Et byks fram for fred i Sudan

Fredsforhandlingene mellom Sudans regjering og SPLA-geriljaen, som har kontrollen over mye av det ressursrike Sør-Sudan, fikk det som kan bli et historisk gjennombrudd under forhandlingene i den kenyanske byen Machakos tidligere i sommer.
En av nordmennene som har deltatt hele veien i forhandlingsprosessen, er Sudan-veteranen fra Kirkens Nødhjelp, Halvor Aschjem. Nå er han spesialrepresentant for Utenriksdepartementet, og er for tida i Nairobi. Der er hovedsetet for den internasjonale gruppa IGAD (Inter-Governmental Authority for Development), som arbeider for fredsløsningen.
- Det kom til avklaring på to helt sentrale punkter i Machakos. Der ble retten til selvbestemmelse for befolkningen i sør slått fast. Det er fastsatt en overgangsperiode på seks år. Deretter skal det avholdes en folkeavstemning i sør der folket selv skal få bestemme om man skal fortsette som en del av Sudan, eller opprette en egen stat. Det andre viktige punktet var forholdet mellom stat og religion. Nord skal få velge om de fortsatt vil ha islamsk sharialovgivning som nå. Men sør skal ikke være underlagt islamsk lov, forteller Aschjem.

Men oljen, da? Men fortsatt gjenstår viktige spørsmål som det forhandles om i fire uker fra 12. august. Man skal bli enige om fordeling av de enorme naturressursene, inkludert oljen i sør. Det skal forhandles om hva slags struktur en framtidig sudansk stat skal ha, hvilken form og makt en sentral regjering skal ha. Det tredje viktige punktet blir spørsmålet om en landsomfattende våpenhvile.
- Har den vellykkede våpenhvilen i Nubaområdet bidratt til atmosfæren som skapte gjennombrudd så langt?
- Den har i hvert fall skapt presedens for internasjonal overvåking. Det er klart at leksa som er lært i Nuba, vil få betydning for diskusjonene om en våpenhvile. Og her har JMCs leder, general Jan Erik Wilhelmsen blitt spurt om å bidra, og har sagt ja til det, svarer Aschjem.

Opptrapping. Norge har siden Hilde Frafjord Johnsons første periode som utviklingsminister trappet opp sitt Sudan-arbeid kraftig, både med humanitær hjelp og bidrag til våpenhvile- og fredsprosessene.
- Jeg vil si Norge har spilt en veldig viktig funksjon i «troikaen» USA-Storbritannia-Norge. Britenes kolonifortid og deres politikk da er jo blitt en del av problemet. Amerikanerne kjører på sin agenda mot internasjonal terrorisme. Vi har ingen politisk agenda utover det å få fred i Sudan, kommenterer Aschjem, som regner med at Norge vil trå til med store summer og stor innsats den dagen det blir en fredsavtale.
At man har kommet så langt som man har gjort, skyldes intrikat politisk spill i USA og innad i Sudan selv. USA har vaklet mellom å være aktive i forhold til Sudan, eller å ikke gi noen form for bistand til et land som de betrakter som terroristvennlig. Kanskje på grunn av koalisjonen mellom den kristne og sorte grupperingene i Kongressen, falt valget på det første.