Ett år med pandemi har rammet flyktninger hardt

- For de fattigste og mest sårbare i verden kan det være katastrofalt å miste den lille inntekten de måtte ha. For de som er avhengige av daglig inntekt blir det umiddelbart vanskelig å sette mat på bordet, sier Ole Solvang, direktør for partnerskap og policy i Flyktninghjelpen.

I går var det ett år siden 11. mars 2020 da Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte at utbruddet av koronaviruset var en pandemi.

For ett år siden fryktet mange en ukontrollert spredning av viruset i tett flyktningleirer og boområder der flyktninger bor tett. Høye dødstall og kollaps i helsetjenester kunne bli utfallet.

Det har heldigvis ikke skjedd. FNs høykommissær for flyktninger oppgir 49 000 registrerte sykdomstilfeller og i underkant av 500 dødsfall som følge av covid-19 blant flyktninger og internt fordrevne, ifølge tall publisert i forrige måned.

Det er lite sammenlignet med de samlede tallene på 188 millioner sykdomstilfeller og 2,6 millioner døde som følge av pandemien.

Samtidig har pandemien rammet flyktninger på en annen måte som få så for seg for ett år siden, nemlig gjennom at mange har mistet levebrødet. Flertallet av verdens flyktninger og internt fordrevne oppholder seg i lav- og mellominntektstland, og mange steder er livsgrunnlaget for de fattigste truet i takt med omfattende nedstengninger og økonomisk nedgang som følge av viruset.

Økonomisk krise rammer flyktninger

Afghanske flyktninger i Iran er blant de som har fått det mye vanskeligere under pandemien. Iran har tatt imot afghanske flyktninger helt siden 1979. I dag er det mer enn tre millioner afghanere i landet, selv om brorparten av dem mangler offisiell status som flyktninger.

Mange er avhengige av jobber i den uformelle delen av økonomien for å greie seg. De økonomiske forholdene er vanskelige og blir stadig verre, beskriver Flyktninghjelpens landdirektør i Iran, Filip Lozinski, i en epost til Bistandsaktuelt.

- Mange har mistet jobbene sine, ofte som dagarbeidere i den uformelle økonomien, sier Lozinski.

Som i mange andre land er det flere faktorer enn koronapandemien alene som ligger bak forverringen i levekårene. I Iran er det særlig pågående økonomiske sanksjoner fra USA som også har bidratt til landets økonomiske krise.

Sliter for å betale mat og et sted å bo

Både vanlige iranere og afghanske flyktninger rammes. Flyktningene kan ofte risikere å komme bak i jobbkøen, avhengig av hvilken rettslig status de har. Noen har ikke rett på formelle jobber.

Noen får hjelp gjennom blant annet kontantbistand fra humanitære aktører som Flyktninghjelpen og Verdens matvareprogram. Andre faller utenfor alle sosiale sikkerhetsnett.

- Flyktninghjelpens estimat sier at mer enn 90 prosent av afghanerne som har deltatt i vår kartlegging har vært nødt til å selge gjenstander husholdningen eier, og mer enn 80 prosent har vært nødt til å låne penger for å skaffe mat til familien. Mer enn 30 prosent har opparbeidet seg et etterslep av ubetalt husleie og står i fare for å bli kastet ut, mens 25 prosent har vært nødt til å ta barna ut av skolen, sier Lozinski.

Samtidig gir Iran alle som oppholder seg i landet, afghanere inkludert, tilgang på koronarelatert helsetilbud - selv om kapasiteten er begrenset. Iranske myndigheter har også nylig signalisert at alle, også de som oppholder seg udokumentert i landet, skal bli inkludert i vaksineringsprogrammet for covid-19.

Flere land i krise

Bangladesh og Libanon er to andre land som har tatt imot et stort antall flyktninger fra naboland, og som samtidig har opplev kraftig økonomisk tilbakegang under pandemien. Colombia, som både har mange internt fordrevne, og har tatt imot et stort antall flyktninger fra nabolandet Venezuela, er også hardt rammet økonomisk av pandemien.

I en undersøkelse fra september i fjor gjennomført av Flyktninghjelpen blant mennesker på flukt i 14 land kom det fram at 8 av 10 sa at de hadde fått redusert inntekt som følge av pandemien. 7 av 10 hadde problemer med å betale husleie og en tilsvarende andel var tvunget til å kutte ned på antall måltider per dag for å få pengene til å strekke til.

2020 var preget av at rike land iverksatte omfattende krisepakker for stimulere egen økonomi og hjelpe de som mistet jobb og inntekt som følge av koronatiltak. Ingen tilsvarende krisepakker har kommet flyktninger og internt fordrevne i lav- og mellominntektsland til gode.

- Vil merke effektene lenge

- De mest sårbare kommer til føle effektene i mange år framover, sier Ole Solvang i Flyktninghjelpen til Bistandsaktuelt.

Han sier at organisasjonen ikke er motstander av å gjennomføre nødvendige tiltak for å hindre smittespredning. Men legger til at de som nå er hardest rammet av de økonomiske utslagene av pandemien må få hjelp til å komme seg på beina igjen.

Organisasjonen peker også på at stengte grenser som følge av pandemien kan bety at mennesker med behov for beskyttelse ikke får det. Mange land gir ikke unntak for asylsøkere når grensevernet er strammet til.