea, denne uka ble lagt i grus av bomber. Hylende mennesker løper rundt i støv og ruiner av hus på leting etter familie, naboer og venner. Minst seks mennesker ble drept melder nyhetsbyrået Bloomberg.

Krigen øker flyktningstrømmene

Mens regionmyndighetene i Tigray torsdag hevdet det var eritreiske bombefly som hadde utPført bombeangrepet «mot et boligområde» i Adi Daero, hevdet etiopiske myndigheter dagen etter at det var deres flyvåpen som hadde utført angrepet mot småbyen og at det var rettet mot Tigray-styrkenes våpenlager.

Ifølge myndighetene i Addis Abeba skjuler TPLF sine våpenlagre i boligområder, skoler, helsesentre og religiøse forsamlingslokaler.

Etiopiske myndigheter hevder også at tigrayiske soldater har fått opplæring og våpen av militærregimet i Sudan. Det sies videre at etiopiske styrker for noen uker siden skjøt ned et sudansk fly med våpen som skulle til Tigray.

Opptrappingen i krigen langs grenseområdene mot Eritrea fører også til nye strømmer av internflyktninger.

«Det rapporteres om rundt 210 000 nye internflyktninger i nordvest rundt byen Shire (i det nordlige Tigray, red. anm.). Situasjonen er alvorlig fordi de i flere uker har vært fanget i en konfliktsone uten tilgang på mat, vann, nødhjelpsartikler og husly. Undersøkelser har funnet mange barn som er atskilt fra sine foresatte, eldre, mennesker med kroniske sykdommer og alenemødre med familier» , skriver FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) i en situasjonsrapport datert 28. september.

Også i regionene Amhara og Afar rapporteres det om en økning i antall internflyktninger som følge av kamphandlingene, ifølge UNHCR.

Les mer: De er Putins fire beste venner

Eritrea

  • Statsleder og partisjef: Isaias Afwerki (76), har sittet ved makten siden 1993. Uten å avholde valg.
  • Styresett: Totalitært styre med sterk etterretningstjeneste, stor grad av undertrykkelse, mangler uavhengige institusjoner, opposisjonelle fengsles.
  • Økonomi: Landet har en kommandoøkonomi dominert av partiet og militærapparatet. Militære ledere har en stor rolle i landets bedrifter og antas å være delaktig i menneske- og varesmugling. Økonomien er svakt fungerende og befolkningen opplever tidvis sult. Eritreere i Norge protesterte nylig mot at de utsettes for press for å betale skatt til hjemlandet.
  • Politisk parti: People’s Front for Democracy and Justice (tidligere: EPLF)
  • Befolkning: 6,1 millioner
  • Militære styrker: 250 000
  • Politiske fanger: Mange tusen, hvorav mange har flyktet fra militærtjeneste
  • Flyktninger: Regimets tvangsmessige innrullering av sine innbyggere i de militære styrkene og annen samfunnstjeneste - ofte på tidsubegrenset basis - er en hovedårsak til at mange flykter.

Kilder: SIPRI, CNN, Human Rights Watch, Vårt Land

Powered by Labrador CMS