Flyktninger «spiser» bistand

Siden begynnelsen av 1990-tallet har OECD godkjent at en del av pengene som brukes til mottak av flyktninger, kan defineres som offisiell bistand (ODA). Inkludert er utgifter som transport til mottakerlandet, mat, bolig og språkopplæring de første tolv månedene. Denne posten ble først tatt i bruk i 1992, men helt siden starten har det vært en svært omstridt praksis.
I Norge har de frivillige organisasjonene, men også i perioder opposisjonen på Stortinget, vært svært kritisk til at bistandspenger skulle gå til norske flyktningmottak. Frykten har vært at dette ville gå på bekostning av bistand til utviklingsland. Det er særlig under de to siste regjeringer at flyktninger i Norge har «spist» stadig mer av det norske bistandsbudsjettet. I bistandsbudsjettet for 2001 er det øremerket 827 millioner kroner til disse formålene.

Noen vil fjerne. I DAC-sammenheng har noen giverland tatt til orde for at slike utgifter ikke skal budsjettføres under posten bistand til flyktninger, men som en egen hovedpost. Noen land har ønsket at man skal utvide ordningen, mens andre igjen ønsker å få den helt fjernet som ODA-bistand.
- Giverlandene er ikke kommet fram til noe kompromiss ennå, men rapporten skal diskuteres på et arbeidsmøte i juni i statistikk-gruppa. De vil komme med forslag som så skal tilbake til de enkelte landene. Dette er en lang prosess, sier Yasmin Ahmad i DAC-sekretariatet til Bistandsaktuelt.

Nødvendig med samme praksis. DAC-sekretariatet har hele tiden gjort små endringer for å komme medlemslandene i møte. I dag aksepteres for eksempel utgifter til flyktninger som flykter fra borgerkrig eller et svært urolig område.
Rapporten er laget fordi man ser nødvendigheten av mer enhetlige og sammenlignbare tall. I dag er det flere land som ikke inkluderer flyktningutgiftene i den ODA-godkjente bistanden (Belgia, EU, Hellas, Italia, Luxembourg, New Zealand, Portugal, Spania og Storbritannia). Følgende land inkluderer utgifter til flyktninger i eget land på bistandsbudsjettet: Australia, Østerrike, Canada, Danmark, Tyskland, Finland, Frankrike, Irland, Japan, Norge, Nederland, Sverige, Sveits og USA.

Steg kraftig i -99. Blant de sistnevnte landene er det likevel svært ulik rapporteringspraksis. Danmark, Finland, Frankrike, Norge, Sverige og USA rapporterer utgifter til både flyktninger og asylsøkere, noen land bare fører utgifter til asylsøkere, mens andre igjen bare til flyktninger.
Flere momenter gjør det vanskelig å finne sammenlignbare tall mellom DAC-landene. De ulike landene tar imot et ulikt antall flyktninger og asylsøkere. Levekostnadene er relativt lave i et land som USA sammenlignet med de skandinaviske landene. Prosentandel av det totale bistandsbudsjettet varierer stort, og DAC-rapporten viser til at utgiftene i Tyskland, Østerrike, Finland og Norge steg kraftig i 1999 på grunn av flyktninger fra Kosovo til disse landene.

Ikke utviklingshjelp. Storbritannia er prinsipielt sterkt kritisk til at utgifter til flyktninger i eget land bokføres som utviklingshjelp. Labour-regjeringen mener at dette reduserer troverdigheten av utviklingshjelpen, og ønsker at posten skal forsvinne eller at den godkjente tidsperioden (i dag 12 måneder) blir kortere. Tyskland ønsker derimot at en større del av flyktningutgiftene kan føres som ODA-bistand, selv om de i dag har en restriktiv bruk. De har i løpet av 90-tallet tatt imot 43-79 prosent av alle asylsøkere til EU, og 59 prosent av flyktningene fra Bosnia til EU bor fortsatt i Tyskland.

Tre alternativer. Rapporten legger fram tre alternativer: status quo, å inkludere alle flyktningutgifter eller bare å inkludere noen utgifter.
Dersom det første alternativet velges, er man like langt, ifølge rapporten. Selv om halvparten av landene ikke ønsker endrede rutiner, vil det fortsatt være vanskelig å lage en enhetlig og sammenlignbar statistikk. I dag tolkes DAC-reglene svært forskjellig, der landene verken bruker samme definisjon på hva som er en flyktning eller hvilke utgifter som skal bokføres.

Politisk kontroversielt. I det andre alternativet vil bistandsandelen av brutto nasjonal inntekt (BNI) øke voldsomt. Da vil landene kunne inkludere alle utgifter til flyktninger i eget land - for alle typer flyktninger så lenge de blir i landet. Rapporten viser at dette er et politisk kontroversielt forslag. Flere utviklingsland og frivillige organisasjoner mener at dette ville bety mindre bistand, og rapporten viser til at dette er alvorlig siden man er inne i en periode der pengesummen til langsiktig utviklingshjelp reduseres eller står på stedet hvil.
Forskerne bak rapporten forkaster disse to alternativene, og mener det tredje, der noen spesifiserte utgifter inkluderes, er det beste.

- Liten interesse for lik praksis
Avdelingsdirektør Kjetil Paulsen i Utenriksdepartementet mener det ville være «ideelt» om alle land ble enig om en felles praksis.
- Men jeg har liten tro på at det vil skje, det vil kreve fryktelig mye og på møtet der rapporten ble diskutert virket det ikke som om det var noen stor entusiasme for dette, sier Paulsen. Norge har ennå ikke tatt stilling til de ulike alternative rapporten fremholder.
- Denne rapporten er ikke blitt realitetsbehandlet i Norge, fordi man anså den å være så uklar og dårlig, ja nesten ubegripelig, sier Paulsen. På DAC-møtet ble alle land enig om å sende rapporten tilbake til DAC-sekretariatet for å få laget en ny rapport.